Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og
Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet,
Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
viser til meldingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
regjeringens mål om å sikre høy og likeverdig kvalitet i alle barnehager
for å bidra til at alle barn får en god start i livet. Prisen skal
være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til å ha barn i
barnehage. Hensynet til barnets beste skal tillegges vekt. Tidlig
innsats og tilpasning av tilbudet til hvert enkelt barns behov skal
stå sentralt i barnehagen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at gjennom meldingen gir regjeringen en tydelig retning
for framtidens barnehagepolitikk, både når det gjelder kvalitet
og innhold, ansattes kompetanse og styringen av sektoren.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norge
har, med bakgrunn i urfolks rettigheter, en særlig forpliktelse
til å ivareta samiske barns og foreldres interesser. Barnehagen
er en av samfunnets viktigste arenaer for å vedlikeholde og utvikle
samisk språk, kultur og identitet. Mangfoldsperspektivet, det å
inkludere og verdsette kulturelle variasjoner, står sentralt for
å videreutvikle barnehagens rolle som arena for forebygging, inkludering
og sosial utjevning.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er viktig å sikre at barnehagene har god bemanning, og
er glad for at regjeringen vil innføre et krav om grunnbemanning
i barnehagen på én voksen per tre småbarnsplasser (1:3) og én voksen
per seks storbarnsplasser (1:6) innen 2020.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til at regjeringen varsler en revidering av rammeplanen
for barnehagens innhold og oppgaver, og støtter dette.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at regjeringen tar sikte på å overføre tilsynsansvaret etter barnehageloven
fra kommunene til fylkesmannen, da dette kan bidra til å rendyrke
og tydeliggjøre kommunenes ansvar som lokal barnehagemyndighet. Dette flertallet støtter
dette. Dette flertallet viser til at regjeringen
varsler at det skal foretas en helhetlig gjennomgang av barnehageloven. Dette
flertallet støtter dette.
Komiteen viser til
at det i 2013 er 10 år siden barnehageforliket ble vedtatt i Stortinget.
Et tverrpolitisk løft for barnehagesektoren med fokus på finansiering
og utbygging av sektoren. Barnehageforliket var et løfte til foreldrene
om full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Komiteen registrerer
nå at 90 pst. av alle barn går i barnehage, og både kommunene og
de private barnehageeierne har bidratt i den store dugnaden for
å bygge nye og utvide eksisterende barnehager.
Selv om en har vært opptatt av å
stimulere til kvalitetsutvikling av barnehagens innhold samtidig
med den historiske satsingen på utbygging av barnehageplasser, mener komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre at den raske barnehageutbyggingen
har skjedd uten tilstrekkelig fokus på kvalitetsheving. Disse
medlemmer viser til at dagens barnehagetilbud holder god
kvalitet, og brukerundersøkelser viser at foreldre generelt er svært
fornøyd med tilbudet, men likevel registrerer disse medlemmer at
både Sverige og Danmark rangerer foran oss i forhold som kan si
noe om kvaliteten på barnehagene.
Komiteen mener den
gode barnehagen skal fylle mange roller. Den skal være en fleksibel
velferdsordning og den skal være en god barndoms arena for barna. Komiteen mener
derfor at en viktig oppgave fremover er å styrke kvaliteten i barnehagene. Komiteen vil
i den anledning vise til St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i
barnehagene som et viktig grunnlag for fremtidens barnehage. Både St.meld.
nr. 41 (2008–2009) og Barnehagelovutvalgets utredning slår fast
at det er nødvendig med mer forskning og mer kunnskap om kvaliteten
i barnehagene, og om hvordan barnehagen påvirker barna. Kvaliteten
på det som foregår til daglig i barnehagen er avgjørende for hvordan
barnehagen påvirker barnas trivsel og utvikling.
Komiteen er glad for at en nå
vil styrke barnehageforskningen ytterligere og at en satser mer
på forskning om styringen av sektoren.
Komiteen viser til at St.meld.
nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen slo fast at kunnskapsgrunnlaget
på barnehagefeltet ikke var godt nok, og at det derfor var nødvendig
å satse på mer og bedre forskning og statistikk og å utvikle et
nasjonalt system for å følge med på utviklingen av kvaliteten i barnehagesektoren.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at regjeringen har prioritert å øke forskningsinnsatsen på barnehageområdet,
og at det nå finnes mer kunnskap om barnehagen enn noen gang tidligere.
Komiteen mener at
den nye kunnskapen er et viktig bidrag for å styrke og videreutvikle
barnehagetilbudet.
Komiteen viser samtidig til at
det foreløpig finnes lite empirisk, systematisk norsk forskning
om hvordan kvaliteten i barnehagen påvirker barna, og mener det
er viktig at de longitudinelle studier på dette området videreføres
slik at vi får kunnskap om de langsiktige effektene av barnehage.
Komiteen viser til at regjeringen
på bakgrunn av kunnskap om hva som er viktig for kvaliteten i barnehagen,
kombinert med kunnskap om hvordan sektoren i Norge ligger an, foreslår
tiltak for å heve personalets kompetanse, bevare den høye grunnbemanningen
og unngå for store barnegrupper.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil spesielt rette søkelyset på at det finnes for
lite kunnskap om styringen av sektoren, da spesielt effekten av
de statlige virkemidlene. Slik disse medlemmer ser
det, finnes det også for lite kunnskap om hvordan kommunene arbeider
for å sikre likeverdige tilbud og om effekten av dette arbeidet,
og en må tilstrebe seg å fremskaffe forskningsbasert kunnskap om
dette feltet. Disse medlemmer vil også bemerke at
det er viktig å formidle forskningsresultater ut til barnehagesektoren,
og at det er nødvendig med økt samarbeid mellom universiteter og
høyskoler slik at det kan bygges opp kompetansesentre innenfor barnehageforskning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at den fremlagte
barnehagemeldingen er lite konkret i sin innretning. Det har siden
stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen vært fremmet få initiativer
fra regjeringen for å heve kvaliteten i barnehagen, og forventningene
til den foreliggende meldingen har vært store i hele barnehagesektoren. Disse
medlemmer stiller seg i utgangspunktet positive til mange
av forslagene i meldingen, men har merket seg at forslag om ytterligere utredning
og vurdering, og uforpliktende formuleringer som «regjeringen tar
sikte på» går i igjen i mange av forslagene. Disse medlemmer mener
det er behov for konkrete tiltak for å heve kvaliteten i sektoren,
og opplever at meldingen i liten grad har forpliktende og konkrete
forslag til tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er svært fornøyd med at regjeringen med stortingsmeldingen om «Framtidens
barnehage» har fulgt opp mange av forslagene som blant annet er
fremmet i NOU-en «Til barns beste». Flertallet er
glad for at regjeringen vil videreføre den store innsatsen som er
igangsatt for å sikre god kvalitet på barnehagetilbudet. Flertallet støtter
også de økte ambisjonene som framkommer i meldingen og vil understreke
støtte til at disse følges opp så raskt som mulig. Flertallet har
merket seg at det også fra opposisjonspartiene uttrykkes støtte
til flere av tiltakene, uten at dette i samme grad gjenspeiles i
partienes programmer eller alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener noe av det viktigste
samfunnet kan gjøre for barnefamiliene, er å sikre dem et reelt
valg mellom å gi barna omsorg hjemme, gjennom en god kontantstøtteordning,
eller plass i en trygg og god barnehage, der det er høy kvalitet
på tilbudet. Familiene bør ha et reelt valg, da må det finnes gode
alternativer å velge mellom.
Komiteen vil understreke
verdien av den norske barnehagetradisjonen, der barndommens egenverdi
og barns frie lek blir ivaretatt. Komiteen mener
barna skal møtes med tillit og respekt, slik at de kan utvikle seg
i trygge omgivelser. Komiteen vil understreke at
barnehagehverdagen handler om trygghet og omsorg, lek og læring.
Barnehagen skal være et trygt og godt sted for små barn å være,
et sted der barnet får utvikle seg gjennom lek, samspill og kreativ
utfoldelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at dette innebærer at
barnehagen verken først og fremst er en del utdanningsløpet eller
et tiltak for å forebygge problemer senere i livet. Disse
medlemmer mener tid og ressurser først og fremst skal brukes
på barnehagens kjerneoppgaver, omsorg, lek og utvikling.
Komiteen viser til
at regjeringen har meldt til Stortinget at den vil utvikle et nasjonalt
system for å følge med på utviklingen av kvaliteten i barnehagesektoren,
utarbeide en årlig nasjonal rapport om tilstanden i barnehagesektoren
og opprette en nettportal om og for barnehager.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at regjeringen kunngjorde dette
for fire år siden, i mai 2009, i St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet
i barnehagen. Disse medlemmer har videre merket seg at
regjeringen i statsbudsjettet for 2012 varslet at Kunnskapsdepartementet
hadde startet arbeidet med å utvikle et kvalitetsvurderingssystem
i barnehagesektoren, men at ansvaret for systemet fra januar 2012
ville bli overført til Utdanningsdirektoratet. Disse medlemmer har
videre merket seg at regjeringen i den foreliggende meldingen skriver
at Utdanningsdirektoratet først i tildelingsbrevet for 2013 har
fått i oppdrag å etablere et slikt system, og er skuffet over den
langsomme fremdriften. Disse medlemmer mener en kvalitetsportal
for barnehagene kan være nyttig for langt flere enn nasjonale myndigheter,
og mener at mer av den informasjonen barnehageeier og det offentlige
har om barnehagen bør være åpen for alle. Disse medlemmer mener
at informasjon om tilsynsrapporter, brukerundersøkelser, pedagogtetthet,
sykefravær mv. med fordel kan offentliggjøres slik at foreldrene
og andre interesserte får fullt innsyn i kvaliteten i barnehagen. Disse
medlemmer mener en nettbasert kvalitetsportal for barnehagene
hvor foreldre har fullt innsyn i viktig informasjon om den enkelte
barnehage, vil bidra til bedre kvalitet i barnehagene. For foreldrene
vil dette være et grunnlag for valg av barnehage. Portalen vil være
en kunnskapsbase hvor man enkelt kan sammenligne ulike barnehager
med felles kvalitetskriterier. Dette skal ikke påføre barnehageledelsen
ekstra byråkrati, men heller tvert imot bidra til at allerede innhentet
informasjon også gjøres tilgjengelig for den som vil ha mest nytte
av det, i dette tilfelle foreldrene.
Disse medlemmer er skeptiske
til å lovfeste for mange detaljerte krav til barnehagesektoren,
da dette kan undergrave mangfoldet i barnehagetilbudet, og den friheten
kommunene og barnehageeierne skal ha i utviklingen av et bedre tilbud.
