Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Prop. 97 S (2012–2013) om utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet og anlegg og drift av Polarled utviklingsprosjekt og Kristin gasseksportprosjekt. Komiteen viser til at operatøren for Aasta Hansteen-feltet, Statoil Petroleum AS, på vegne av rettighetshaverne har innlevert plan for utbygging og drift. Rettighetshaverne er: Statoil Petroleum AS (75 pst.), OMV (Norge) AS (15pst.) og Conoco Phillips Skandinavia AS (10 pst.).
På vegne av rettighetshaverne har operatøren Statoil Petroleum AS levert inn plan for anlegg og drift av Polarled utviklingsprosjekt og Kristin gasseksportprosjekt. Rettighetshaverne er: Statoil Petroleum AS (50,3 pst.), Petoro AS (11,9 pst.), OMV (Norge) AS (9,1 pst.), AS Norske Shell (9,0 pst.), Total Norge E&P AS (5,1 pst.), RWE Dea Norge AS (4,8 pst.), Conoco Phillips Skandinavia AS (4,5 pst.) Edison International S.p.A. Norway Branch (2,4 pst.) og GDF Suez E&P Norge AS (0,5 pst.). Rettighetshaverne i Kristin gasseksport er Statoil Petroleum AS (53,4 pst.), Petoro AS (35,6 pst.) og GDF Suez E&P Norge AS (11,0 pst.).
Aasta Hansteen-feltet omfatter utbyggingen av de tre funnene Luva, Haklang og Snefrid Sør. Feltet ble påvist i 1997. Komiteen viser til at planlagt produksjonsstart er 3. kvartal 2017 og forventet produksjonsperiode er 9 år. Basert på dagens produksjonsprofil vil innfasing av nye gassfunn til Aasta Hansteen-feltet bli mulig fra 2020.
Komiteen har merket seg at rettighetshaverne har valgt en flytende produksjonsenhet av Spar-typen med innebygd kondensatlager, samt havbunnsløsning.
Komiteen har merket seg at de totale investeringene knyttet til Aasta Hansteen-utbyggingen er anslått av operatøren til å være 30,1 mrd. kroner, og at de årlige driftskostnadene eksklusive tariffer i gjennomsnitt er beregnet til 945 mill. 2012-kroner. Beregningene viser at utbyggingen har en forventet nåverdi før skatt på 11,1 mrd. 2012-kroner. Utbyggingens balansepris er 164 øre Sm3 gass.
Komiteen er kjent med at det i dag er et høyt aktivitetsnivå i petroleumssektoren. Dette har medført at rettighetshaverne har hatt et behov for å inngå kontraktsmessige forpliktelser før plan for utbygging og drift er godkjent.
Komiteen viser til petroleumsloven § 4-2, femte ledd, hvor det framgår at en ikke skal inngå vesentlige kontraktsmessige forpliktelser før plan for utbygging og drift er godkjent, med mindre Olje- og energidepartementet samtykker i det. I henhold til petroleumsloven § 4-2 har departementet adgang til å samtykke i at rettighetshaverne inngår vesentlige kontraktsmessige forpliktelser eller starter byggearbeider før PUD er godkjent. Stortinget innførte dette ved vedtakelsen av den nye petroleumsloven i 1996 (Ot.prp. nr. 43 (1995–1996)) som en tilpasning til endringer i prosjektgjennomføringsmodellen i næringen.
Komiteen understreker at inngåelse av slike kontrakter gjøres på rettighetshavernes risiko, og ikke binder opp myndighetenes behandling av plan for utbygging og drift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Olje- og energidepartementet har samtykket til at rettighetshaverne har inngått kontraktsmessige forpliktelser på totalt 19,5 mrd. 2012-kroner, og at eksponeringen frem til Stortingets endelige PUD-godkjenning er 1,3 mrd. kroner inkludert kanselleringskostnader.
Disse medlemmer legger til grunn at ordningen med denne type samtykker er noe som skal representere unntaket, ikke hovedregelen, og at store kanselleringskostnader kan bidra til å stille spørsmål ved Stortingets uavhengige vurderinger av utbyggingsprosjekter, siden staten gjennom petroleumsskattesystemet vil måtte ta en stor andel av disse kostnadene.
