Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at formålet med Statens naturoppsyn (SNO) er å ivareta nasjonale miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet. SNO må følgelig utøve et tilsyn både med naturen selv og menneskelig adferd i naturen. Det blir et helhetlig tilsyn.

Flertallet har merket seg at det nå foreslås endringer i naturoppsynsloven, som innebærer en opprydning i hvilke lover naturoppsynet skal føre kontroll med og en presisering av hjemmelsgrunnlaget for oppsynets kontrollvirksomhet.

Flertallet mener det er riktig at lov om fritids- og småbåter, § 40, innlemmes i listen over bestemmelser som naturoppsynet skal føre kontroll med.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar J. Grimstad og Henning Skumsvoll, og frå Høgre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, meiner at hovudoppgåva for eit sivilt statleg naturoppsyn bør vere haldningsskapande verksemd, miljøovervaking og kontrollfunksjon. Å følgje opp konkrete mistankar om alvorlege tilfelle av miljøkriminalitet er etter desse medlemene si oppfatning ei oppgåve for det ordinære politiet.

Komiteen mener også at det er nødvendig med en opprydding i hva som er SNOs fullmakter, og at det blir en felles regulering av fullmaktene i naturoppsynsloven.

Komiteen mener også det er viktig med en god rolleavklaring og forståelse av SNOs oppgaver i forhold til politiets oppgaver.

Komiteen peker på at oppsynet i svært begrenset grad skal ha anledning til å sette fysisk makt bak sine pålegg, og mener at det derfor er riktig at unnlatelse av å etterkomme pålegg om medvirkning til kontroll, gjøres straffbart.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Høgre er kritiske til framlegga i proposisjonen, og meiner at Statens naturoppsyn med framlegget til ny § 3 i naturoppsynslova får fullmakter som langt på veg går inn i det som er politiet sine oppgåver. Desse medlemene meiner at ein i staden for å lovfeste ein trend der naturoppsynet i aukande grad har gått inn i politioppgåver, bør avgrense Statens naturoppsyn sine oppgåver i høve til dagens praksis til det som etter desse medlemene si meining bør vere oppsynet sine hovudoppgåver.

Desse medlemene peikar mellom anna på at adgang til å stanse personar, kjøretøy og fartøy er ein rett som bør ligge til politiet. Desse medlemene peikar på at også Politidirektoratet i si høringsfråsegn var skeptisk til at Statens naturoppsyn skulle få denne fullmakta, og peikar på at dette nærmar seg det politiet definerer som vegsperring og bruk av tvangsmiddel. Politidirektoratet peikar på at stans ved hjelp av fysiske stengsler kan eskalere og vere farleg både for oppsynspersonell og den som blir forsøkt stansa. Eit slikt tiltak krev kunnskap og trening.

Desse medlemene er også kritiske til å føye lov om fritids- og småbåtar § 40 til lista i naturoppsynslova § 2 over bestemmingar som naturoppsynet skal føre kontroll med. Desse medlemene meiner at oppsynet med at småbåttrafikk, herunder vannscooterar, føregår på ein forsvarlig måte må være ei politioppgåve.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

I lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn gjøres følgende endringer:

Ǥ 2 skal lyde:

§ 2 Oppsynets oppgaver

Oppsynet skal føre kontroll med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av

• 1. lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet,

• 2. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven), og eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77,

• 3. lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag,

• 4. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner,

• 5. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet,

• 6. lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v.,

• 7. lov 5. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven), blir overholdt. Det samme gjelder lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall, så langt departementet bestemmer.

Departementet kan gi forskrift om at oppsynet skal føre kontroll med overholdelsen av bestemmelser gitt i medhold av plan- og bygningsloven så langt disse er gitt for å gjennomføre naturmangfoldloven kapittel VI (utvalgte naturtyper).

Oppsynet kan drive veiledning og informasjon, samtidig som det kan drive skjøtsel, registrering og dokumentasjon.

Departementet kan pålegge oppsynet andre oppgaver.

På Finnmarkseiendommens grunn skal oppsynet føre den ytterligere kontroll som departementet og Finnmarkseiendommen avtaler.»

Desse medlemene går imot forslaget til ny § 3 i proposisjonen.