Komiteen viser til
at det er viktig å sikre alle barn et kvalitativt godt barnehagetilbud
over hele landet. Komiteen legger til grunn at likebehandling
av barn og barnehager forutsetter noen felles standarder som sikrer
et likeverdig og godt barnehagetilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at barnehagesektorens normer, som for
eksempel pedagognormen og arealnormen, i dag stort sett praktiseres
som minstestandarder for barnehagene.
Komiteen viser til
at det er en rekke andre forhold ved den enkelte barnehages rammebetingelser som
påvirker barnehagetilbudet. De ansattes fagkompetanse og erfaring,
arealstørrelse, voksentetthet, sikkerhetstiltak, inneklima, avdelingsstørrelse, universell
utforming, egenbetaling og åpningstider er eksempler på forhold
som påvirker strukturkvaliteten i barnehagen, forhold som myndigheter
og barnehageeier allerede har informasjon om, og som med fordel
kan samles i en kvalitetsportal. Dette i motsetning til informasjon
om pedagogisk kvalitet og prosesskvalitet, som i sin natur er subjektiv
og vanskelig å måle. Strukturkvalitet i barnehagene er imidlertid
enklere å måle og presentere objektivt, da den i stor grad kan tallfestes
og etterprøves.
Komiteen mener mye taler for
å utarbeide en felles standard med nasjonale indikatorer for strukturkvalitet.
Nasjonale retningslinjer for kvalitetsindikatorer vil gjøre informasjon
om strukturkvalitet verdifull både for foreldrene, for forbedringsarbeidet
i den enkelte barnehage og kommune, og for forskning og utvikling
av barnehagesektoren. Komiteen mener standardisert
informasjon om faktorer som voksentetthet, pedagogisk bemanning,
dispensasjoner fra utdanningskravet, sykefravær, fysiske forhold som
areal, inneklima og universell utforming, samt informasjon om egenbetaling,
mat- og turpenger og åpningstider er informasjon som med fordel
kan gis en strukturert presentasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil påpeke at også brukerundersøkelser blant både
foreldre og ansatte, og kartlegging av de ansattes kompetanse, er
informasjon som, når den bearbeides og presenteres på egnede måter,
er nyttig både for barnehagen, foreldrene, kommunen og nasjonale
barnehagemyndigheter. De fleste indikatorene bør være felles på
nasjonalt nivå, men hver kommune kan også ha nytte av å kunne legge
inn egne indikatorer og informasjon de vil gjøre tilgjengelig for
foreldre og andre. Dette kan også bidra til å utvikle systemet.
Disse medlemmer viser til at
en portal med sammenlignbar kvalitetsinformasjon vil gi foreldre nyttig
informasjon som gir bedre mulighet til å foreta et kunnskapsbasert
valg av barnehage. Barnehagen kan bruke informasjonen til oppfølging
og utvikling, mens både foreldre, den enkelte kommune og barnehageeier
vil ha nytte av anonymisert informasjon om arbeidsmiljø, trivsel
og kompetanse. En kvalitetsportal vil også gi myndigheter og forskere
objektiv og anonymisert informasjon og statistikk i arbeidet for
å utvikle barnehagesektoren.
Komiteen vil fremheve
at mange kommuner og barnehager allerede har begynt å utvikle kvalitetsportaler
i dag, det er derfor vesentlig at de nasjonale verktøyene kan harmoniseres
med lokale undersøkelser for å dra nytte av de erfaringene sektoren
allerede har på området, og for å unngå unødvendig administrativt
arbeid. Det bør legges vekt på at innrapportering kan skje enkelt
og ubyråkratisk, og ved å ta utgangspunkt i mest mulig informasjon
som allerede er tilgjengelig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen har tatt initiativ til å utvikle en kvalitetsportal
for barnehagene, som blant annet innebærer at det utarbeides felles
nasjonale indikatorer for målbar kvalitet i barnehagene, og at det
legges til rette for at mest mulig tilgjengelig informasjon om barnehagen
på egnet måte gjøres åpent tilgjengelig gjennom nettbaserte løsninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
at det utarbeides felles nasjonale indikatorer for målbar kvalitet
i barnehagene, og at det legges til rette for at mest mulig tilgjengelig
informasjon om barnehagen på egnet måte gjøres åpent tilgjengelig
i en nettbasert kvalitetsportal.»
Komiteen vil også
vise til at barnehagene nå er det tredje største velferdsområdet
kommunen har ansvar for. På bakgrunn av barnehagesektorens økende
betydning i kommunens ansvarsområde og tjenesteproduksjon, mener komiteen at
det vil være positivt om kommuner velger å utarbeide en lokal kvalitetsmelding
for barnehagene, som behandles i kommunestyret. En slik kvalitetsmelding
kan bidra til at kommunen holder fokus på eierskap og kvalitetsarbeid
i barnehagene. Kvalitetsmeldingen bør gi informasjon som pedagogisk
bemanning i alle barnehager i kommunen, hvilken barnehagefaglig
kompetanse kommuneadministrasjonen som ansvarlig myndighet besitter,
status for tilsynet med barnehagene, sykefravær, kompetansesammensetning,
plan for etter- og videreutdanning og hvordan barnehagene konkret
jobber for å sikre barns medvirkning.
Komiteen vil vise
til betydningen av at kommunene må sørge for friplasser eller gradert
foreldrebetaling for familier med lave inntekter, slik at også de
har råd til å velge barnehage for sine barn.
Komiteen vil i denne sammenheng
også påpeke betydningen av søskenmoderasjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at satsingen på makspris
i foreldrebetalingen har lagt til rette for at alle barn uavhengig
av foreldres økonomiske og sosiale situasjon har mulighet til å
benytte seg av barnehagetilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å ha et
variert og mangfoldig barnehagetilbud som gir foreldre valgmuligheter
og som samtidig kan virke inspirerende for barnehageeierne.
Komiteen viser til at retten
til barnehageplass i dag kun gjelder for barn som fyller ett år
innen utgangen av august, og der foreldrene har søkt om plass innen
fristens utløp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen foreslår en gradvis opptrapping til to
barnehageopptak i året for å redusere ventetiden for familier med barn
født 1. september eller senere, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener dagens lovfestede rettighet er urettferdig
for de foreldre som blir stående uten et barnehagetilbud inntil
barnet er nesten to år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det må være et langsiktig mål å sikre alle barn rett til barnehageplass,
uavhengig av når på året barnet er født, og at foreldrene bør ha
adgang til en barnehageplass når de trenger det. Flertallet er
klar over at flere opptak vil øke etterspørselen etter pedagoger,
men det vil også medføre at flere foreldre vil kunne arbeide tidligere. Flertallet er
derfor tilfreds med at regjeringen foreslår en gradvis opptrapping
til to opptak i året, og at dette imøtekommer foreldrenes behov
for en barnehageplass, uten at dette går på bekostning av kvaliteten
på tilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig å sikre alle barn reell rett
til barnehageplass, uavhengig av når på året barnet er født, og
er enig med regjeringen i at foreldrene bør ha tilgang til en barnehageplass
når de trenger det. Disse medlemmer er klar over
at flere opptak vil øke etterspørselen etter pedagoger, men det
vil også medføre at flere foreldre vil kunne gå ut i arbeid tidligere.
Disse medlemmer mener regjeringens
løfte om en opptrapping til to barnehageopptak er en altfor passiv
tilnærming, og regjeringen kommer heller ikke med noen tidsaspekt
for innføringen eller lovnader til budsjettet for 2014. Disse
medlemmer mener derfor at intensjonen om full barnehagedekning
ikke er nådd før regjeringen har sikret alle ettåringer rett til
barnehageplass uavhengig av når på året de er født.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener flere opptak per år over tid
er riktig vei å gå for å styrke fleksibiliteten og valgfriheten
for barnefamiliene. Flertallet vil understreke at
en viktig forutsetning ved krav om innføring av flere opptak er
at kommunene får tilført tilstrekkelig midler, slik at samtlige
kommuner settes i stand til å realisere dette kravet.
Komiteen mener en
av årsakene til at en har lyktes med barnehageutbyggingen i Norge
er det mangfoldet en har av barnehager. En har hele tiden vært opptatt
av å bevare et mangfoldig barnehagetilbud og foreldrenes mulighet
til å velge mellom ulike barnehager. I den forbindelse har målet
om likebehandling av private og kommunale barnehager vært viktig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil likevel uttrykke bekymring
over at en ennå ikke har fått på plass full likebehandling, slik
intensjonen i barnehageforliket var. Disse medlemmer vil
også uttrykke sterk bekymring for de negative konsekvensene overgangen
fra statlig til kommunal finansiering synes å få for mangfoldet
i norsk barnehagesektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig å ha fokus på klare tendenser
til ensretting av barnehagetilbudet med hensyn til forhold som driftsmessig organisering/eierform,
pedagogisk innhold, typer barnehager, åpningstider, deltidstilbud,
barnehagens størrelse og utbredelse i kommunene. Disse medlemmer mener
det spennende mangfoldet som over år har formet norsk barnehagesektor,
og som brukerne er mest tilfreds med, må ivaretas og videreføres.
I dag har både kommunale og private barnehager ulike pedagogiske
retninger som gir foreldre valgmulighet og samtidig kan virke inspirerende
for barnehageeierne.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, registrerer at
regjeringen nå er positiv til at barnehager kan ha mulighet til
å ha fleksible åpningstider og at det ikke bør fastsettes en maksimal
oppholdstid for barn i barnehager.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre legger valgfrihet for familiene og barnas rettigheter
til grunn for en fleksibel og rettferdig familiepolitikk, og mener
dette bør gjenspeile seg på de offentlige tilbudene som tilbys landets
familier. Med en fundamental tanke om at folk har rett til valgfrihet
i hverdagen må man etter disse medlemmers syn vise
mennesker tillit til at de selv er i stand til å foreta valg til
beste for seg selv og sine familier.
Mange arbeidstakere over hele landet har arbeidstider
som faller utenfor barnehagenes åpningstider – det være seg kveldsarbeid
eller nattarbeid – og deres barn vil i all hovedsak falle utenfor
kommunenes barnehagetilbud. Dette mener disse medlemmer bør
problematiseres, all den tid en slik innretning av barnehagenes
åpningstid stimulerer til redusert yrkesaktivitet og gir liten fleksibilitet
for barnefamiliene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, er kjent med at
det flere steder, som en konsekvens av innbyggernes ulike arbeidstid,
har vært gjennomført forsøk med kvelds- og døgnåpne barnehager.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at disse har blitt gitt som en ekstraservice
til de foreldrene som har hatt behov for et slikt tilbud, og har
ikke vært noe fast «oppbevaringssted for barn», slik kritikerne
har fryktet. Disse medlemmer viser videre til at forskning
bl.a. har vist at en positiv konsekvens av utvidede åpningstider
er bedre tid til voksenkontakt for barna, og at det pedagogiske
utbyttet av å ha anledning til å være i barnehagen på kveldstid
også er tilsvarende positivt. Barn i barnehager med fleksibel åpningstid
kan heller ikke sies å ha utviklet problemer i tilknytning til det
å sove borte fra hjemmet.