Komiteen viser til at det i plan for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet vises til at av en antatt investeringsramme på 30,1 mrd. 2012-kroner er norske leveranser i utbyggingsfasen estimert til å kunne utgjøre 44 pst. I driftsfasen er de norske leveransene anslått til 87 pst. av de samlede driftskostnadene.
Komiteen viser til at de nasjonale sysselsettingsvirkningene ifølge konsekvensutredningen er beregnet til 25 500 årsverk i perioden 2013–2026. I utbyggingsfasen er sysselsettingsvirkningene beregnet til vel 16 200 årsverk. I driftsfasen er sysselsettingsvirkningene nasjonalt beregnet til å være 820 årsverk.
Komiteen vil peke på at driftsorganisasjonen vil bli lagt til Harstad, helikoptertransporten vil foregå fra Brønnøysund og forsyningsbasen vil bli lokalisert i Sandnessjøen. Komiteen deler departementets vurdering av at dette vil bidra til å styrke det petroleumsrettede næringslivet på Helgelandskysten.
Komiteen viser til at kraft fra land skal vurderes ved utarbeidelse av plan for utbygging av drift. Operatøren har kommet til at kraft fra land på Aasta Hansteen-feltet blir for kostbart. Utbyggingen er dermed planlagt med egenprodusert kraft.
Komiteen viser til spørsmål fra energi- og miljøkomiteen til olje- og energiministeren om lønnsomheten i Aasta Hansteen, dersom Aasta Hansteen skal bære utgiftene ved Polarled alene.
Komiteen har merket seg at olje- og energiministeren i sitt svarbrev av 16. mai 2013 skriver at:
«Beregninger gjort av Oljedirektoratet viser for øvrig at Polarled også er lønnsomt selv uten Linnorm og Zidane, gitt at det påvises gass i forventede mengder i enkelte av prospektene i området rundt Hansteen-feltet.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at operatøren har beregnet tiltakskostnadene for kraft fra land til 1 966 kroner per tonn CO2. Ifølge operatøren tilsier tiltakskostnaden at tiltaket ikke er hensiktsmessig å gjennomføre. Hovedårsakene til høye tiltakskostnader er lang avstand til land og stort havdyp. Det store havdypet vil ifølge operatøren forutsette teknologiutvikling. Operatøren har derfor lagt til grunn lokal kraftgenerering ved bruk av gassturbiner.
Dette medlem viser til at olje- og energiministeren i et svarbrev til energi- og miljøkomiteen, datert 22. mai 2013, skriver følgende:
«Utbyggingen av Aasta Hansteen og Polarledanleggene innebærer investeringer i ny infrastruktur som åpner opp for en ny gassregion i den nordlige delen av Norskehavet. I det nye området, Vøringområdet, ligger det flere interessante funn som kan fases inn til Aasta Hansteen. På bakgrunn av dette har operatøren beregnet en tiltakskostnad for kraft fra land ut fra en tidshorisont på 15 år, noe som gir en tiltakskostnad på 1966 kroner per tonn CO2. Forventet produksjonsperiode for Aasta Hansteen-feltet er 9 år. Utslippet er omfattet av kvotesystemet for klimagasser og det skal betales CO2-avgift i tillegg. På Utsirahøyden kommer det flere selvstendige utbygginger i årene som kommer. Prospektene og funnene rundt Aasta Hansteen er små undervannsutbygginger som vil bli faset inn til Aasta Hansteen-innretningen og få dekket sitt energibehov derfra. Det er ikke planlagt nye større selvstendige utbygginger i området.»
Dette medlem mener det er et paradoks at man i lønnsomhetsberegningene for Polarled-anleggene legger til grunn innfasing av andre funn og prospekter i områder, mens beregninger av tiltakskostnader for elektrifisering, med unntak for justert levetid, kun omfatter Aasta Hansteen. Dette medlem mener elektrifisering av Aasta Hansteen burde vært vurdert i et større perspektiv, fordi det blir et nytt feltsenter i den nordlige delen av Norskehavet, og fordi prospektene og funnene rundt Aasta Hansteen er små undervannsutbygginger som vil bli faset inn til Aasta Hansteen-innretningen og få dekket sitt energibehov derfra.
