Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eva Kristin Hansen, Stein Erik Lauvås, Nina Mjøberg, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Siv Jensen, Peter N. Myhre, Tom Staahle og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Ivar Kristiansen, Eivind Saga og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen, viser til skipseksportkampanjen som ble gjennomført i tiden 1976–1980. Lånet som i den forbindelse ble gitt var på 179 mill. kroner. Regimet i Burma har i ettertid ikke vist vilje til å betjene lånet. Siden da er 179 mill. kroner blitt til 3 153 mill. kroner.

Komiteen deler regjeringens syn når det påpekes at det er viktig at verdenssamfunnet støtter opp om den positive utviklingen i landet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener gjeldsslette vil gi Burma et bedre utgangspunkt for å videreutvikle menneskerettigheter og demokrati.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre stiller seg prinsipielt positive til den foreslåtte gjeldssletten for Burma, men mener at det som del av denne prosessen burde vært lagt til grunn en grad av kondisjonalitet fra norsk side, særlig knyttet til videre demokratisk utvikling og myndighetenes respekt for menneskerettighetene. Disse medlemmer mener at Burma har vist en rask og positiv utvikling i denne retning, men landets underliggende maktstrukturer er fortsatt i all hovedsak de samme som tidligere, med en snever og udemokratisk maktelite og sterke autoritære trekk. Disse medlemmer mener derfor at Norge, som del av en prosess for å slette Burmas gjeld, burde sette opp politiske målpunkter for den videre utviklingen i landet, for eksempel knyttet til gjennomføringen og implementeringen av folkeavstemningen i 2015, utviklingen av menneskerettigheter og rettssikkerhet og demokratisk fremgang, og knytte den konkrete gjeldsslettingen til disse. En slik fremgangsmåte ville, etter disse medlemmers oppfatning, gitt et sterkere økonomisk insentiv for positiv utvikling i landet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Norge lenge har vært blant de mest kritiske til militærdiktaturet i Myanmar. Skiftende regjeringer har både med boikott-tiltak og støtte til opposisjonen fremmet kampen for demokrati. På grunn av de politiske forhold har Norge lenge ventet med å ettergi gjeld som oppstod under den norske skipseksportkampanjen i 1970-årene. Siden 2011 er det tatt store skritt i riktig retning i Myanmar, pressefriheten er sterkt forbedret og flere opposisjonelle fikk plass i parlamentet ved tilleggsvalgene på 49 mandater i 2012. Landet har imidlertid fortsatt ikke et reelt folkevalgt parlament eller en demokratisk valgt regjering.

Dette medlem mener det er nødvendig at Norge viderefører sin klare påvirkningslinje for å føre demokratiseringsprosessen videre. Myndighetene i Myanmar kjenner den, og de er klar over at Norges gjeldsslette kommer som følge av den påbegynte demokratiseringsprosessen.

Dette medlem mener den ettergivelsen av gjeld fra skipseksportkampanjen og støtte til helsehjelp nå er en naturlig del av den strategien som må følges for å øve innflytelse slik at demokratiseringsarbeidet føres videre. Det vil styrke den positive utviklingen å vise at demokratisering lønner seg, men det må samtidig kommuniseres klart at Norge har klare forventninger om at parlamentsvalget i 2015 blir fritt og demokratisk og at militæret må akseptere utfallet.

Dette medlem mener det er viktig at Norge i praksis viser at engasjementet for demokrati og menneskerettigheter fortsatt holdes høyt. Når Myanmar nå har åpnet for utenlandske investeringer og friere samkvem med omverdenen, må det internasjonale samfunn ikke sette sine økonomiske og geopolitiske interesser foran behovet for en fullføring av prosessen mot demokrati og menneskerettigheter i Myanmar.

Komiteen viser også til anbefalingen fra FNs kommisjon for livreddende medisiner til kvinner og barn i utviklingsland. Målet er å redde seks millioner kvinner og barn ved å gjennomføre to typer tiltak, det ene er innkjøp av medisiner organisert av UNICEF. Det andre er et tiltak for å oppnå prisreduksjon på prevensjonsimplantater gjennom storinnkjøp og volumgaranti til produsenter. Komiteen er tilfreds med at regjeringen følger opp FNs målsettinger om helsetiltak for kvinner og barn i utviklingsland.