Disse medlemmer ser imidlertid
at det er utfordringer som må løses før potensialet i barnehager
med fleksibel åpningstid kan benyttes fullt ut. Disse medlemmer registrerer
at slike barnehager for tiden sliter økonomisk, og gjerne legger
ned innen et par år. Disse medlemmer påpeker at man
i dag er avhengige av at barnehager som tilbyr denne tjenesten må
dekke nedslagsfeltet til flere andre barnehager. Nøkkelen ligger
her i finansieringen og bevisstheten omkring muligheten for å holde
barnehager åpne utover kveldene og om nettene. Disse medlemmer legger
her til grunn at skift- og turnusarbeidere skal ha rett til å motta
tjenester fra det offentlige gjennom sine skattepenger, på lik linje med
andre arbeidstakere, og mener derfor det er problematisk at utvidede
åpningstider i praksis straffer seg når det kommer til tildelingen
av tilskuddet fra kommunene. Sen kveld og natt er tider på døgnet hvor
barnehager ikke mottar støtte til drift, og disse medlemmer registrerer
at det derfor blir utfordrende for disse barnehagene å få økonomien
til å gå rundt.
Disse medlemmer vil samtidig
presisere at nattåpne barnehager på ingen måte må ses på som et utvidet
barnevakttilbud, men at det er snakk om en økt fleksibilitet og
valgfrihet med tanke på når de ukentlige timene i barnehagen skal
benyttes. For å sikre en best mulig utnyttelse av ressursene, og
for å unngå at barnehager misbrukes til spontan «oppbevaring» av
barn, mener disse medlemmer at ordningen ved for
eksempel Gardermoen Park barnehage kan være et eksempel. Her settes
barnehagetimene opp etter foreldrenes vaktlister, og forutsigbarheten
sikres derfor både for barnehagen og foreldrene.
Komiteen vil understreke
betydningen av mangfold i barnehagesektoren. Komiteen viser
til at dagens tilbud er preget av mangfold, og komiteen mener
det er et politisk mål å bevare og videreføre dette mangfoldet.
Det er verdifullt med variasjon i pedagogisk innhold og ulike tema-barnehager.
Mange familier opplever at familiebarnehager er en form som møter
deres behov, mens andre har stor glede av åpne barnehager. Noen
familier ønsker et deltidstilbud, andre ønsker heltidsplass. Mange
studenter er avhengig av det tilbudet som studentbarnehagene gir, for
studentbarnehagene er annerledes enn andre barnehager.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at studentbarnehagene gis rammevilkår som legger til rette for
at barnehagetilbudet kan tilpasses de særskilte behovene studenter
med barn har for tilrettelagte og fleksible løsninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at flere studentbarnehager
har fått økonomiske utfordringer med å kunne fortsette å tilby det
spesielle tilbudet som studentbarnehagene har. Disse medlemmer mener
Kunnskapsdepartementet bør vurdere om det er nødvendig å gjeninnføre
et spesielt tilskudd til studentbarnehagene.
Disse medlemmer frykter at mangfoldet
i barnehagesektoren er i ferd med å reduseres, og er spesielt bekymret
for at de små barnehagene og barnehager drevet av ideelle aktører
og enkeltstående aktører, pionerer innen sektoren, legger ned driften.
Komiteen mener forutsigbarhet
i finansieringen av alle barnehager er avgjørende for å sikre et
videre mangfold i sektoren. Komiteen mener det er behov
for å forbedre finansieringssystemet for private barnehager. I tillegg
til målet om 100 pst. likebehandling er det nødvendig med bedre
regler for beregning av hva som skal inngå i det som defineres inn i
kostnadene for kommunale barnehager, altså det som regnes som 100
pst.
Komiteen har merket seg at kunnskapsministeren
allerede har varslet at Utdanningsdirektoratet før sommeren får
i oppdrag å vurdere endringer i forskrift om likeverdig behandling.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det må innføres en maksimaltid for barn i barnehage. Dette
medlem mener at det i dag mangler et regelverk som sikrer
barns rettigheter på dette området. Dette medlem mener
at mangelen på regulering av maksimal oppholdstid gjør at barn i
dag mangler sentrale rettigheter. Det er i denne sammenhengen relevant
å peke på at arbeidsmiljøloven har strenge reguleringer av arbeidstid
for voksne arbeidstakere. Voksne arbeidstakere har som kjent både
forhandlingsposisjon og sanksjonsmuligheter hvis de mener at deres
behov og rettigheter ikke er ivaretatt. Barn kan ikke på samme måte
ivareta egne interesser. For lovgiver er det derfor særlig viktig
å ha fokus på barns behov og rettigheter.
Dette medlem mener det er viktig
å utfordre arbeidsgivere, både offentlige og private, til å bidra til
gode løsninger som imøtekommer småbarnsforeldres ønske om tid sammen
med egne barn. Dette medlem mener det er behov for
lovreguleringer på dette området for å sikre barns rettigheter,
for å sikre at arbeidslivet tilpasses familielivet og ikke omvendt, samt
for å sikre småbarnsforeldre forhandlingsposisjon overfor arbeidsgiver.
I dag finnes det ikke et nasjonalt regelverk som regulerer dette
området. Det finnes ingen nasjonale retningslinjer som sikrer barn mot
for lange dager i barnehagen. Dette medlem mener
en maksimal oppholdstid bør være 47,5 timer per uke. Det tilsvarer
en gjennomsnittlig oppholdstid på 9,5 timer i fem ukedager. Det
gir mulighet for arbeidstid og reisetid, både for enslige forsørgere
som både følger og henter barnet, og for to foreldre som deler på
oppgavene. De fleste foreldre vil anse 47,5 timer i uka som for
lang tid i barnehagen. Det er imidlertid også vanskelig å sette
en tid som begrenser for eksempel aleneforsørgeres mulighet til
å være i arbeid. Dette medlem mener likevel at en
slik bestemmelse er viktig for å gi barn rettigheter og gi rammer
om barnehagehverdagen.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om
maksimal oppholdstid i barnehager på 47,5 timer per uke.»
Komiteen viser til
at nesten alle barn i dag går i barnehage. Komiteen er
likevel tilfreds med at regjeringen ikke mener det er aktuelt å
innføre obligatorisk barnehage for alle. For komiteen er
det viktig at en har et kvalitetsmessig godt tilbud som er valgfritt
og fleksibelt for de foreldre som ønsker å benytte seg av barnehagen.
Komiteen mener at
alle foreldre som ønsker et barnehagetilbud for sine barn skal ha
mulighet til å velge det uavhengig av egen økonomi. Komiteen viser
til foreldrebetalingsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB),
som viser at både høy- og lavinntektsfamilier har fått redusert
foreldrebetaling etter innføring av maksimalpris, men at reduksjonen
har vært minst for lavinntektsfamiliene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at målet i Soria Moria I er en maksimalgrense for foreldrebetalingen
på 1 750 kroner (2005-kroner), og at det i de årlige statsbudsjettene
har blitt bevilget midler til nominell videreføring av maksimalprisen. Flertallet viser
videre til at maksimalprisen i 2013 er på 2 330 kroner i måneden
for en heltidsplass.
Flertallet viser til at forskrift
om foreldrebetaling gir bestemmelser om at det skal være søskenmoderasjon,
og at kommunen skal ha ordninger som tilbyr barnefamilier med lavest
betalingsevne en reduksjon eller fritak for foreldrebetaling. Det
er om lag 32 100 barn i alderen ett til fem år som ikke går i barnehage. Flertallet registrerer
imidlertid at flertallet av dagens foreldre oppgir andre grunner
enn pris som årsak til at de ikke søker plass i barnehage for sitt
barn. Flertallet mener at en har tilfredsstillende
ordninger som skal gi foreldre med lavest betalingsevne lavere utgifter
til barnehageplass, men mener likevel det er behov for å veilede
kommunene i forståelsen av regelverket knyttet til reduksjon i eller fritak
fra foreldrebetaling for barnefamilier med lavest betalingsevne. Flertallet mener
at kommunene bør opprettholde eller innføre en viss form for inntektsgradert
foreldrebetaling. En slik ordning bør ha minimum to satser slik
at barnefamilier med lav betalingsevne blir definert.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det må innføres bedre moderasjonsordninger
for lavinntektsfamiliene for å sikre at alle familier kan nyte godt
av barnehagetilbudet.
Komiteen er også opptatt
av å sikre at barnehagens tilbud når alle barn som kan ha nytte
av å gå i barnehage.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener derfor at det bør tilbys
gratis barnehageplass til alle barn av flyktninger og asylsøkere som
deltar på introduksjonsprogrammet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med at kommuner med asylmottak får vertskommunetilskudd
fra UDI for å dekke utgifter til kommunale tjenester for beboerne.
Tilskuddet inkluderer også midler til barnehageplass for 4–5 åringer. Flertallet mener
at departementet, i den helhetlige gjennomgangen av barnehageloven,
også bør inkludere en utvidelse av retten til å gjelde barn av asylsøkere.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at inntektsgraderingen
av barnehagenes foreldrebetaling får bedre sosial profil, slik at
flere familier med lav inntekt får lavere barnehagepriser. Regjeringen
bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteen viser til
at selv om det de siste årene har vært en nedgang i antall familiebarnehager,
utgjør disse fortsatt en viktig del av mangfoldet i norsk barnehagesektor.
Noen foreldre foretrekker familiebarnehage foran ordinær barnehage,
og i enkelte områder er bosettingen så spredt at det ikke er grunnlag for
annet enn familiebarnehager. Komiteen mener derfor
at man må sikre et regelverk som fortsatt gjør det mulig å etablere
og drive gode familiebarnehager. Samtidig er komiteen enig
i at familiebarnehager er sårbare som pedagogiske institusjoner,
og er derfor enig i å gi kommunen ansvar for å sørge for pedagogisk
veiledning i familiebarnehagene som ikke får ansatt veileder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter forslaget om å fjerne unntaksbestemmelsene for familiebarnehagene
i dagens regelverk om å kunne godkjenne familiebarnehager i ubebodde
hjem og enkeltstående hjem, og om å drive doble grupper ved godkjenning
av nye familiebarnehager. Doble grupper innebærer at familiebarnehagen
kan ha ti barn til stede samtidig, og da har enkelte familiebarnehager
fjernet seg fra de små barnegruppene som skal være familiebarnehagenes særpreg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er likevel redd for at fjerningen av hele dispensasjonsretten
kan få uheldige virkninger, særlig i områder der det ikke er grunnlag
for ordinær barnehage. Disse medlemmer støtter derfor
ikke regjeringens forslag om å fjerne dispensasjonsretten fra utdanningskravet,
og mener dispensasjonsretten til henholdsvis å drive i ubebodde
hjem og med doble grupper kan gis for ett år av gangen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter
regjeringens forslag om å fjerne unntaksbestemmelsen for familiebarnehager
i dagens regelverk om å kunne godkjenne familiebarnehager i ubebodde
hjem. Dette medlem ønsker imidlertid ikke å fjerne
unntaksbestemmelsene om å kunne godkjenne familiebarnehager i enkeltstående hjem
og om å drive doble grupper. Dette medlem støtter
regjeringens forslag om å fjerne adgangen til dispensasjon fra utdanningskravet
til pedagogisk leder for veiledere av familiebarnehager, men vil
understreke at en slik endring forutsetter at kommunene stiller
med pedagogisk veiledning dersom familiebarnehagen ikke får ansatt
veileder. Dette medlem mener et slikt veiledningsansvar
bør pålegges kommunene for å sikre stabilitet og gode rammevilkår
for familiebarnehagene.
