8. Øvrige inspeksjoner
Telenor og øvrige teletilbydere/internettleverandører bistår blant annet PST og det ordinære politiet med kommunikasjonskontroll. I september 2012 ble det gjennomført en inspeksjon av politisvarsenteret i Telenor. Det ble opprettet i 2002 og er åpent døgnet rundt hele året. Utvalget har tidligere avholdt et orienteringsmøte med Telenor. Spørsmålet om utvalgets innsynsrett var ikke et tema den gang. I forkant av inspeksjonen i 2012 ble det imidlertid stilt spørsmål ved om utvalget har hjemmel til å kontrollere Telenor. Utvalget viste til ordlyden i kontrollinstruksen § 11 nr. 2 hvoretter utvalget kan gjennomføre inspeksjon av «det øvrige politi og andre organer eller institusjoner som bistår Politiets sikkerhetstjeneste».
Ordlyden i kontrolloven § 4 første ledd sier at utvalget kan «kreve innsyn i og adgang til forvaltningens arkiver og registre, lokaler, installasjoner og anlegg av enhver art» for å utføre sitt verv. Det presiseres at «[l]ike med forvaltningen regnes virksomhet mv. som eies med mer enn en halvdel av det offentlige» (utvalgets utheving). Ordlyden kan skape tvil om utvalgets innsynsrett i private selskaper som bistår PST. Dette er en svært praktisk problemstilling siden det per dags dato finnes om lag 200 internettilbydere, i tillegg til over 200 teleleverandører, hvorav kun ett selskap – Telenor – eies med mer enn en halvdel av det offentlige.
Utvalget foreslår av denne grunn en presisering av ordlyden slik at det klargjøres at utvalget har rett til å inspisere alle som bistår PST i oppgaveutføringen. Kontrolloven § 4 første ledd andre punktum bør etter utvalgets syn lyde slik:
«Like med forvaltningen regnes virksomhet m.v. som eies med mer enn en halvdel av det offentlige. Tilsvarende innsynsrett gjelder overfor virksomheter som bistår ved utførelse av etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.»
Telenor opplyste utvalget om utfordringer ved klarering av personell som håndterer PSTs saker om kommunikasjonskontroll. Selskapet har vært i dialog med Post- og teletilsynet (PT) om kravene til klarering av slikt personell. PT skal ha sluttet å sikkerhetsklarere personell hos teletilbydere og internettilbydere, fordi det ikke er hjemmel til å kreve klarering for disse. Utvalget kjenner ikke til at det er tatt initiativ til å få endret reglene på dette punktet. Men utvalget mener det er bekymringsfullt at personell som arbeider med PSTs kommunikasjonskontrollsaker ikke er sikkerhetsklarert.
Utvalget ser et behov for å følge opp med inspeksjoner av private tele- og internettilbydere i løpet av 2013. Dette taler for en rask avklaring av utvalgets innsynsrett overfor disse.
Komiteen viser til at EOS-utvalget i årsmeldingen foreslår at bestemmelsen om utvalgets innsynsrett, jf. kontrolloven § 4 første ledd, endres slik at det ikke er tvil om utvalgets innsynsrett i selskap som bistår ved utførelse av etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Dette vil typisk gjelde teletilbydere, internettleverandører mv. Komiteen viser i den sammenheng til Representantforslag 130 L (2012–2013) på vegne av samtlige partier, hvor utvalgets forslag er tatt opp.
Komiteen viser videre til at personell som utfører slike oppdrag ikke er sikkerhetsklarert. Komiteen vil på den bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at personer som er direkte involvert i arbeid for selskap som bistår ved utførelse av etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, sikkerhetsklareres.»
Utvalget gjennomførte i november 2012 en uanmeldt inspeksjon av Etterretningsbataljonen på Setermoen leir i Bardu. Formålet med inspeksjonen var å undersøke en klagesak som var fremsatt for utvalget. I klagen ble det blant annet hevdet at Etterretningsbataljonen hadde laget en «analyse av (de to klagerne) … og deres journalistiske virksomhet» og at det fantes «mapper som ligger inne på det hemmelige nettet» til bataljonen.
