Sammendrag
Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen å godkjenne plan for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet og å gi tillatelse til anlegg og drift av Polarled utviklingsprosjekt, og anlegg og drift av Kristin gasstransport, i samsvar med planene operatøren har fremlagt og merknader og vilkår som fremkommer i Prop. 97 S (2012–2013).
Utbyggingen av Aasta Hansteen og Polarledanleggene innebærer investeringer i ny infrastruktur som vil åpne opp for en ny gassregion i den nordlige delen av Norskehavet.
Departementet viser til at det er gjennomført konsekvensutredninger for Aasta Hansteen-feltet, rørledningsdelen av Polarled-anleggene og utvidelsene på gassprosessanlegget på Nyhamna. Konsekvensutredningene har ikke avdekket forhold som tilsier at prosjektene ikke bør gjennomføres eller at det bør gjennomføres avbøtende tiltak utover de som ligger til grunn i utbyggingsplanene. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 er reflektert, blant annet gjennom departementets vurdering av konsekvensutredningene, og vil bli fulgt opp i gjennomføringen av prosjektet.
Departementet viser til at basert på operatørenes planer og anslag gjort av Oljedirektoratet og Gassco fremstår utbyggingene av både Aasta Hansteen og Polarled-anleggene som samfunnsøkonomisk lønnsomme og tilstrekkelig robuste prosjekter, som kan gjennomføres samtidig som hensyn til ytre miljø og fiskeriinteresser ivaretas.
Aasta Hansteen-feltet omfatter utbyggingen av de tre funnene Luva, Haklang og Snefrid Sør. Aasta Hansteen-feltet ble påvist i 1997, feltet ligger i den nordlige delen av Norskehavet om lag 300 kilometer vest for Bodø og om lag 140 km nord for Norne. Det er ikke tidligere bygget ut felt på så dypt vann på norsk kontinentalsokkel. Feltet planlegges bygget ut med en Spar-innretning, som blir verdens største og den første i sitt slag i Norge.
På vegne av rettighetshaverne Statoil Petroleum AS (75 pst.), OMV (Norge) AS (15 pst.) og ConocoPhillips Skandinavia AS (10 pst.), har operatøren Statoil Petroleum AS overlevert plan for utbygging og drift (PUD) av Aasta Hansteen-feltet.
Utvinnbare reserver i Aasta Hansteen-feltet er anslått til 46,5 milliarder (mrd.) standardkubikkmeter (Sm3) gass og 0,9 millioner (mill.) Sm3 kondensat. Til sammen utgjør dette 47,4 mill. Sm3 oljeekvivalenter, tilsvarende 298 mill. fat oljeekvivalenter. Planlagt produksjonsstart er 3. kvartal 2017, og forventet produksjonsperiode er 9 år.
Totale investeringer for utbyggingen av Aasta Hansteen er av operatøren anslått til 30,1 mrd. 2012-kroner. De forventede årlige driftskostnadene vil i gjennomsnitt være om lag 945 mill. 2012-kroner.
Aasta Hansteen-innretningen er konstruert for en kapasitet for eksport av 23 mill. Sm3 gass per dag. Når det gjelder kondensat, så er daglig maksimal produksjon estimert til 900 Sm3. Gjennomsnittlig daglig produksjon vil ligge på 520 Sm3, noe som vil gi en lastefrekvens fra 35 til 50 dager.
Operatørens økonomiske analyse viser at Aasta Hansteen-utbyggingen har en forventet nåverdi før skatt på 11,1 mrd. 2012-kroner. Balanseprisen for prosjektet før skatt er 164 øre per Sm3 gass.
Aasta Hansteen forventes å produsere på platå i 3–5 år. I den 21. konsesjonsrunden ble det tildelt flere utvinningstillatelser i nærheten av Aasta Hansteen. Dersom det påvises nye gassressurser i området, forventer operatøren innfasing til Aasta Hansteen for prosessering, alternativt direkte til Polarled.