Komiteen viser til
at åpne barnehager er en del av det norske barnehagemangfoldet,
og som for dem som benytter seg av dette tilbudet kan være av stor betydning.
Komiteen vil fremheve åpne barnehagers
betydning som integreringsarena for innvandrerforeldre og deres
barn, familier man vet velger ordinær barnehage i mindre grad enn
andre. Det er derfor viktig at det fremtidige regelverket sikrer
disse barnehagene drivverdige rammevilkår og at de anerkjennes som
del av det norske barnehagetilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener derfor det er viktig
med et regelverk som sikrer disse barnehagene drivverdige rammevilkår
og at de anerkjennes som en del av det norske barnehagetilbudet,
og ber derfor regjeringen innlemme gjennomgangen av finansieringen
av åpne barnehager som en del av den undersøkelsen som skal gjennomføres
av åpne barnehager.
Disse medlemmer vil understreke
at åpne barnehager er et verdifullt tilbud til mange familier. Tilbudet
har en viktig sosial funksjon, og gir også et pedagogisk tilbud
til barn som ikke får det i annen barnehage. Disse medlemmer vil
påpeke at åpen barnehage som stående lavterskeltilbud forutsetter
en kapasitet som ikke nødvendigvis gjenspeiles i de gjennomsnittlige
besøkstallene. Disse medlemmer vil understreke at
finansieringen må ta høyde for at det til tider er overkapasitet
i tilbudet. Besøkstallene til åpne barnehager varierer, og selve barnehageformen
tilsier at barnehagen må ha en kapasitet og et stående tilbud som
ikke nødvendigvis benyttes til enhver tid, hele åpningstiden, men
som likevel må finansieres.
Disse medlemmer viser til at
noen familier ønsker et deltidstilbud i ordinær barnehage. Disse medlemmer viser
til at det følger av barnehageloven § 12 at søkernes ønsker og behov
skal tillegges stor vekt ved barnehageopptaket. Det er kommunens ansvar
å sørge for at foreldre som ønsker deltidsplass i barnehage for
barnet sitt, får det. Beregningen av rammetilskuddet til kommunene
er basert på objektive kriterier, og faktisk antall barn i barnehage,
herunder barn med deltidsplass, påvirker ikke beregningen av rammetilskuddet
til kommunene. Tilskuddet til ikke-kommunale barnehager beregnes
ut fra gjennomsnittlige kostnader per heltidsplass til ordinær drift
i tilsvarende kommunale barnehager. I beregningen omregnes deltidsplasser
til heltidsplasser. Finansieringsordningen legger således til rette
for at ikke-kommunale barnehager skal kunne tilby deltidsplasser
på lik linje med kommunale barnehager.
Disse medlemmer viser til at
Kunnskapsdepartementet har presisert normen om pedagogisk bemanning,
og at denne presiseringen ifølge KS har ført til at enkelte private
barnehager ikke ønsker å tilby deltidsplasser da disse blir dyrere
enn heltidsplasser. Disse medlemmer vil vise til
at regjeringen har varslet en vurdering av innspillet fra KS i forbindelse
med den helhetlige gjennomgangen av barnehageloven med forskrifter. Disse
medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at det
også finnes tilbud om deltidsplasser i barnehagene, og at rammevilkårene
og lovgivningen bidrar til dette. Disse medlemmer viser
til at familier som egentlig ønsker deltidsplass, i noen tilfeller
i dag må velge å betale for heltidsplass, eller de velger ikke å benytte
barnehagetilbudet i det hele tatt. Disse medlemmer mener
dette er uheldig og vil understreke at fleksibilitet ut fra de ulike
familiers behov bør være et viktig premiss for barnehagepolitikken.
Komiteen viser til
at kommunene har viktige myndighetsoppgaver i barnehagesektoren,
samtidig er kommunen også eier av barnehager i en sektor der omtrent
halvparten av barnehagene er private. Komiteen mener
det er viktig at regelverket er utformet slik at barnehageeiere,
ansatte, foreldre og andre kan sette seg inn i hvilke lovbestemte
forpliktelser barnehagene har. Komiteen viser til
at regjeringen nå foreslår å sette i gang en helhetlig gjennomgang av
barnehageloven med forskrifter for å sikre et best mulig styringsverktøy
i fremtidens barnehagesektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er usikker på om det er nødvendig å bruke ressurser
på en helthetlig gjennomgang av lovverket nå, da store deler av
barnehageloven fungerer bra og de senere årene har vært revidert. Disse
medlemmer mener en heller bør prioritere å møte de allerede
kjente og viktige manglene ved dagens regelverk. Særskilt gjelder
dette finansieringen av sektoren. Disse medlemmer vil peke
på at de erfaringer en nå har med innføring av rammefinansiering,
har vist at regelverket knyttet til finansiering av private barnehager
ikke har vært gjennomarbeidet godt nok. Disse medlemmer vil
også peke på at det er store forskjeller på regelverkforståelsen
fra kommune til kommune, noe som fører til ulik forvaltningspraksis,
hvilket i seg selv er meget uheldig.
Komiteen vil vise
til at barnehagene skal være en god arena for omsorg, lek, læring
og danning. Komiteen mener det er viktig å sikre
at barnehagene har tilfredsstillende rutiner og at driften av barnehagene
skjer på en forskriftsmessig måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at over halvparten
av dagens barnehager er private. Det er i dag en konkurranse mellom
private og kommunale barnehager, samtidig som kommunen utøver viktige
myndighetsoppgaver i sektoren.
Komiteen viser til at utfordringen
knyttet til kommunens tilsynsrolle dreier seg om at kommunen har
ulike roller og oppgaver i barnehagesektoren som kan skape utfordringer
for tilsynets habilitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil i den anledning vise til merknader og forslag
fra Fremskrittspartiet i Innst. 14 S (2012–2013) der en viser til
viktigheten av å få på plass et uavhengig tilsyn. Disse medlemmer er
derfor svært glad for at regjeringen nå endelig har kommet til den
samme konklusjon, men er usikker på regjeringens forslag som sier
at en skal ta sikte på å overføre tilsynet fra kommunen til fylkesmannen,
vil tre i kraft raskt. Disse medlemmer vil understreke
at fremtidens barnehagesektor krever et uavhengig og kompetent tilsynsorgan
som kan bistå til slik kvalitetsutvikling både ved veiledning og
kontroll, og mener regjeringen så raskt som mulig må overføre ansvaret
med å føre tilsyn med enkeltbarnehager etter barnehageloven fra
kommunene til et uavhengig tilsyn.
Disse medlemmer mener det er
viktig å få plass et uavhengig tilsyn, og på denne bakgrunn fremmes
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å opprette
et uavhengig tilsyn for barnehagene.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter
regjeringens forslag om at ansvaret for å føre tilsyn med enkeltbarnehager
etter barnehageloven overføres fra kommunen til fylkesmannen.
Komiteen viser til
at finansieringen av barnehagesektoren ble overført til kommunene
i 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at ressursbruken på barnehager totalt sett har økt fra
2011 til 2012. Flertallet viser videre til at regjeringen
fortsatt ønsker å sikre gode rammevilkår for de ikke-kommunale barnehagene.
Rammefinansieringen av barnehagene fra 2011 har vært en stor overgang
for kommunene, og forskriften om likeverdig behandling har virket
kort tid. Det vil derfor ta noe tid for kommunene å tilpasse seg
en så stor finansieringsreform. Flertallet er enig
i at det er viktig at regjeringen følger med på kostnadene i barnehagene
for å få et grunnlag for fastsetting av nasjonale tilskuddssatser for
ikke-kommunale barnehager knyttet til forskriften om likeverdig
behandling. De nasjonale satsene for kapital kan benyttes av alle
kommuner, mens driftstilskuddssatsene kun kan benyttes av kommuner
som ikke har egne tilsvarende barnehager.
Flertallet peker videre på at
regjeringen varsler at den, gjennom Utdanningsdirektoratet, også
vil følge med på hvordan kommunene forvalter det ansvaret som er
gitt dem i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige
tilskudd til ikke-kommunale barnehager knyttet til studentbarnehagene.
Regjeringen vil fortløpende vurdere endringer i rundskrivet om likeverdig
behandling for å gjøre regelverket tydeligere. Flertallet støtter
dette.
Flertallet viser til regjeringens
mål om å sikre økonomisk likebehandling ved å trappe opp tilskuddene
over en periode på inntil fem år og å legge til rette for likeverdige
lønns- og arbeidsvilkår. Full innfasing av likeverdig behandling
mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager vil bidra til utjevning
av personalkostnadene, og dette vil legge til rette for likeverdige
lønns- og arbeidsvilkår i kommunale og ikke-kommunale barnehager
og sikre likeverdig kvalitet i barnehagene. Bestemmelsen om bruk
av offentlig tilskudd og foreldrebetaling begrenser videre muligheten
for de ikke-kommunale barnehagene til å ha vesentlig lavere personalkostnader enn
de kommunale barnehagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener denne overføringen ikke
har vært spesielt vellykket og viser til at det nå er større forskjeller
mellom de private og kommunale barnehagene. Disse medlemmer er
bekymret for finansieringen av barnehagene, og er skuffet over at
regjeringen ikke har fullført barnehageforliket som innebærer full
likebehandling av private og offentlige barnehager.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
erfaringene fra overføringen har vist at dette var feil vei å gå,
og viser til at Fremskrittspartiet allerede ved behandlingen av kommuneproposisjonen
2011 advarte mot en slik omlegging. Fordelingsnøkkelen gir tidvis
vilkårlige utslag, hvor barn i én kommune tilsynelatende blir mer
eller mindre verdt enn barn i nabokommunen, hvilket disse
medlemmer finner uakseptabelt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er dessuten opptatt av den fortsatt manglende likebehandlingen
av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Det er påfallende hvordan
regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett plutselig
finner rom for 2 pst. ekstra økning i tilskuddet til de ikke-kommunale,
men disse medlemmer registrerer at det fortsatt er
for liten vilje til å foreta en reell likebehandling fra regjeringspartienes
side.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2014 om å fremme forslag om 100 pst. likebehandling av kommunale
og ikke-kommunale barnehager.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2014 legge frem forslag om behovsstyrt statlig finansiering
av barnehagesektoren, basert på antall barn og antall timer i den
enkelte barnehage.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener innføringen av rammefinansiering fra 1. januar
2011 var en forhastet avgjørelse fra regjeringen. Disse medlemmer viser
til at overføringen har ført til unødvendig usikkerhet blant foreldre,
ansatte, barnehageeiere og kommunene, både med tanke på uklare økonomiske rammebetingelser
og vilkår for drift. Disse medlemmer har registrert
at flertallet av fylkesmennene har meldt at kommunene har problemer
med å håndtere forskrift om likeverdig behandling ved tildeling
av offentlige tilskudd. En av fylkesmennene har gått så langt som
å uttrykke bekymring for kvaliteten i barnehagene. Disse
medlemmer har videre merket seg at også Norges kemner- og
kommuneøkonomforbund har kritisert regelverket, og at forbundet
på eget initiativ har oversendt en rekke konkrete endringsforslag
til regjeringen. Disse medlemmer mener private barnehager
bidrar til stort mangfold i barnehagetilbudet, videreutvikling av barnehagesektoren,
større foreldreinnflytelse og bidrar til effektiv ressursutnyttelse
i sektoren.