Dette medlem viser til at Oljedirektoratet i sin vurdering forventer at funn kan fases inn til Aasta Hansteen innen en 10-årsperiode. I tillegg antar OD at interessen for utlysing og tildeling av nye blokker i området vil øke som følge av Aasta Hansteen-utbyggingen. Dette medlem viser til at Aasta Hansteen-feltet i driftsperioden forventes å medføre årlige gjennomsnittlige utslipp på om lag 218 000 tonn CO2, 193 tonn NOx og 256 tonn nm VOC, utslipp som ville vært spart dersom man hadde valgt en løsning med kraft fra land.
Dette medlem viser til Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk, hvor regjeringen har som uttalt mål å øke bruken av kraft fra land ved nye større utbygginger, blant annet ved å kreve at selskapene alltid vurderer kraft fra land som energiløsning for nye felt og ved større ombygginger av eksisterende felt, herunder vurderer relevant levetid. Oljedirektoratet skal sørge for at det utredes om en samordnet utbygging av utbyggingsklare funn i samme område kan gjøre kraft fra land mer realistisk enn om funnene bygges ut enkeltvis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at olje- og energiministeren i et svarbrev til energi- og miljøkomiteen, datert 7. mai 2013, skriver at Aasta Hansteen-utbyggingen er omfattet av overgangsordning for endringer i petroleumsskattesystemet som ble lagt frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013. På spørsmål om de varslede endringene i petroleumsskatten vil ha innvirkning på lønnsomheten til prosjektet Aasta Hansteen, skriver statsråden blant annet:
… «I forbindelse med behandlingen av PUD vurderer Olje- og energidepartementet om utbyggingsprosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Lønnsomhetsberegningene referert i stortingsproposisjonen for Aasta Hansteen-utbyggingen er av denne grunn beregninger før skatt. Disse beregningene påvirkes ikke av de foreslåtte endringene i petroleumsskatteloven.»
Disse medlemmer vil videre påpeke at sensitivitetsanalysen til operatøren viser at den største usikkerheten knyttet til lønnsomheten i Aasta Hansteen-utbyggingen er knyttet til produktprisene, og at eksempelvis 33 pst. lavere gasspriser enn det operatøren har lagt til grunn gir en negativ nåverdi på om lag – 6,6 mrd. 2012-kroner. Dette viser at lønnsomheten i prosjektet er sårbar for svingninger i gassprisen.
Disse medlemmer viser til at gassprisen som er lagt til grunn i prosjektet er høyere enn gassprisen som regjeringen Stoltenberg II bruker i sin langtidsplan. Disse medlemmer viser i den forbindelse til svarbrev til energi- og miljøkomiteen fra olje- og energiministeren datert 8. mai 2013, hvor han skriver følgende:
«Regjeringens perspektivmelding legger til grunn en langsiktig gasspris på 1,90 kroner per Sm3 gass. I lønnsomhetsberegningene for Aasta Hansteen-utbyggingen har operatøren lagt til grunn en gasspris på 2 kroner per Sm3 gass. Begge disse prognosene reflekterer nøkternhet og ligger lavere enn prisprognosene til de fleste analytikere. Aasta Hansteen-utbyggingen har en balansepris på 1,64 kroner per Sm3 gass og departementet vurderer lønnsomheten i prosjektet som rimelig robust.»
Disse medlemmer vil påpeke betydningen av at prosjektet leveres i henhold til tids- og kostnadsestimater.
Komiteen viser til at Polarled utviklingsprosjekt omfatter Polarled, en ny 481 km lang 36" rørledning fra Aasta Hansteen-feltet til Nyhamna og utvidelser av gassprosessanlegget på Nyhamna.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til olje- og energiministerens svarbrev til energi- og miljøkomiteen, datert 8. mai 2013, hvor det skrives følgende:
«I planleggingen av Polarled er det lagt stor vekt på hensynet til en helhetlig og langsiktig utvikling av gasstransportsystemet. Rørledningen skal legges på havdyp inntil 1300 meter og blir med en diameter på 36``den største gassrørledningen i verden som er lagt på så dypt vann. Den store diameteren innebærer en betydelig overkapasitet i forhold til gasstransportbehovet fra dagens feltutbygginger. Dette er gjort for å utnytte stordriftsfordeler og legge til rette for gass fra nye felt og funn. Dette kan i fremtiden også inkludere gass fra en eventuell ny rørledning fra Barentshavet.»
Disse medlemmer vil understreke betydningen av at prosjektet støtter opp under mulighetene for en eventuell forlengelse av rørledning fra Barentshavet på et senere tidspunkt.