Aasta Hansteen-feltet har behov for kraft og varme til prosessanlegget, eksportkompressoren og boligkvarteret. Innretningen har et maksimalt kraftbehov på 56 MW. Operatøren har lagt til grunn lokal kraftgenerering ved hjelp av to gassturbiner. En gassturbin leverer elektrisk kraft og en driver eksportkompressoren, som vil ha varmegjenvinning som dekker varmebehov for prosess og boligkvarter.
Kraftbehovet til feltet skal dekkes med egenprodusert kraft. Operatøren har vurdert kraft fra land til Aasta Hansteen-feltet. Konseptet som er studert består av et tilknytningspunkt til eksisterende kraftnett på land (området rundt Svartisen kraftverk), likeretteranlegg på land, en 320 km lang likestrømskabel mellom land og plattform, dynamisk kabel mellom sjøbunn og plattform, offshore vekselretteranlegg og elektrisk driver for eksportkompressoren. Kabelen ville hatt kapasitet til å dekke hele feltets kraftbehov (kraft og varme). Operatøren har beregnet tiltakskostnadene for en slik løsning for kraft fra land til 1966 kroner per tonn CO2. Den høye tiltakskostnaden tilsier at tiltaket ikke er hensiktsmessig å gjennomføre. Hovedårsakene til høye tiltakskostnader er lang avstand til land og stort havdyp, som vil forutsette teknologiutvikling. Det er derfor lagt til grunn lokal kraftgenerering ved bruk av gassturbiner.
Det vises til at kraftforbruket på Nyhamna forventes å øke etter at utvidelsen av anlegget er ferdig i 2016. Møre og Romsdal anses i dag som den mest utsatte delen av Midt-Norge med tanke på kraftsituasjonen. Departementet vurderer at forsyningssikkerheten i regionen ikke vil skille seg vesentlig fra andre regioner når kraftledningen Ørskog-Sogndal er etablert, ut fra dagens planer innen utgangen av 2015. Imidlertid er det kun én kraftledning ut til gassprosesseringsanlegget, noe som er uvanlig for et så stort og viktig forbruk. Aktørene på Nyhamna har vurdert at kostnadene for en tosidig forsyning er for høye. Med forbruksøkningen vil et utfall av ledningen få enda større konsekvenser enn i dag.
Olje- og energidepartementet forutsetter at operatøren gjennomfører en utredning av den fremtidige kraftforsyningssituasjonen på Nyhamna, som skal gjennomføres i samråd med Statnett SF og ferdigstilles innen 1. juli 2014.
I tillegg til skatteinntekter fra produksjonen på Aasta Hansteen-feltet vil utbyggingen og driften ifølge proposisjonen bidra til sysselsetting nasjonalt og regionalt. Driftsorganisasjonen planlegges lokalisert i Harstad, helikoptertransporten av personell vil foregå fra Brønnøysund og forsyningsbasen vil bli lokalisert til Sandnessjøen. Utbyggingen vil bidra til å styrke det petroleumsrettede næringslivet på Helgelandskysten.
Utbyggingen av Aasta Hansteen gjennomføres i en situasjon med et høyt aktivitetsnivå i petroleumssektoren. Dette medfører at rettighetshaverne har behov for å inngå vesentlige kontraktsmessige forpliktelser før utbyggingsplanen er godkjent for å sikre kapasitet hos leverandørindustrien og forutsigbarhet knyttet til kostnadene ved prosjektet.
I medhold av petroleumsloven § 4-2 femte ledd skal vesentlige kontraktsmessige forpliktelser ikke inngås før plan for utbygging og drift er godkjent, med mindre Olje- og energidepartementet samtykker i dette. Eventuelle vesentlige kontraktsmessige forpliktelser som inngås før godkjennelse av PUD vil ha kanselleringsklausuler. Samtykke til kontraktsinngåelse vil ikke påvirke myndighetenes behandling av utbyggingsplanene. Utbyggingsplanene vil bli vurdert uavhengig av inngåtte kontraktsmessige forpliktelser. Rettighetshaverne har det fulle ansvar for økonomisk risiko som inngåelse av kontrakter før godkjent PUD innebærer, herunder at myndighetene kan endre eller unnlate å godkjenne PUD.