På denne bakgrunn finner disse medlemmer det
oppsiktsvekkende lite offensivt at regjeringen kun «på sikt vil
vurdere behovet for endringer i forskriften». Disse medlemmer mener
at det er et åpenbart behov for enklere regler, og ønsker derfor full
likebehandling, og en gjennomgang av finansieringsordningen med
mål om en enklere stykkpris for å gi mer forutsigbarhet og et mer
rettferdig tilskudd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, etter prinsippet
om at alle like tilbud til barn skal gi rett til like tilskudd, kartlegge
omfanget av de problemene private barnehager og kommunale barnehagemyndighet
erfarer med dagens regelverk for barnehagefinansiering, foreta en
gjennomgang og forenkling av regelverket for å avhjelpe disse problemene,
og komme tilbake til Stortinget med en egen sak om dette.»
Komiteen registrerer
at Norge har en relativt god bemanning i barnehagene i forhold til
resten av Skandinavia. Komiteen mener det er viktig
at barnehagene har en god grunnbemanning, da dette er med på å sikre
en trygghet for både barn, ansatte og foreldre. Nok voksne er nødvendig
for å kunne ivareta et sikkerhetsmessig og pedagogisk forsvarlig
tilbud i barnehager.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er enig med regjeringen i at det å fastsette krav til generell grunnbemanning
vil sette en standard for nivået på bemanningen og være et godt
tiltak som vil kunne bidra til å sikre kvaliteten i barnehagene
og ivareta det enkelte barnet på en god måte. Flertallet viser
til at regjeringen innen 2020 vil innføre et krav til grunnbemanningen
der forholdstallet mellom voksne og barn fastsettes til 1:3 for
barn under tre år (én voksen per tre barn målt i heltidsplass per
årsverk) og 1:6 for barn over tre år (én voksen per seks barn målt
i heltidsplass per årsverk). Dette vil gjelde for barnehagen i sin
helhet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er enig i at det er viktig at barnehagen tilstreber at bemanningen
er tilstrekkelig gjennom hele dagen og ved sykdom. Tidspunktet innen
2020 er valgt for å gi barnehageeiere tid til blant annet å rekruttere
tilstrekkelig personale. Barnehageeier i ikke-kommunale barnehager
må sørge for at kravet blir oppfylt og må finne økonomisk rom for
dette innenfor det tilskuddet som kommunen tildeler. Innføringen
av krav til grunnbemanningen vil bli fulgt opp i kommende lovgjennomgang
av barnehageloven og i samarbeid med kommunesektoren. Dette
flertallet støtter dette.
Det er viktig å sikre et regelverk
som slår fast at barnehageeiere skal kunne vurdere barnehagens totale
bemanning ut fra behov, og komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en konstant norm vil være uheldig og også få konsekvenser for
barnehagens mulighet til å avhjelpe foreldre i uforutsette situasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er videre av den oppfatning at den viktigste utfordringen
barnehagene står foran er å få på plass en god og forutsigbar finansiering,
og ikke minst å få oppfylt pedagognormen som allerede er vedtatt. Disse
medlemmer er svært bekymret over tall fra Samordnet opptak
om at søknaden til barnehagelærerutdanningen har gått ned siden
2012, og mener regjeringen nå må sette inn tiltak for å få endret
dette. I tillegg vet man at rundt 17 000 barnehagelærere arbeider
andre steder enn i barnehagene, noe det også må jobbes for å endre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
også til at flere viktige høringsinstanser, deriblant KS og PBL,
ikke støtter regjeringens forslag om å innføre en bemanningsnorm.
Disse medlemmer vil vise til
at en allerede i dag har en pedagognorm som en ikke klarer å oppfylle,
og mener det vil være feil å innføre en ny norm før denne har blitt
styrket. Disse medlemmer mener likevel det er viktig
at barnehagene har en god grunnbemanning som sikrer barna en trygg
og god hverdag.
Disse medlemmer registrerer også
at regjeringens forslag om å innføre en bemanningsnorm ikke skal
trå i kraft før i 2020, noe som kun kan oppfattes som fromme ønsker.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
det er viktig at barnehagene har nok kompetente ansatte, og støtter
forslaget om en bemanningsnorm. Disse medlemmer viser
til skriftlig spørsmål fra representanten Linda Hofstad Helleland
til statsråden, om hvordan grunnlaget for bemanningsnormen skal
beregnes og hvordan innfasingen skal skje, og merker seg at dette
foreløpig ikke er utarbeidet. Disse medlemmer vil
understreke at regelverket for bemanning må utformes med nødvendig
fleksibilitet for dagens mangfold av barnehager, og vil samtidig
påpeke at kompetansenivået hos barnehageledelse og pedagogisk ledelse
har vesentlig betydning for kvaliteten i barnehagetilbudet. Disse medlemmer mener
derfor at ressurser for å fylle de over 4 000 stillingene hvor ansatte
har dispensasjon fra utdanningskravet, og for å oppfylle dagens pedagognorm,
bør prioriteres.
Komiteen mener nok
voksne per barn er den mest grunnleggende forutsetningen for at
barn har det bra i barnehagen. Hvis det ikke er nok voksne som kan
se hvert enkelt barn, trøste, gi kos, skifte bleier, følge på toalettet,
hjelpe med mat og drikke, være med ut og leke, og å gå på tur, er
ikke barnehagen et godt og trygt alternativ for barna.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen vil
innføre krav om grunnbemanning på én voksen per tre småbarnsplasser
og én voksen per seks storbarnsplasser.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at et mindretall i Barnehagelovutvalget mener et mer forsvarlig
bemanningskrav er én voksen per to barn under tre år og én voksen
per fem barn over tre år. Dette medlem mener en bemanningsnorm
bør innføres med fremskyndet tidsfrist. Dette medlem vil
understreke at beregning av grunnbemanning må ta utgangspunkt i
ansatte som faktisk er sammen med og har den praktiske omsorgen
for barna. Det betyr for eksempel at man ikke kan regne en styrer
eller kjøkkenassistent, som ikke har som primæroppgave å tilbringe
tid sammen med barna eller har den praktiske omsorgen for barna
i barnehagehverdagen, som en del av grunnbemanningen. Den foreslåtte
grunnbemanningen bør etter dette medlems syn også
regnes som en minimumsbemanning. Dette medlem vil
understreke at stabilitet i bemanning er et avgjørende kvalitetskriterium. Dette
medlem mener det bør innføres krav til vikarbruk ved sykefravær.
Det må være et krav at driften i hver enkelt barnehage til enhver
tid skal gjenspeile bemanningsnormen.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres et
krav om grunnbemanning i barnehagen på minst én voksen per tre småbarnsplasser
(1:3) og minst én voksen per seks storbarnsplasser (1:6) innen 2016.»
Komiteen viser til
at regjeringen vurderer å innføre bestemmelser i barnehageloven
om at barn har rett til å tilhøre en barnegruppe og barnegruppens størrelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det må være opp til den enkelte barnehage
å ha frihet til å avgjøre dette, og at en slik bestemmelse vil ha
betydelige økonomiske konsekvenser. Disse medlemmer er
derfor av den oppfatning at en ikke trenger en slik vurdering på
det nåværende tidspunkt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at gruppestørrelse er en sentral kvalitetsindikator som legger premisser
for barnehagens pedagogiske kvalitet. Flertallet viser
til at kartlegginger utført de siste årene viser at det er til dels
store variasjoner i gruppestørrelsene, samt at utviklingen over
tid har gått klart i retning av større barnegrupper. Flertallet viser
til at Barnehagelovutvalget ser på denne utviklingen med en viss
bekymring, og på bakgrunn av utviklingen har kommet frem til at
det er behov for bestemmelser om barnegruppenes størrelse og organisering.
Komiteen viser til
at hensynet til barnas behov for et godt barnehagemiljø etter utvalgets
vurdering må veie tungt i vurderingen av barnegruppenes størrelse
og sammensetning. Komiteen viser til at små barn
i mange barnehager i dag må forholde seg til mange voksne. Komiteen mener
stabilitet og små grupper er viktig for kvaliteten. Barnegruppene
bør ikke være for store. Barna skal bli sett av de voksne, og hverdagen
for barna skal være stabil og trygg.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter
forslagene om å vurdere å innføre en bestemmelse i loven om at barnegruppens
størrelse skal være forsvarlig og at barn skal ha rett til å tilhøre
en barnegruppe. Flertallet vil peke på at forslaget
er spesielt viktig for de minste barna.
Komiteen mener personalets
kompetanse er svært avgjørende for en god og fremtidsrettet barnehage.
Barnehagelæreren er, og skal fortsatt være, grunnstammen i pedagogbemanningen
i barnehagen, men samtidig er det viktig å verdsette den kompetansen
som alle de som arbeider i barnehagene har, både de ufaglærte og
de fagutdannede. Komiteen er derfor glad for at regjeringen
fokuserer på viktigheten av at alle ufaglærte assistenter skal få
mulighet til å få hevet sin kompetanse om barn og barnehage. En bør
heller ikke glemme viktigheten av at også personlig egnethet vektlegges
ved rekrutering til barnehagesektoren, ikke bare et ensidig fokus
på den formelle kompetansen til ansatte i barnehagene.