Disse medlemmer viser til olje- og energiministerens svarbrev på spørsmål fra komiteen, datert 10. mai 2013, om hvorvidt et alternativ med landterminal i Nordland er tilstrekkelig utredet, og hva som er hovedargumentene for at denne løsningen ikke er anbefalt. Statsråden svarer her:
«Gassco har ansvar for å vurdere helhetlige gassinfrastrukturløsninger på norsk sokkel. I forkant av konseptvalget for Polarled i juni 2010 utredet de derfor ulike transportløsninger for den aktuelle gassen, herunder ilandføring og nytt prosessanlegg i Nordland. Også LNG-alternativ ble vurdert. Studiene avdekket at kostnadene ved en ilandføring til Nordland ville være betydelig høyere enn den valgte løsningen med et nytt rør til Nyhamna for videre transport gjennom eksisterende infrastruktur.»
Disse medlemmer viser videre til at statsråden skriver:
«Den valgte løsningen via Nyhamna er attraktiv fordi den utnytter tidligere investeringer/gjør bruk av ledig kapasitet i eksisterende infrastruktur. Det var bygget inn overkapasitet i Langeled, og det frigjøres kapasitet på Nyhamna på grunn av den avtakende produksjonen fra Ormen lange-feltet over tid. Det er også lagt vekt på at Polarled muliggjør ekstra fremtidig verdiskaping gjennom oppkobling av funn som er gjort/gjøres langs rørledningstraseen mot Nyhamna, for eksempel Zidane og Linnorm.»
Komiteen viser til at Kristin gasseksportprosjekt omfatter Kristin gasseksportrørledning, en ny 31 km land 18" rørledning mellom Kristin-plattformen og Polarled-rørledningen.
Komiteen peker på at operatøren anslår de totale investeringene for Polarled-anleggene til å være 24,1 mrd. 2012-kroner, og at de forventede årlige driftskostnadene i gjennomsnitt vil være om lag 1,7 mrd. kroner. Lønnsomheten i prosjektet må ses i sammenheng med utbyggingen av Aasta Hansteen-feltet og framtidige utbygginger i området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til brev fra komiteen, datert 15. mai 2013, med spørsmål om de endringer i petroleumsskattesystemet som regjeringen presenterte 5. mai og i revidert nasjonalbudsjett for 2013 vil redusere mulighetene for at Polarled bærer seg økonomisk. Disse medlemmer viser til statsrådens svar på dette, datert 16. mai 2013, der han skriver:
«Den justeringen i de investeringsbaserte fradragene for petroleumsprosjekter som regjeringen foreslo i revidert nasjonalbudsjett vil, alt annet likt, føre til en noe lavere lønnsomhet for selskapene ved investeringer i nye prosjekter i petroleumssektoren. Men også etter justeringen vil det fortsatt være et investeringsvennlig skatteregime for prosjekter på norsk kontinentalsokkel. Dette vil også gjelde for fremtidige prosjekter i Norskehavet.
Investeringene i Hansteen-feltet og Polarled-anleggene vil omfattes av overgangsregelen og vil derfor medføre gammel friinntektssats frem til året for driftsstart.»
Komiteen vil understreke at Polarled-anleggene vil medføre aktiviteter i forbindelse med anlegg og drift og muligheter for inntekter og sysselsetting for norsk industri. En betydelig del av arbeidet på gassprosessanlegget på Nyhamna utføres av norske leverandører.
Komiteen peker også på at Polarled vil kunne bidra til utbygging av Asterix, Linnorm, Zidane og flere framtidige felt som vil gi skatteinntekter til staten og medføre ytterligere aktiviteter i forbindelse med utbygging og drift.
Komiteen viser til omtalen i plan for anlegg og drift av kraftbehovet for gassprosessanlegget på Nyhamna. Utbyggingen av kraftledningen fra Ørskog til Sogndal forventes å stå ferdig i 2016. Dette medfører at økt aktivitet på Nyhamna ikke fører til økt behov for reservekraftverkene på Nyhamna og Tjelbergodden. Komiteen viser til at Shell skriver at den tekniske overføringskapasiteten fra Viklandet til Nyhamna er mer enn stor nok til å dekke den forventete økningen.
