Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, vil vise til Prop. 106 L (2012–2013) Endringer i barnevernloven, hvor denne proposisjonen omtaler mange av de spørsmålene som blir reist i representantforslaget. Komiteen vil videre vise til at regjeringen i proposisjonen blant annet foreslår å styrke barns rettssikkerhet og medvirkning i barnevernet. Videre inneholder proposisjonen en meldingsdel med egne kapitler om fosterhjem og institusjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil utover det som fremkommer i Prop. 106 L (2012–2013) vise til statsrådens svarbrev til komiteen og støtter regjeringen i vurderingen av representantforslaget.

Komiteen viser videre til Innst. 395 L (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at 153 plasseringsklare barn hadde ventet mer enn seks uker på fosterhjem pr. 31. desember 2012. Disse medlemmer viser videre til Prop. 106 L (2012–2013) Endringer i barnevernloven hvor regjeringen skriver:

«Rapportene fra evalueringen av forvaltningsreformen i barnevernet av 2004 viser at ventetiden for å få fosterhjem har økt.»

Det vises videre til at det i proposisjonen sies at departementet har som mål:

« ... å ha nok fosterhjem med en kvalitet som den grunnleggende trygghet, stabilitet, omsorg og utvikling som barnet har behov for.»

Disse medlemmer viser til at barnehageutbyggingen hvor man ikke bare satte mål om full dekning, men også ga klare tidsfrister for når målet skulle nås. Dette var et ambisiøst mål som krevde milliardinvesteringer og et aktivt samarbeid med kommuner over hele landet. Disse medlemmer finner det bemerkelsesverdig at regjeringen ikke synes å være villig til å forplikte seg i like stor grad til å skaffe et relativt sett lite antall utsatte barn et hjem som de var til å gi alle barn en barnehageplass.

Disse medlemmer etterlyser en forpliktende plan med tidsfrist for å sikre alle barnevernsbarn et hjem.

Disse medlemmer mener det er helt uholdbart og uakseptabelt at barn over tid står i kø og venter på å få plass i et fosterhjem. Dette medlem fremmer derfor forslag om en handlingsplan for full fosterhjemsdekning innen 2015. En slik handlingsplan bør blant annet inneholde følgende elementer:

• 1. Tung satsing på rekrutteringskampanjer.

• 2. Sørge for å utnytte ideelle aktørers bidrag til rekruttering og drift av fosterhjem.

• 3. Økt vekt på institusjonens betydning for barn med særlige utfordringer.

• 4. Økt bruk av familieråd i barnevernet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan for full fosterhjemsdekning innen 2015.»

Disse medlemmer viser til at barn har et grunnleggende behov for stabilitet. Disse medlemmer viser til at mange barn som er under omsorg av barnevernet ikke tilbys stabilitet og tilknytning. En av de store utfordringene barnevernet står overfor, er det store antallet flyttinger av barnevernsbarn.

Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at det heller ikke finnes statistikk som gir et riktig bilde av antall flyttinger av barnevernsbarn. Disse medlemmer mener det er behov for en stabilitetsreform i barnevernet og at følgende elementer må være sentrale i en stabilitetsreform:

• 1. Bedre oppfølging av fosterhjem, for å forebygge brudd.

• 2. Mer bruk av institusjoner for barna med mest krevende behov.

• 3. Institusjoner og fosterhjem må knyttes tettere sammen.

• 4. Økt bruk av familieråd og barnets slekt/storfamilie som fosterhjem.

• 5. Kritisk vurdering av kriteriene for flytting fra ett fosterhjem til et annet.

• 6. Vurdering av ankemulighetene for biologiske foreldre etter omsorgovertakelse.

• 7. Tilbud om samlivskurs for fosterforeldre.

• 8. Lytte til barn: Det er viktig at barns rett til å bli hørt respekteres.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en stabilitetsreform i barnevernet.»

«Stortinget ber regjeringen utvikle presis registrering og fullverdig oversikt over omfanget av flyttinger av barn som er under barnevernets omsorg.»