Komiteen er enig i at det er
behov for å stramme inn på dispensasjonsordningen fra utdanningskravene
for pedagogiske ledere og styrere. Praktiseringen av ordningen slik
den er i dag bidrar til å opprettholde lav kompetanse i barnehagen
og lav status for barnehagelærerne. Komiteen er derfor
glad for at regjeringen vil vurdere å fjerne dagens mulighet til å
innvilge varig dispensasjon fra utdanningskravet. Muligheten til
midlertidig dispensasjon beholdes, men komiteen mener
at eierne må dokumentere at de jobber for å tiltrekke seg nødvendig
kompetanse for å kunne få midlertidig dispensasjon.
Komiteen viser til at mangelen
på videre utdanningsmuligheter etter fagbrev bremser rekrutteringen
av nye lærlinger til barne- og ungdomsarbeiderfaget, og mener at
etablering av nye utdanningsmuligheter for fagarbeidere vil kunne
bidra til at det blir mer attraktivt å ta fagbrevet. Komiteen viser videre
til at regjeringen vil bidra til at det etableres et fagskoletilbud
rettet inn mot jobb i barnehage og skole. Komiteen imøteser
den nye barnehagelærerutdanningen som innføres studieåret 2013/2014.
Den nye barnehagelærerutdanningen skal være en
integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning med høy
faglig kvalitet og sikre et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon
og praksisfelt. Komiteen er tilfreds med at regjeringen
vil legge fram en ny og helhetlig kompetansestrategi for perioden
2014–2020 for alle ansatte i barnehagene. Strategien skal bidra
til å rekruttere ansatte med relevant kompetanse og til å heve kompetansen til
alle grupper ansatte som jobber i barnehagen. Et viktig mål er at
flere ansatte skal ha et minimum av barnehagefaglig kompetanse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at regjeringen de siste årene har styrket innsatsen for kvalitets-
og kompetanseutvikling i barnehagene, og flertallet er
tilfreds med at en rekke tiltak starter opp i 2013, og at denne
innsatsen vil fortsette. I tillegg til individuelle tiltak inneholder
den nye kompetansestrategien barnehagebaserte kompetansehevingstiltak
som er rettet mot hele personalet. Gjennom barnehagebaserte tiltak
som har en forankring i den pedagogiske ledelsen (pedagogisk leder
og styrer), legges det til rette for felles læring og faglig utvikling
for hele personalgruppen i barnehagen.
Komiteen viser i denne
sammenheng til at dagens barne- og ungdomsarbeiderutdanning er rettet mot
arbeid med barn og unge i alderen null til atten år, og at Barnehagelovutvalget
i NOU 2012:1 ba departementet vurdere behovet for en mer spesialisert fagarbeiderutdanning
på videregående nivå rettet mot barn i aldersgruppen null til seks
år. Komiteen registrerer at regjeringens vurdering
er at en mer spesialisert utdanning vil få store rekrutteringsproblemer,
og videre at regjeringen mener dette kan svekke barnehagesektorens
tilgang på fagarbeidere. Komiteen viser samtidig
til at det er gitt støtte til utvikling av en nasjonal plan for
en ny fagskole i oppvekst, for å bygge opp et tilbud som er relevant for
barnehagenes og skolenes behov.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
i denne sammenheng påpeke at NOKUT allerede i august 2011 godkjente
en ny utdannelse som pedagogisk fagarbeider med kompetanse som kvalifiserer for
arbeid i barnehage, grunnskole og SFO. Disse medlemmer mener
dette nye utdanningstilbudet kan representere en verdifull berikelse
og styrking av arbeidet for å tilføre mer fagspesifikk kompetanse
til barnehagesektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til utredningen som konkluderte med at praksis
i barnehage alene kan være tilstrekkelig for gjennomføring av opplæring
og å gå opp i fagprøve i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Disse
medlemmer mener også det nå er tid for i større grad å åpne
for å tillate annen pedagogkompetanse inn i sektoren. Dette vil
slik disse medlemmer ser det berike barnehagene og
bidra til økt kvalitet og kompetanse. I tillegg vil det sikre bedre
tilgang på relevant pedagogisk kompetanse.
Komiteen er tilfreds
med regjeringens økte satsing på kompetanse i barnehagene og mener
dette arbeidet må videreføres med prioritering av de tiltakene som
har vist seg å ha best effekt. Komiteen vil likevel
vise til viktigheten av at kompetansemidlene kommer hele sektoren
til gode, både kommunale og private barnehager.
Komiteen mener det er behov for
å rekruttere flere yrkesgrupper til barnehagene, og for at de ufaglærte
assistentene får tilbud som kan styrke deres kompetanse. Komiteen viser
i den forbindelse til at Stortinget har bevilget 20 mill. kroner
til en ordning øremerket assistenter, hvorav om lag 14 mill. kroner
vil bli brukt til å tilrettelegge for at flere assistenter i barnehagen
kan ta fagbrev gjennom praksiskandidatordningen og til å gi grunnkompetanse
til ufaglærte nyansatte i barnehagen. Komiteen viser også
til at andelen barne- og ungdomsarbeidere øker, og at andelen har
økt fra 10 til 14 pst. i perioden 2007–2012. Komiteen er
glad for denne utviklingen, og mener dette viktige arbeidet må fortsette. Komiteen vil
også oppfordre kommunene til å i større grad ta inn lærlinger i
barnehagene. Komiteen vil påpeke behovet for å rekruttere
flere menn til å jobbe i barnehagene, og mener dette arbeidet må
intensiveres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i denne sammenheng til at barnehagesektoren har om lag 40 000 ufaglærte
assistenter, og at den omtalte satsingen fra regjeringen på 20 mill.
kroner, ifølge departementets egne beregninger vil rekke til kompetansehevende
tiltak for om lag 1 000 ufaglærte assistenter. Disse medlemmer mener
kvalitetsheving i barnehagene må prioriteres, og viser til Høyres alternative
statsbudsjett som prioriterte en vesentlig styrking av kvalitetsarbeidet
utover regjeringens budsjettforslag, ved å bevilge ytterligere 135
mill. kroner til dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre forventet en vesentlig mer offensiv satsing på
kvalitetsheving i barnehagemeldingen, og mener behovet for en helhetlig
kompetansesatsing for alle ansatte burde stå mer sentralt. Disse
medlemmer finner det oppsiktsvekkende at dette viktige emnet
ikke er viet større oppmerksomhet i meldingen, og finner forslaget
om å etablere et kompetansesystem i barnehagesektoren som et forsiktig
skritt i riktig retning. Disse medlemmer mener at
de ansatte og deres kompetanse er den viktigste nøkkelen til gode
og trygge barnehager, følgelig er det vesentlig at barnehagene har
kompetente ansatte som kan gi omsorg og stimulere til lek og utvikling. Disse
medlemmer viser til at svært mange kvalifiserte pedagoger
velger å jobbe utenfor barnehagen og at disse oppgir mangelen på
fagmiljø, som følge av at barnehagene har mange ufaglærte assistenter,
som en av grunnene til at de slutter i barnehagen. Disse
medlemmer mener at det å heve kompetansen for alle som jobber
i barnehagen ved en helhetlig kompetansestrategi, er svært viktig.
Det vil løfte barnehagen som en attraktiv arbeidsplass med gode
fagmiljøer, slik at pedagoger søker til barnehagen. Disse
medlemmer mener dette arbeidet bør starte med å få fjernet
behovet for dispensasjoner, heve assistentenes kompetanse, styrke
arbeidsplassbasert kompetanseheving for assistenter og satse på
arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning.
Disse medlemmer vil peke på kompetansehevingsstrategien
for skoleverket «Kompetanse for kvalitet», som gir lærere mulighet
til å ta videreutdanning, og skoleeiere mulighet til å prioritere
videreutdanning i forhold til kommunens/fylkeskommunens kompetanseutviklingsbehov.
Tilbudet er landsdekkende, og kostnadene deles mellom stat, kommune
og den enkelte ansatte. Disse medlemmer mener strategien
for videreutdanning av lærere kan tjene til inspirasjon for en lignende
strategi for barnehagene.
I tillegg til en helhetlig kompetansestrategi
for alle ansatte i barnehagene vil komiteen også
påpeke verdien av den realkompetansen som finnes i barnehagene. Komiteen er
opptatt av at barnehageeier tar aktivt del i kompetanseutviklingen,
at verdien av realkompetanse og annen relevant formalkompetanse
tas med i utviklingsarbeidet, og mener det vil være positivt for
kvaliteten i barnehagen om barnehageeier tilbyr utviklingsplaner
for de ansatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil samtidig påpeke at høy barnehagefaglig kompetanse
i kommunen vil styrke kompetanseutviklingsarbeidet til beste for barn,
foreldre og ansatte i kommunen, og vil peke på verdien av gode kvalifiseringsordninger
som kartlegger og dokumenterer realkompetansen til de som arbeider
i barnehagen.
Komiteen vil vise til den nasjonale
kartleggingen av videreutdanningsbehov innen barnehagesektoren,
som regjeringen fikk overlevert i 2012. I kartleggingen sier både
eiere, styrere og ansatte i barnehager at de ønsker mer kunnskap
om de nye utfordringene i barnehagen. Dette gjelder bl.a. kunnskap om
barn med spesielle behov, kunnskap om flerkulturelle utfordringer
og kunnskap om bruk av informasjonsteknologi. Det er små forskjeller
på kommunale og private barnehager i undersøkelsen, men de kommunalt
ansatte uttrykker et større behov for mer faglig kunnskap enn ansatte
i private barnehager. Komiteen vil i tillegg til
de emnene som presenteres i undersøkelsen understreke betydningen
av at alle ansatte i barnehagen får styrket kompetanse i å fange
opp barn som er utsatt for vold og overgrep.
Komiteen vil påpeke at den store
veksten i barnehagesektoren, og utviklingen mot større barnehageenheter,
stiller stadig større krav til barnehagens lederfunksjon. Komiteen vil
bl.a. bemerke at større enheter og mer profesjonell drift gjør det
stadig viktigere at barnehagens styrer har nødvendig kompetanse
i ledelse, økonomi og administrasjon. Komiteen vil
derfor understreke betydningen av stadig utvikling av kravene til
kompetanse hos barnehageansatte med lederfunksjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener ledelse som fag bør styrkes i førskolelærerutdanningen,
og at det med fordel kan utvikles flere mastere med fokus på ledelse,
spesialisering på små og store barn og andre behov i sektoren.