Gassprosesseringsanlegget ved Nyhamna drives i dag med N-0 forsyningssikkerhet. Det vil si at én feil i nettet kan være nok til at anlegget mister strømforsyningen. Komiteen viser til at Statnett ved gjentatte anledninger har påpekt at et industrianlegg av Nyhamnas størrelse bør ha tosidig kraftforsyning (N-1). Rettighetshaverne har ved to anledninger, først i 2003 og så i 2008–2010, vurdert kostnadene for tosidig kraftforsyning som for høye til å forsvare en slik investering.
Komiteen peker i den forbindelse på at driftserfaringene viser at strømforsyningen til gassprosessanlegget er sårbar, og at anlegget har mistet strømmen som følge av feil i strømnettet. Med den planlagte utbyggingen vil et utfall få enda større konsekvenser enn i dag. Komiteen understreker at Olje- og energidepartementet forutsetter at operatøren gjennomfører en utredning av den framtidige kraftforsyningssituasjonen på Nyhamna, herunder den samfunnsøkonomiske betydningen av å etablere N-1 forsyningssikkerhet og hvilke tiltak som må gjennomføres for at N-1 kan etableres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener gasskraftverket på Nyhamna skal kunne brukes som reserve inntil N-1 forsyningssikkerhet er etablert.
Disse medlemmer viser til at det av proposisjonen fremgår at Olje- og energidepartementet er kjent med at det eksisterer flere oppkoblingspunkt for regionalt uttak av høytrykksgass på Nyhamna, og at det forutsettes at Polarled-prosjektet, med tilhørende modifikasjoner på Nyhamna, gjennomføres uten å begrense mulighetene for tilknytning til de etablerte oppkoblingspunktene for regionalt gassuttak på Nyhamna. Disse medlemmer peker på at Stortinget la til grunn at det skulle legges til rette for regional distribusjon av gassen da Ormen-Lange-konsesjonen ble behandlet i 2004.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker også på at ROR som organiserer bl.a. kommunene i Romsdalsområdet ønsker at det avtalte regionale gassuttaket kommer på plass i forbindelse med utvidingen av Nyhavna, og viser til at kostnadene med å få dette på plass senere i et såkalt varmt anlegg vil fordyre gassuttaket betydelig og vanskeliggjøre en slik realisering. Argumentasjonen om at det ikke foreligger konkret modnet prosjekt for mottak av gass blir underlig, da det blir et spørsmål om tilbudet må foreligge for at slikt bruk skal komme på plass eller om en skal etablere behovet først. Skal målsettingen også presisert i regjeringens Soria Moria-erklæring om økt bruk av gass bli en realitet, må tilbudet foreligge eventuelle brukere.
Disse medlemmerviser til den usikkerhet som er skapt ved at ferdigstillelsen av linjen Ørskog–Sogndal nå er utsatt ytterligere, og tid for endelig ferdigstillelse avhenger av godkjennelse av de aktuelle linjetraseer i inneværende år.
Disse medlemmer er svært kritisk til at dette viktige strømforsyningsprosjektet ikke er fulgt opp på en slik måte at en har unngått store forsinkelser, og minner om at tidspunktet for ferdigstillelse var opprinnelig satt til 2011 – og i Prop. 97 S (2012–2013) til 2015.
Disse medlemmer viser i den forbindelse til brev til komiteen 29. mai 2013 fra statsråd Ola Borten Moe, der han skriver:
«Statnetts styre vedtok 15.5.13 en ny fremdriftsplan for kraftledningen Ørskog-Sogndal. Framdriftsplanen innebærer at strekningen mellom Ørskog og Høyanger blir satt i drift i løpet av 2015, mens den siste delstrekningen fra Høyanger til Sogndal ferdigstilles i 2016. Framdriftsplanen forutsetter at Statnett får nødvendige tillatelser og tilgang for å fortsette byggearbeidene i Flora og Bremanger innen september 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å uttrykke skepsis til den uortodokse fremgangsmåten som ble brukt da det i siste øyeblikk ble bestemt å utsette behandlingen av proposisjonen. Disse medlemmer synes det er uheldig at en utenforstående organisasjon skal kunne påvirke beslutningsprosesser i landets nasjonalforsamling i så stor grad, og sågar være årsak til at saksbehandling forsinkes. Disse medlemmer vil også understreke at påstandene fra organisasjonen nå er blitt tilbakevist på en ryddig og god måte.