Det vises til brev fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe
datert 04.04.13.
Hvordan måler statlige
virksomheter språkkunnskapene til ansatte som ikke har norsk som morsmål?
Det er den enkelte virksomhet som har ansvaret for
å rekruttere medarbeidere og sikre at disse har tilfredsstillende
norskkunnskaper. Det er viktig at virksomhetene vurderer kravene
til norskkunnskaper med utgangspunkt i virksomhetens behov. Språkferdigheter
vurderes som en del av totalvurderingen ved ansettelser, hvor bl.a.
intervju, ulike tester og referanseinnhenting er av stor betydning.
Departementet har ingen samlet oversikt over hvordan ulike statlige virksomheter
vurderer nivået på norskkunnskaper hos den enkelte medarbeider.
Synes statsråden at det
er akseptabelt at personell som ikke behersker norsk på en tilfredsstillende
måte, ansettes til å utføre tjenester som omfattes av tett bruker-
og pårørendekontakt, som for eksempel i kommunesektoren?
Jeg mener det er en forutsetning ved enhver ansettelse
at den som ansettes har gode nok norskkunnskaper til å utføre arbeidet
sitt på en god måte.
Kan statsråden gjøre rede
for hva som regnes som tilstrekkelige språkferdigheter og hvordan måler
man dette i offentlig pleie- og omsorgstjeneste?
Språkferdigheter i offentlig pleie- og omsorgstjeneste
vurderes som en del av totalvurderingen ved ansettelser, men det
er ingen målinger utover dette. Helse- og omsorgsdepartementet har
utarbeidet veilederen «Gode rutiner – gode tilsettinger, Veileder
for arbeidsgivere i helsetjenesten ved tilsetting av helsepersonell». Her
presiseres det at arbeidsgiver alltid bør foreta intervju og innhente
referanser for å sikre at den som tilsettes har tilstrekkelige norskkunnskaper
for stillingen. Helsedirektoratet vil revidere veilederen når det
er behov for endringer.