Lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn (naturoppsynsloven) er den første helhetlige lovgivning om tilsyn og kontroll med den del av miljøforvaltningens lovgivning som er knyttet til bærekraftig bruk og vern av naturmangfold og utmark. Loven la grunnlaget for opprettelsen av Statens naturoppsyn (SNO) som tilsynsmyndighet. Miljøverndepartementet foreslår i proposisjonen endringer i naturoppsynsloven, som innebærer en opprydning i hvilke lover naturoppsynet skal føre kontroll med og en presisering av hjemmelsgrunnlaget for oppsynets kontrollvirksomhet.

Formålet med Statens naturoppsyn er å ivareta nasjonale miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet. Loven retter seg følgelig både mot naturen selv og mot menneskelig adferd i naturen. Mye tilsyn i form av naturoppsyn utføres som et såkalt helhetlig oppsyn, der oppsynet retter seg både mot naturtilstanden og mot overholdelse av regelverk innenfor oppsynets ansvarsområde.

SNO er organisert som en egen tilsynsvirksomhet i Direktoratet for naturforvaltning (DN), og ivaretar alle spørsmål om naturoppsyn på direktoratsnivå. Oppsynets oppgaver omfatter kriminalitetsforebygging, tilsyn og kontroll, veiledning og informasjon, skjøtsel og tilrettelegging samt registrering og dokumentasjon. Oppsynet er videre gitt oppgaver innenfor rovviltforvaltning. SNO kjøper også oppsynstjenester fra blant annet Skjærgårdstjenesten, Statskog fjelltjenesten og fjellstyrenes og bygdeallmenningenes oppsyn.

Naturoppsynsloven § 2 pålegger oppsynet å føre kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av friluftsloven, naturmangfoldloven, motorferdselloven, kulturminneloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskloven og markaloven blir overholdt. Dette gjelder også forurensningsloven så langt departementet bestemmer. Miljøverndepartementet kan gi forskrift om at oppsynet skal føre kontroll med overholdelse av bestemmelser gitt i medhold av plan- og bygningsloven vedrørende utvalgte naturtyper. Slik forskrift er ikke gitt.

Det foreslås at lov om fritids- og småbåter § 40 føyes til listen i naturoppsynsloven § 2 over bestemmelser som naturoppsynet skal føre kontroll med.

Departementet mener at oppsynet bør ha plikt til å føre kontroll med at reglene i § 2 blir overholdt. Når det gjelder oppsynets øvrige oppgaver, foreslår departementet at oppsynet skal ha rett, men ikke plikt til å utføre disse. Departementet mener at det er behov for en klargjøring og presisering av naturoppsynets fullmakter.

Det vises til at naturoppsynets kontrollfullmakter ikke direkte fremgår av dagens lov, men følger implisitt av de oppgaver oppsynet er pålagt samt av enkelte særlover. Det foreslås en felles regulering av naturoppsynets kontrollfullmakter i naturoppsynsloven. Statens naturoppsyn er en organisatorisk avgrenset virksomhet som fører kontroll med en rekke regelverk og som også utfører flere andre oppgaver. I og med at de øvrige rammene for oppsynets virksomhet fremgår av naturoppsynsloven, mener departementet at også oppsynets kontrollfullmakter bør fremgå av denne loven.

Ved utforming av oppsynets kontrollfullmakter, legges det til grunn at naturoppsynet og politiet dels har overlappende oppgaver, samtidig som de har ulike roller og dermed ulike virkemidler. Oppsynets virkemidler skal angis med utgangspunkt i rolleforståelsen og etter en avveining av muliggjøring av en effektiv kontroll, hensynet til forholdsmessighet og kompetanse.

Departementet foreslår at oppsynet gis fullmakt til å stanse personer, kjøretøy og fartøy, kreve fremlagt tillatelser, dispensasjoner mv. som er påkrevet etter de lover oppsynet fører kontroll med.

Det foreslås at det skal være straffbart å ikke etterkomme pålegg om å stanse, fremlegge tillatelser mv. som er pliktig å medbringe, gi opplysninger og navn, fødselsdato, registrert adresse og nåværende bosted, gi opplysninger av betydning for om reglene i § 2 er overholdt, gi adgang til private veier og innmark (ved mistanke om overtredelse), med unntak av hustomt og gårdsplass og fjerne person/kjøretøy/fartøy/gjenstander for å stanse pågående ulovlig adferd. Disse påleggene er vesentlige for oppsynets kontrollvirksomhet og avverging av miljøkriminalitet.

Departementet mener straffebestemmelsen i naturoppsynsloven, som bestemmelsen i naturmangfoldloven og lakse- og innlandsfiskloven, skal ramme både forsettlige og uaktsomme overtredelser. Straffbarhet også for uaktsomme overtredelser, anses nødvendig av hensyn til effektiv håndheving. Det foreslås at strafferammen blir den samme som for overtredelse av straffeloven og politiloven, som er bøter eller fengsel i inntil 3 måneder.