Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven). Endringene gjelder § 4-2 om utenlandskonsesjon, § 3-1 annet ledd om konsesjon på elektriske anlegg og § 5-6 om forhandlingsplikt for fjernvarmekonsesjonærer.

Departementet foreslår endringer i energiloven § 4-2 for å bringe bestemmelsen i samsvar med EØS-rettens krav. Det er fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) reist spørsmål om bestemmelsen om konsesjon for utenlandshandel er forenlig med EØS-avtalen, blant annet med henvisning til uklarhet rundt kriteriene for å få konsesjon og behandlingen av konsesjonssaker etter § 4-2 (utenlandskonsesjon) og § 3-1 (anleggskonsesjon).

Det vises til at et sentralt formål med utenlandskonsesjonsordningen er å legge til rette for en mest mulig effektiv og sikker kraftutveksling mellom Norge og utlandet, som skal ivareta allmenne samfunnsinteresser som forsyningssikkerhet, miljø og ressursforvaltning. Det foreslås endringer som skal klargjøre hva som er konsesjonspliktig, hvilke kriterier som skal legges til grunn for vurderingen av om utenlandskonsesjon skal gis, og hva som reguleres i henholdsvis anleggs- og utenlandskonsesjonene.

Det foreslås samtidig å lovfeste at utenlandskonsesjon bare kan gis til den systemansvarlige eller et foretak hvor den systemansvarlige har bestemmende innflytelse.

Departementet viser til at Statnett SF og Nord Pool Spot har konsesjoner for utenlandshandel på sentralnettsnivå. Disse konsesjonærene driver ikke egen produksjon eller salg av elektrisk energi, men sørger for nødvendig infrastruktur for fysisk kraftutveksling og markedsadgang for omsetning av energi. Dette inkluderer kraftutveksling mot utlandet. Slik kraftmarkedet fungerer i dag, er derfor ordlyden «utførsel og innførsel» ingen nøyaktig angivelse av hva som i praksis anses som konsesjonspliktig virksomhet. Konsesjonsplikten omfatter fysisk utførsel og innførsel av elektrisk energi, men ikke finansiell handel, jf. Ot.prp. nr. 56 (2000–2001).

Departementet mener det bør fremgå av bestemmelsen at den konsesjonspliktige virksomheten er begrenset til fysisk kraftutveksling i form av å etablere (eie eller drive) infrastruktur for kraftutveksling med utlandet. I et system som det nordiske, der kapasiteten i nettet gjøres tilgjengelig for aktørene gjennom implisitte auksjoner, er det Statnett SF som besørger fysisk utveksling. Lovteksten bør gjøre det tydeligere at det er forhold ved selve infrastrukturen og tilrettelegging for effektiv krafthandel som skal vurderes. Tilrettelegging for krafthandel som forestås av Nord Pool Spot, vil ikke lenger være konsesjonspliktig etter § 4-2. Vilkårene for krafthandel på organisert markedsplass, herunder handel med utlandet, bør fastsettes i konsesjon etter energiloven § 4-5.

Det foreslås å fastsette vilkår for handel på utenlandsforbindelser – i tråd med de krav som følger av grensehandelsforordningen og dens vedlegg. Bestemmelsen gir hjemmel for ytterligere vilkår dersom det er påkrevet av allmenne hensyn. Slike vilkår kan være en tidsbegrensning av når konsesjonen må benyttes eller restriksjoner på bruk av forbindelsen i perioder dersom det er påkrevet av hensyn til drifts- eller forsyningssikkerhet. Vilkårene må være i samsvar med lovens formål, stå i saklig sammenheng med de hensyn som inngår i vurderingen av om en konsesjon skal gis og for øvrig være objektive, transparente og ikke-diskriminerende.

Det foreslås innført et nytt krav om informasjon til departementet som gjør det mulig for departementet å ha samlet oversikt over planlagte prosjekter. Departementet kan kreve ytterligere informasjon for å gjøre en foreløpig vurdering av prosjektets forventede samfunnsøkonomiske lønnsomhet.

Det foreslås fastsatt en mulighet for forenklet konsesjonsvurdering for lokale utenlandsforbindelser. Med lokal forsyning siktes det til forbindelser på lavere nettnivå, eksempelvis tilhørende en områdekonsesjonær etter energiloven § 3-2. Her får ikke EUs regler som gjelder transmisjon anvendelse, og det kan være rasjonelt med en enklere behandling og forenklede vilkår i slike saker. Det foreslås heller ikke krav om at systemansvarlig eller foretak hvor den systemansvarlige har bestemmende innflytelse må eie slike forbindelser.

Paragraf 3-1 i energiloven fastsetter konsesjonsplikt for å bygge, eie og drive elektriske anlegg. Det finnes i dag en forskriftshjemmel til å fastsette hvor høy spenningen for et elektrisk anlegg skal være for at konsesjonsplikt inntrer. Som følge av endringsforslaget vil konsesjonsplikten også kunne knyttes til installert effekt i anlegget. Bakgrunnen for forslaget er at departementet ønsker å legge til rette for at mindre vindkraftverk, som i dag konsesjonsbehandles etter energiloven, kan behandles av kommunene etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Forslaget til forskriftshjemmel er likevel generelt utformet, og inneholder ingen begrensninger med hensyn til hvilke anlegg som kan omfattes av en effektgrense.

Departementet ønsker å legge til rette for effektiv utnyttelse av varmeressursene. Det foreslås derfor en forhandlingsplikt for fjernvarmekonsesjonærer som mottar en forespørsel om leveranse eller adgang til fjernvarmenettet fra tredjepart. Etter forslaget kan departementet megle mellom partene i tvister mellom konsesjonær og tredjepart som ønsker adgang eller å levere varme. Departementet understreker at forslaget ikke innebærer noen plikt for fjernvarmekonsesjonæren til å motta tredjepartsleveranser eller til å gi tredjepart adgang til fjernvarmeanlegget. Departementets myndighet etter bestemmelsen vil bli delegert til NVE.