Olje- og energidepartementet har samtykket i at rettighetshaverne har inngått kontraktsmessige forpliktelser på totalt 19,5 mrd. 2012-kroner for Aasta Hansteen-prosjektet. Eksponeringen frem til antatt PUD-godkjenning er 1,1 mrd. 2012-kroner, inkludert kanselleringskostnader.
På vegne av rettighetshaverne i partnerskapene Polarled og Kristin gasseksport har operatøren Statoil Petroleum AS overlevert plan for anlegg og drift (PAD) av Polarled utviklingsprosjekt.
Polarled utviklingsprosjekt omfatter Polarled, en ny 481 km lang 36" rørledning fra Aasta Hansteen-feltet til Nyhamna og utvidelser av gassprosessanlegget på Nyhamna. Kristin gasseksportprosjekt omfatter Kristin gasseksportrørledning, en ny 31 km lang 18" rørledning mellom Kristin-plattformen og Polarledrørledningen.
Polarledanleggene skal transportere gass fra Aasta Hansteen-feltet, Kristin gasseksportprosjekt og fremtidige feltutbygginger til gassprosessanlegget på Nyhamna i Aukra kommune i Møre og Romsdal. Gassen kan derfra eksporteres videre til Sleipner gjennom Langeled Nord og derfra videre til Storbritannia eller kontinentet. Driftsstart for anleggene er planlagt i fjerde kvartal 2016.
Anlegget på Nyhamna planlegges utvidet for å ta imot gassen transportert i Polarled. En ny 31 km lang rørledning, Kristin gasseksport, vil legges fra Kristin-feltet til Polarled for å utnytte ledig kapasitet i Polarled når Åsgard transport er full. Det vil forhåndsinstalleres tilknytningspunkter på Polarled for å ta imot gass fra funnene Linnorm og Zidane, og fra mulige fremtidige utbygginger. Utvidelser av landanlegget på Nyhamna gjøres i samarbeid med rettighetshaverne i Ormen Lange-feltet. Shell er operatør for Nyhamna som i dag eies av Ormen Lange-partnerne, og utfører modifikasjonsarbeidene på Nyhamna på vegne av både Polarled og Ormen Lange. Shell vil også være teknisk tjenesteyter i driftsfasen, når det planlegges at Gassco skal overta som operatør.
Polarledanleggene vil medføre aktiviteter i forbindelse med anlegg og drift og muligheter for inntekter og sysselsetting for norsk industri. En betydelig del av arbeidet på gassprosessanlegget på Nyhamna utføres av norske leverandører. I forbindelse med rørledningene vil det også være norske vare- og tjenesteleveranser, særskilt i forbindelse med basevirksomhet, steinleveranser, rørbeskyttelse og mellomlagring av rør.
Det fremgår av konsekvensutredningen at kraftforbruket på Nyhamna forventes å øke. Shell mener den tekniske overføringskapasiteten fra Viklandet til Nyhamna er mer enn stor nok til å dekke den forventede økningen. Shell omtaler at ny 420 kilovolt-linje mellom Ørskog og Fardal forventes å stå ferdig i 2015. Dette gjør at økt aktivitet på Nyhamna ikke vil føre til økt behov for reservekraftverkene på Nyhamna og Tjeldbergodden.
Totale investeringer for Polarled-anleggene er av operatøren anslått til 24,1 mrd. 2012-kroner. De forventede årlige driftskostnadene vil i gjennomsnitt være om lag 1,7 mrd. kroner.
Lønnsomheten i prosjektet må sees i sammenheng med utbyggingen av Aasta Hansteen-feltet og framtidige utbygginger i området. Tariffen i anleggene, som skal dekke investeringene, er medregnet i økonomiberegningene for Aasta Hansteen-feltet.