Komiteen mener det
er positivt at den store veksten i barnehagesektoren har økt fokuset
på førskolelærerutdanningen. Komiteen har merket
seg at NOKUT i sin evaluering av førskolelærerutdanningen i 2010
påviste store mangler og ulikheter i kvaliteten på tilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre legger til grunn at regjeringen har tatt hensyn
til disse resultatene i utarbeidelsen av forskrift til ny rammeplan
for førskolelærerutdanning som ble fremlagt i juni 2012, og skal tre
i kraft fra studieåret 2013/14. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng påpeke behovet for økt kompetanse om de yngste
barna både i den ordinære førskolelærerutdanningen og i etter- og
videreutdanningen, og behovet for at den delen av førskolelærerutdanningen
som handler om å fange opp utsatte barn, styrkes. Disse medlemmer mener
også at barnehagene i større grad bør anerkjenne bruken av variert
pedagogisk kompetanse der dette kan bidra til å styrke mangfoldet
i personalsammensetningen eller utfylle barnehagens samlede kompetanse.
Komiteen viser til
at den norske barnehagetradisjonen tar utgangspunktet i et helhetlig
syn på barnet, der begrep som omsorg, lek, læring og utdanning er
sentrale. Dette er begrep som understreker de verdier vi legger
i våre mål for barnehagen og noe som også bør være sentralt for
innholdet i fremtidens barnehage. Komiteen mener
leken er grunnmuren i barns læring og utvikling, og er glad for
at regjeringen slår fast at leken fortsatt skal ha en sentral plass
i barnehagen. For mye organisering og tilrettelegging kan gi barna
for lite rom og tid til å utforske verden. Komiteen er
også opptatt av å sikre at alle barn blir sett og fulgt opp slik
at innholdet i barnehagen støtter hvert enkelt barns utvikling.
Komiteen registrerer at regjeringen,
for å sikre at barnehagens formål gjenspeiles i barnehagen og at
rammeplanen samsvarer med behovene i sektoren, mener det nå er nødvendig
å revidere forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, støtter dette,
men vil påpeke at det i dette arbeidet er viktig å sikre at barnehagens
særpreg ivaretas.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre kan ikke se behovet for en full gjennomgang nå,
og mener barnehagene heller må få ro til å arbeide med implementering
av den planen som allerede er gjeldende.
Komiteen vil likevel
påpeke at de yngste barna utgjør en stadig større andel av barn
i barnehagen, og at dagens rammeplan i stor grad er tilpasset de større
barna. Komiteen vil derfor peke på at rammeplanen
må reflektere denne utviklingen.
Komiteen vil peke på at antallet
barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene.
Fram til de siste årene har disse barna utgjort en mindre del av
barnehagebarna, men nå er også de fleste barna i denne aldersgruppen
i barnehagen.
Komiteen viser til at Barnehagelovutvalget peker
på at de yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer
tid sammen med voksne enn de større barna. Småbarnas kommunikasjon
og omgangsformer stiller store krav til de voksne i barnehagen.
Utvalget viser videre til at flertallet av barn i norske barnehager
fram til de senere årene har vært over tre år, noe som trolig har
preget både barnehagens innhold og førskolelærernes fokus.
Komiteen viser til at utvalget
slår fast at NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen – der det
pekes på at kunnskap om de yngste barna mange steder er svært dårlig
ivaretatt – kan tyde på at dette fremdeles gjelder. Utvalget mener
den økende andelen småbarn bør følges opp med større oppmerksomhet
om barnas kroppslige uttrykk, sosiale samværsformer og meningsskaping,
både i teori og praksis.
Komiteen viser til at Barnehagelovutvalget viser
til forskning som peker på at tidlig ikke-foreldrebasert heldagsbasert
tilsyn/omsorg kan innebære en risiko med hensyn til utvikling av
aggresjon og problematferd. Risikoen synes særlig knyttet opp mot
omsorgstilbud av lav kvalitet, og start i ikke-foreldrebasert tilsyn
i løpet av første leveår heller enn senere. For å sikre barnas utvikling
vurderes det derfor som helt sentralt å ha barnehager med høy kvalitet.
Utvalget peker på at nyere forskningsoversikter viser at i barnehagetilbud
med høy kvalitet er faktorer som voksentetthet, personalets kompetanse
og barnegruppens størrelse meget viktige.
Komiteen viser videre til at
tilknytningsproblematikk har vært et tema i forbindelse med de yngstes
barnehageopphold. Barnehagelovutvalget viser til at det tidligere
ble antatt at små barn bare kunne knytte seg til én person, men
at det etter hvert har blitt klart at dette kan gjelde flere personer
som står barnet nær. Utvalget viser til forskning som dokumenterer at
små barn knytter seg til personer som gir dem fysisk og emosjonell
omsorg, er rimelig stabilt til stede i deres liv og er villige til
å inngå i en nær og positiv relasjon til dem. Å ha en tilknytningsperson
tilgjengelig kan sees som et basisbehov hos barn som er rundt ett
år. Det vises videre til forskning som peker på at det derfor er
viktig for et lite barn å ha minst én trygg tilknytningsrelasjon,
enten det er hjemme eller i barnehagen, men aller helst begge steder.
For de aller fleste barna blir ikke tilknytningen mellom foreldre
og barn negativt påvirket av at de er i barnehagen. Utvalget viser
videre til at forskning har vist at mulighetene for at de yngste
barna skal kunne etablere en god relasjon til personalet er relatert
til antall barn per ansatt. De viser til forskning som dokumenterer at
småbarn kan danne positive relasjoner til barnehageansatte, og at
dette fremmes av sensitive omsorgsgivere i små grupper av barn,
uten for mye skifte av omsorgsgivere. Stabilitet i personalgruppen
synes å samvariere med mer lyttende samspill/interaksjoner med barna.
Utvalget peker på at det oppsummert kan vises til at nyere forskningsoversikter
over hva som er viktige kvalitative faktorer i barnehagetilbud for små
barn, fremhever følgende: 1) tilstrekkelig antall personale, utdannet
personale, små barnegrupper, og adekvate og velutsyrte lekerom og
uteområder; og 2) samhandling mellom barn og voksne preget av omsorg,
lek og god stimulering av barnas læring. Komiteen mener
denne kunnskapen må følges opp med tiltak som sikrer et godt og
trygt barnehagetilbud for de yngste barna.
Komiteen er klar over
at dokumentasjon og vurderinger er viktig og nødvendig verktøy i
barnehagens arbeid for tidlig innsats og for å kunne gi like muligheter
til alle barn. Komiteen er likevel opptatt av at
regjeringens forslag om ny lovhjemmel for barnehagens arbeid med
dokumentasjon og vurdering ikke må føre til at mer tid nå må brukes
på intern dokumentasjon og rapportering, på bekostning av ressurser
som brukes sammen med barna i den enkelte barnehage.
Komiteen mener det er avgjørende
for kvaliteten i barnehagen at de ansatte bruker mye tid på barna.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti ønsker ikke en utvikling der krav
til dokumentasjon og språkkartlegging leder barnehagen i skolefaglig retning,
istedenfor å styrke barnehagen som arena for læring gjennom lek.
Komiteen viser til
debatten under behandlingen av St.meld.nr. 41 (2008–2009) Kvalitet
i barnehagene om at alle barnehager skal gi tilbud om språkkartlegging
ved treårsalder. Komiteen er kjent med at det i barnehagene
arbeides aktivt med språk og barns språktilegnelse, og viser til
at mye av den grunnleggende språkutviklingen skjer i barnehagen. Komiteen er
derfor tilfreds med at regjeringen nå legger til rette for kartlegging
ved behov, og viser til at forslaget fra regjeringen innebærer at språkkartleggingen
utføres når barnehagen eller foreldrene mener det er grunn til å
vurdere barns språkutvikling nærmere. Med dette forslaget får foreldrene en
mulighet, men ingen plikt til å ta imot slik kartlegging. I tillegg
mener komiteen at dette forslaget sikrer at oppmerksomheten
og ressursene rettes mot de barna som virkelig har et behov for
særskilt språkinnsats og oppfølging.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norge
gjennom ILO-konvensjonen har anerkjent samene som urbefolkning.
Norge har derfor en særlig forpliktelse til å ivareta samiske barns
og foreldres interesser. Å legge til rette for samiske barnehagetilbud
der samisk språk og kultur står svakt, er særlig nødvendig. Til tross
for stor økning i barnehageplasser de senere årene har ikke antallet
samiske barnehager / barnehager med samiske avdelinger økt tilsvarende.
Dagens lovgivning gir samiske barn i samiske distrikt rett til barnehagetilbud
som bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene
legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og
sin kultur. Barnehageeiere og barnehagemyndighet har et klart ansvar
for å oppfylle lov og rammeplan slik at samiske barn får det barnehagetilbudet
de har krav på.
Komiteen mener en
av suksessfaktorene for å lykkes med en god barnehage er at barnehagen
har et godt samarbeid med foreldrene. Foreldrene er en viktig samarbeidspart
i utviklingen av barnehagens kvalitet og innhold. Barnehagens personale
og foreldrene har et felles ansvar for barnas trivsel og utvikling i
barnehagen. Komiteen har merket seg at foreldre generelt
er meget fornøyde med norske barnehager, men viser til at flere
undersøkelser den siste tiden har vist at foreldre med barn i private
barnehager er noe mer fornøyde enn foreldre med barn i kommunale barnehager. Komiteen viser
til at regjeringen selv skriver i meldingens pkt. 9.2:
«Departementet har merket seg at foreldresamarbeidet
har bedret seg merkbart de senere årene, men tilbakemeldinger fra
foreldrene viser at det er rom for ytterligere forbedringer.»
Komiteen mener at arbeidet med
styrking av foreldresamarbeidet må fortsette, men ser helt klart at
dette er avhengig av barnehagens ressurser. Komiteen mener
derfor dette arbeidet må prioriteres.
Komiteen vil understreke at det
har stor betydning hvordan tilvenningen ved barnehagestart gjennomføres.
Det er viktig at et lite barn rekker å knytte seg til den eller
de som skal passe det i foreldrenes sted før foreldrene slutter
å være sammen med det i barnehagen. Slik vil tilvenningsperioden
være svært sentral for barnas opplevelse av trygghet i barnehagen.
God tid til barnehagetilvenning vil også kunne være en beskyttelse
mot utrygg tilknytning. Oppstarten i barnehagen bør derfor gjøres
så enkel og trygg som mulig for barnet. Barnehagelovutvalget peker
på forskning som har vist hvor viktig det er at personalet tar seg
god tid når et barn begynner i barnehagen, til å snakke med foreldrene
både om hva barnet trenger fra foreldrene og personalet og hva foreldrene
tenker om bringe- og hentesituasjonen. På denne måten kan man i
fellesskap finne gode løsninger som fungerer for alle parter. Det
å skilles fra foreldrene i starten av et barnehageopphold kan oppleves
som stressende for barnet, og gode rutiner der foreldre hjelper
barnet til å føle seg trygg i barnehagen, er svært viktig.
Komiteen mener det er behov for
gode tilvenningsrutiner for barn og foreldre.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det bør vurderes å innføre ny praksis der retten til fri fra jobb
i forbindelse med barnehagestart forlenges til to uker i stedet
for tre dager, og der barnet skal kunne møtes av en og samme person
hver dag i de første ukene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide
retten til fri fra jobb i forbindelse med barnehagestart fra tre
dager til to uker.»