Inspeksjonen ble gjennomført med bakgrunn i kontrollinstruksen § 11 nr. 2 bokstav g, der det bestemmes at utvalget «for øvrig [kan] gjennomføre slik inspeksjon som lovens formål tilsier». Inspeksjonen ble varslet per telefon ettermiddagen før, uten at formålet med inspeksjonen ble opplyst.
Etterretningsbataljonen ble innledningsvis under inspeksjonen gjort kjent med klagens innhold. Utvalget fikk deretter tilgang til avdelingens datanettverk, der det ble gjennomført søk på bakgrunn av påstandene som var fremsatt i klagen.
Utvalgets søk viste at det var behandlet opplysninger om klagerne i flere dokumenter.
I etterkant av inspeksjonen ble Etterretningsbataljonen bedt om å oversende de aktuelle dokumentene. Videre ble det bedt om oversendelse av eventuelle andre dokumenter og opplysninger som måtte være relevante for utvalgets behandling av klagen. Det ble også bedt om en redegjørelse for Etterretningsbataljonens behandling av opplysninger om klagerne, herunder en vurdering av hjemmelsgrunnlag, formål og relevans, sett på bakgrunn av de oppgaver som er tillagt bataljonen.
Utvalgets undersøkelser viste at Etterretningsbataljonen ikke hadde foretatt noen analyse av klagerne og/eller deres journalistiske virksomhet, slik de hevdet i klagen. Etterretningsbataljonen hadde imidlertid i en mappe i sitt datanettverk lagret noe informasjon om klagerne, herunder navn, bilde, utdanning og arbeidshistorikk. Denne informasjonen var hentet fra publiserte nyhetsartikler.
I et avsluttende brev til Etterretningsbataljonen uttrykte utvalget følgende:
«Utvalget viser til at det ikke foreligger noen særregulering av Ebns rett til å behandle personopplysninger, og at bataljonens behandling av slike opplysninger dermed er omfattet av personopplysningslovens generelle regler. Når det gjelder opplysningene som kan knyttes til de konkrete journalistene, finner utvalget at vilkårene for behandling av personopplysninger ikke er til stede, idet ingen av behandlingsgrunnlagene i lovens § 8 er oppfylt, jf. § 11. Dette innebærer etter utvalgets oppfatning at Etterretningsbataljonens ikke hadde noe rettslig grunnlag for å behandle opplysninger om [klagerne].
Utvalget vil understreke at pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk og nyter et sterkt vern gjennom blant annet ytringsfriheten og pressefriheten. Det er svært uheldig om man på bakgrunn av sin journalistiske virksomhet behandles i systemene til de hemmelige tjenestene uten at det er tilstrekkelig grunnlag for det.»
Utvalget fant, på bakgrunn av det ovennevnte, grunn til å kritisere Etterretningsbataljonen for å behandle informasjon om klagerne uten hjemmel i personopplysningsloven, og bataljonen ble oppfordret til å tilintetgjøre informasjonen.
Bataljonen har bekreftet til utvalget at informasjonen om klagerne er slettet fra deres systemer. Dette er meddelt klagerne.
Komiteen viser til EOS-utvalgets kontroll av Etterretningsbataljonen. Bakgrunnen for inspeksjonen var en klage fra to journalister. Undersøkelsene avdekket at Etterretningsbataljonen hadde lagret noen opplysninger om journalistene, som navn, bilde, utdanning og arbeidshistorikk. De lagrede opplysningene var hentet fra publiserte nyhetsartikler.
