Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen påse at nær slekt alltid vurderes som fosterfamilie før barn plasseres hos fremmede.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen åpne for at flere barnevernsaktører kan rekruttere fosterforeldre, og at støtteapparatet rundt fosterfamiliene kan styrkes.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen vurdere å igangsette en offentlig utredning av fosterhjemsomsorgen.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen på nytt vurdere balansen mellom institusjons- og fosterhjemstilbudet.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen gjennomføre de nødvendige tiltak for at barnevernets samarbeid med familievernkontorene styrkes.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen bidra til at det etableres et tettere samarbeid mellom barnevern, barnehage, skole, politi og arbeids- og velferdsetaten (Nav), for å unngå at barn og unge blir kasteballer mellom offentlige etater.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kommuner er tilknyttet en barnevernsvakt.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen styrke informasjonsarbeidet for at kompetanse om kultursensitivitet i barnevernet gjøres tilgjengelig for, og benyttes av alle barnevernstjenester.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen innføre godkjenningsordninger for institusjoner med kvalitetskriterier, samt sikre full åpenhet om barneverntilbudets innhold, kvalitet og pris.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen gi kommunene rett til fritt å velge barnevernstiltak etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem som leverer tiltaket.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen legge til rette for et mangfold av barnevernstilbud ved å sikre stabile og gode rammevilkår også for private tilbud, samt styrke kvalitetskontrollen ved alle barnevernsinstitusjoner.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen iverksette en utredning om utforming og innføring av en Internett-basert tjenesteportal med det formål å gi oversikt og et sammenligningsgrunnlag mellom tilbudene, slik at det i større grad blir mulig å velge det beste tilbudet til det enkelte barn/den enkelte ungdom som skal plasseres utenfor hjemmet, øke kvaliteten på det samlede tilbudet samt bidra til full likebehandling mellom offentlige og private aktører.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen skille fagdirektoratsoppgavene i det statlige barnevernsarbeidet fra det statlige ansvaret for institusjonsbarnevernet.

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen legge større vekt på barn og unges behov for stabile omsorgspersoner i utarbeidelsen av turnusordninger for offentlige barnevernsansatte.

Forslag 15

Stortinget ber regjeringen bidra til at det etableres et bedre og mer forpliktende samarbeid mellom barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien.

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å sørge for at alle barn under barnevernets omsorg får oppfylt retten til individuell opplæring.

Forslag 17

Stortinget ber regjeringen opprette en uavhengig lavterskel klageordning for barn og pårørende for å ivareta deres rettssikkerhet.

Forslag 18

Stortinget ber regjeringen styrke samordningen og oppfølgingen av ettervernet for ungdom i barnevernet.

Forslag 19

Stortinget ber regjeringen sikre at alle barnevernstjenester har en forsvarlig bemanning.

Forslag 20

Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere like regler for godtgjørelse av fosterforeldre i alle kommuner.

Forslag 21

Stortinget ber regjeringen om å avsette midler til forskning som utvikler kunnskap rettet mot å forebygge og avdekke overgrep og omsorgssvikt i offentlig omsorg.

Forslag 22

Stortinget ber regjeringen gi de kommunene som har nødvendig kompetanse et helhetlig faglig og økonomisk ansvar for barnevernstjenesten.

Forslag 23

Stortinget ber regjeringen vurdere å sette ned et rettssikkerhetsutvalg for barnevernet.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 24

Stortinget ber regjeringen sikre at kunnskap om tiltak i barnevernet gjøres tilgjengelige for alle på et egnet nettsted.

Forslag 25

I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endringer:

§ 4-16 skal lyde:

§ 4-16 Oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse

Barneverntjenesten har etter omsorgsovertakelsen et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, herunder et ansvar for å følge utviklingen til barnet og foreldrene. Barneverntjenesten skal der hensynet til barnet ikke taler imot det, legge til rette for samvær med søsken og øvrig nær familie. Barneverntjenesten skal kort tid etter omsorgsovertakelsen kontakte foreldrene med tilbud om veiledning og oppfølging. Dersom foreldrene ønsker det, skal barneverntjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser.

Forslag 26

I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endringer:

§ 5-7 annet og tredje ledd skal lyde:

Finner fylkesmannen at institusjonen eller senteret drives uforsvarlig, kan fylkesmannen gi pålegg om å rette på forholdet, eller ilegge dagbøter. Pålegget kan gis til institusjonens leder eller institusjonens eier.

Ved gjentatte brudd på fylkesmannens pålegg og vedvarende uforsvarlig drift kan Barne-, ungdoms- og familieetaten trekke tilbake sin godkjenning av institusjonen eller senteret.

§ 5-7 nåværende tredje ledd blir fjerde ledd.

Forslag 27

Stortinget ber regjeringen lovfeste retten til støtteperson for foreldre som mister omsorgen permanent eller midlertidig.

Forslag 28

Stortinget ber regjeringen sikre at ungdom under barnevernet sikres rett til ettervern fram til de er 23 år.

Forslag 29

Stortinget ber regjeringen vurdere å overføre de utøvende barnevernsoppgavene til kommunene, og legge kontroll-, støtte- og finansieringsoppgavene til staten.

Forslag 30

I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endringer:

§ 2-2 skal lyde:

§ 2-2 Statlige barnevernmyndigheters organisatoriske inndeling

De statlige barnevernmyndighetene består av departementet, Barne-, ungdoms- og familieetaten og fylkesmennene. De statlige barnevernmyndighetene ledes av departementet.

Barne-, ungdoms- og familieetaten er inndelt i sentralt og lokalt nivå. Etatens sentrale nivå leder etatens virksomhet.

§ 5-8 første ledd skal lyde:

Private og kommunale institusjoner og private og kommunale sentre for foreldre og barn kan bare benyttes for barn som omfattes av loven dersom institusjonen eller senteret er godkjent av Barne-, ungdoms- og familieetaten. Institusjonen eller senteret kan bare godkjennes dersom det drives i samsvar med denne loven og de forskrifter som gjelder for den, og ellers drives på en forsvarlig måte. Avgjørelser om godkjenning etter denne loven er enkeltvedtak og kan påklages til fylkesmannen. Departementet kan gi nærmere forskrifter om godkjenningsordningen, herunder om vilkår for godkjenning, og om klageordningen.

§ 8-2 skal lyde:

§ 8-2 Barne-, ungdoms- og familieetatens ansvar

Barne-, ungdoms- og familieetaten skal yte tjenester etter denne loven til alle som oppholder seg i riket.

§ 9-6 oppheves.

Forslag 31

Stortinget ber regjeringen gjennomgå lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester og fremme et helhetlig lovforslag hvor regionalt nivå i Barne-, ungdoms- og familieetaten foreslås avviklet.

Forslag 32

Stortinget ber regjeringen foreslå de nødvendige lovendringer for å legge ned fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, og overføre disse nemndenes oppgaver til de ordinære domstolene.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 33

Stortinget ber regjeringen vurdere å lovfeste tilbud om sentre for foreldre og barn.