Komiteen vil påpeke
at et godt samarbeid mellom barnehage og foreldre kjennetegnes av
dialog og forståelse, og at et godt foreldresamarbeid er særlig
viktig der det er behov for å sette inn tiltak for barn som trenger
særskilt hjelp. Komiteen har merket seg at regjeringen
i St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen ville oppfordre
kommuner om å etablere kommunale foreldreutvalg. Ifølge informasjon
fra Foreldreutvalget for barnehager (FUB) er det i 2013 om lag 40
norske kommuner som har innført kommunalt foreldreutvalg. Komiteen vil
påpeke at egne foreldreutvalg som er felles for alle kommunens barnehager
kan bidra til å fremme dialog og samarbeid også mellom foreldre
og kommunen som barnehagemyndighet, og bidra til forbedring av samarbeidet
mellom kommunen, kommunens barnehager og foreldrene. Komiteen vil
understreke at det er opp til de lokale folkevalgte i den enkelte
kommune å ta stilling til dette spørsmålet.
Komiteen vil også fremheve at
moderne informasjonsteknologi gir nye og positive muligheter for samhandling
og informasjonsutveksling mellom barnehage og foreldre. Komiteen vil
samtidig påpeke at digital kompetanse er blitt basiskunnskap i dagens samfunn,
og at det er vesentlig for barn å ha et naturlig forhold til bruk
av digitale verktøy. Komiteen ser at mange barnehager
allerede har tatt i bruk de mulighetene digitale verktøy gir, og
finner det positivt at flere barnehager legger til rette for å bruke
de ulike mulighetene som finnes for å bruke digitale verktøy både
i samhandling med foreldre og i de ulike delene av barnehagehverdagen.
Komiteen viser til
at i barnehagen er hvert enkelt barn en viktig del av et større
felleskap.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at undersøkelser om det fysiske og psykososiale miljøet bekrefter
at dette er sentrale faktorer for barnehagen og barnas trivsel.
Komiteen mener derfor
det er riktig å innføre en bestemmelse i barnehageloven om at barnets
beste skal være et grunnleggende hensyn, jf. kapittel 5.
Komiteen er av den oppfatning
at alle barn i barnehager har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø
som fremmer helse, trivsel og barnas leke-, omsorgs- og læringsmiljø.
Alle barn har rett til et barnehagemiljø som er tilpasset den enkeltes
behov, og dersom barnehagen blir klar over sider ved barnehagemiljøet
som kan ha negativ virkning for barnas helse og sikkerhet, må foreldrene
snarest mulig varsles. Komiteen er derfor glad for
at det i barnehageloven nedfelles en tydelig plikt for barnehageeiere
til å sørge for et godt barnehagemiljø.
Komiteen støtter regjeringens
mål om nulltoleranse når det gjelder mobbing. En tydeligere regulering
av psykososialt miljø i barnehageloven vil kunne styrke barnehagenes
ansvar for å arbeide forebyggende med å fremme et trygt og inkluderende
fellesskap, og ikke minst styrke ansvaret for å oppdage og stoppe
mobbing i barnehagen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at barn er en brukergruppe som ikke på
egen hånd kan utøve brukerinnflytelse i vanlig forstand.
Disse medlemmer viser til at
det er imidlertid ikke uproblematisk å innføre en slik bestemmelse, uten
videre. Disse medlemmer viser til at begrepet «barnets
beste» mangler et konkret og juridisk innhold i stortingsmeldingen,
og mener derfor at regjeringen må vise hva dette begrepet faktisk
betyr for barnas rettigheter før det har noen hensikt å ta inn en slik
bestemmelse i loven. «En eventuell styrking og klargjøring av det
nasjonale regelverket om barnets beste harmonerer med Norges folkerettslige
forpliktelser» heter det, men slik disse medlemmer vurderer
saken konkretiserer ikke dette i noen særlig grad hva som ligger
i begrepet.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
stortingsmeldingen må følges opp med forslag til lovendringer som
sikrer minstestandarder for bemanning og areal.
Komiteen viser til
at barn med nedsatt funksjonsevne kan ha behov for særlig tilrettelegging
av barnehagetilbudet. Komiteen er derfor glad for
at førskolebarns rett til spesialpedagogisk hjelp (opplæringsloven
§ 5-7) flyttes over til barnehageloven.
I tillegg mener komiteen at det
må legges stor vekt på foreldrenes/barnets syn ved utforming av
tilbud om spesialpedagogisk hjelp.
Komiteen er også positiv til
at regjeringen foreslår å lovfeste at PP-tjenesten har et ansvar
for å veilede barnehagene. Komiteen mener at PPTs sakkyndige
vurdering fortsatt må gjøres ut fra barnets behov, som i dag er
gjeldende rett, og ikke ses i relasjon til barnehagens miljø, kompetansesammensetning
og mulighet til tilrettelegging. Komiteen registrerer
at en del kommuner i enkeltsaker reduserer eller avslår spesialpedagogisk
hjelp med den begrunnelsen at barnehagen kan gi hjelp innenfor det ordinære
barnehagetilbudet. Komiteen er opptatt av at fylkesmannen
følger opp dette i sin klagebehandling, og gjennom veiledning av
regelverket overfor kommunene.
Komiteen er også opptatt av at
organisering i den enkelte kommune og kommunal finansieringsordning
ikke må ha negativ betydning for barns rettigheter.
Komiteen mener at dersom et barn
med vedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp i en kommune flytter
til en annen, bør barnet ha rett til spesialpedagogisk hjelp etter
vedtaket fra fraflyttingskommunen så lenge det ikke er fattet nytt
vedtak i tilflyttingskommunen. Komiteen mener disse
spørsmål bør drøftes nærmere i det kommende lovarbeidet, og imøteser
regjeringens vurderinger om hvordan barn med rett til spesialpedagogisk
hjelp kan sikres nødvendig hjelp i den perioden tilflytningskommunen ikke
har fattet eget vedtak etter opplæringsloven § 5-7.
Komiteen viser til at regjeringen
i meldingen foreslår at PP-tjenesten skal få et lovfestet ansvar
for å veilede kommunene, og vil understreke betydningen av at PP-tjenesten
ber om bistand fra Statped i vurderingen når PP-tjenesten ikke har
tilstrekkelig kompetanse. Komiteen vil påpeke at
barn har rett til spesialpedagogisk hjelp uavhengig av om de går
i barnehage eller ikke. Komiteen ber regjeringen følge
utviklingen, og vurdere oppfølging i forbindelse med det varslede
lovarbeidet.
Komiteen viser til
at enkelte barn trenger særskilt tilrettelegging i barnehagen. En
slik tilrettelegging vil ofte medføre ekstrakostnader for barnehageeier. Komiteen viser
til at det er viktig å følge med på om alle barn med særskilte behov
får et godt barnehagetilbud også etter at rammefinansieringen trådte
i kraft. Statistikken om barn med særskilte behov er ikke tilpasset
endringene etter innlemmingen av det øremerkede tilskuddet til barn
med nedsatt funksjonsevne. Komiteen viser til at
regjeringen derfor vil vurdere muligheten for å utvikle statistikken
på dette området, slik at det blir mulig å følge med på om barn
med særskilte behov får et godt tilrettelagt barnehagetilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at enkelte barnehager
opplever at kommunen har redusert/avslått søknader om ressurser
til barn med nedsatt funksjonsevne i større grad etter at tilskuddet
til barn med nedsatt funksjonsevne ble innlemmet i rammetilskuddet. Disse
medlemmer ser alvorlig på dette, og ber regjeringen påse
at kommunene etter søknad fra barnehagen fatter vedtak om tilskudd
til særlig tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne.
Komiteenmener det er viktig å ha fokus på ledelse
i barnehager.
Komiteen mener videre det er
viktig at kommunene ser barnehagens rolle og potensial som en del
av kommunenes ansvar for god oppvekstpolitikk. Komiteen mener
det er viktig å styrke samarbeidet mellom hjem og barnehage slik
at foreldre gis økt innflytelse og reell medvirkning i barnehagen,
samt at man styrker samarbeidet med andre aktører som eksterne fagfolk,
barnevern, helsepersonell og frivilligheten. Komiteen mener
det er viktig med et godt samarbeid mellom barnehagene og barnevernet. Et
godt samarbeid mellom barnevernstjenesten og de virksomhetene som
møter barn og unge i det daglige, er en forutsetning for tidlig
innsats. Komiteen vil vise til at andelen barnevernssaker
for barn i alderen 1–5 år meldt av barnehagen har økt de senere
årene. I 2007 meldte barnehagene 8 pst. av de undersøkelsessakene
barnevernet startet for denne aldersgruppen. I 2011 var andelen
steget til 13 pst. Komiteen vil videre vise til regjeringens
arbeid med å styrke barnehagenes, samt helsestasjonene og skolenes kunnskap
om barnevernet, blant annet hvordan man kan oppdage barna som trenger
hjelp og når det er nødvendig å melde bekymring.
Komiteen viser til veilederen
om å styrke samarbeidet mellom barnehage og barnevern som regjeringen
ga ut i 2009. Komiteen anerkjenner veilederen som
et godt og viktig tiltak, og understreker betydningen av at dette
viktige arbeidet blir fulgt opp tett.
Komiteens medlemmer fra Høyre finner
det meget positivt at en del kommuner har tatt tak i dette viktige
området, og viser til den etablerte Oslo-standarden om forpliktende
samarbeidsavtaler mellom barnevern og barnehage som et godt eksempel. Disse
medlemmer vil videre vise til håndbøkene i tverrfaglig samarbeid
for barn og unge, som Harstad kommune og Bydel Grünerløkka i Oslo kommune
har utarbeidet, som gode eksempler på tverrfaglig samarbeid.
Komiteen viser til
at både norsk og internasjonal forskning viser at barnehager med
høy kvalitet virker positivt på barns utvikling. Investering i gode barnehager
gir høy avkastning både for barn og samfunnet, og er dermed en av
de viktigste investeringene en kan gjøre for fremtiden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, mener at barnehager
gir en samfunnsøkonomisk gevinst, blant annet som følge av positive
effekter på barns utdanningsnivå og arbeidsmarkedstilknytning i
voksen alder. Samtidig reduseres offentlige utgifter knyttet til
spesialundervisning, trygdeutbetalinger, kriminalitet og helseutgifter.
Særlig for barn fra vanskeligstilte familier kan en god barnehage
gjøre en forskjell.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er også bekymret over meldingens mangel på klarere
mål og innfasingsplaner for de tiltak som antydes. Disse
medlemmer viser til at regjeringen selv sier at det må tas
forbehold om at endringene kan bli aktuelle å gjennomføre når det
er budsjettmessig dekning for den.