Komiteen viser til at Etterretningsbataljonen ikke faller inn under lov om etterretningstjeneste. Opplysninger som registreres av tjenesten faller dermed inn under personopplysningslovens generelle bestemmelser. Komiteen viser til at EOS-utvalget konkluderte med at vilkårene for registrering av personopplysninger i den aktuelle saken ikke var til stede. Konklusjonen er at Etterretningsbataljonen ikke hadde rettslig grunnlag for å behandle opplysninger om de aktuelle journalistene.
Komiteen vil understreke at det ikke er akseptabelt at det gjennomføres registrering av personopplysninger i strid med regelverket. Komiteen vil også peke på at det fremstår som særlig uakseptabelt at Etterretningsbataljonen registrerer opplysninger om konkrete journalister på bakgrunn av deres journalistiske arbeid. En slik registrering bidrar til å svekke tilliten til EOS-tjenestene, og komiteen understreker behovet for nødvendig årvåkenhet for å unngå tilsvarende uheldige saker for fremtiden.
Komiteen viser til at den i brev av 23. april 2013 stilte spørsmål til forsvarsministeren om hva som er årsaken til at Etterretningsbataljonen lagret opplysninger i denne saken. Komiteen ba også om å få vite hvem som har ansvar for at dette kunne skje. Forsvarsministeren svarte i brev av 30. april 2013 og opplyste at generaladvokaten med støtte fra militærpolitiet har startet etterforskning av Etterretningsbataljonen. Forsvarsministeren sier videre i brevet at det vil være nødvendig å avvente resultatet av denne etterforskningen for å kunne vurdere eventuelle konkrete ansvar i saken. Komiteen merker seg dette, og vil følge med på den videre utvikling i saken.
Komiteen forutsetter at alle enheter i Forsvaret følger lover og forskrifter som regulerer aktiviteten til etterretnings- og sikkerhetstjenestene i Norge.
Komiteen legger til grunn at EOS-utvalget kontrollerer relevante enheter i Forsvaret jevnlig, på lik linje og med samme rettigheter og fullmakter som de har overfor E-tjenesten for øvrig.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i EOS-utvalgets årsmelding kun er opplyst om to personer som er blitt ulovlig registrert. Dette medlem er kjent med at flere journalister, utover disse, er blitt ulovlig registrert av Etterretningsbataljonen. Dette medlem vet imidlertid ikke hvor mange journalister som var gjenstand for ulovlig registrering av Etterretningsbataljonen og viser til at EOS-utvalget som hovedregel ikke gir underretning til personer som er blitt ulovlig overvåket eller registrert. EOS-utvalget selv mener lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-loven) må forstås slik at utvalget i utgangspunktet ikke har adgang til å varsle dem det gjelder, når utvalget avdekker at enkeltindivider har vært utsatt for ulovlige registreringer/ulovlig overvåkning. Det anføres at taushetsplikten i § 9 står i veien for å gi slik informasjon. Dette medlem er kjent med at Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening mener EOS-utvalgets praktisering av EOS-loven er i strid med EMK artikkel 13 og at disse mener alle som har blitt ulovlig registrert eller overvåket, har rett til å bli underrettet. Dette medlem mener dette er noe som må vurderes grundig og viser til at Stortingets presidentskap har fått oversendt brevet og at Stortingets utredningsseksjon har fått i oppdrag å undersøke dette nærmere. Det er ingen bestemmelser i loven som direkte regulerer en eventuell plikt til å underrette personer som er blitt ulovlig overvåket. Dette er ikke behandlet i forarbeidene, og dette medlem kjenner heller ikke til autorative uttalelser om dette spørsmålet (eksempelvis av domstolene). Dette medlem vil likevel bemerke at EOS-loven § 8 bestemmer at utvalget «avgjør i hvilken utstrekning dets ugraderte uttalelser eller ugraderte deler av disse skal offentliggjøres.» Dette medlem mener uansett det er uheldig med en praksis der de som klager eller spør EOS-utvalget får underretning om ulovlig registrering, mens taushetsplikten er til hinder for å opplyse om det samme til øvrige personer som er blitt ulovlig registrert.