7. Etterretningstjenesten (E-tjenesten)
Utvalget er i sin kontroll av E-tjenesten særlig opptatt av at forbudet mot innhenting av opplysninger om norske rettssubjekter som oppholder seg på norsk territorium, ikke blir overtrådt.
E-loven har få begrensninger for E-tjenestens overvåking, i motsetning til for eksempel PST, som er underlagt et mer detaljert regelverk. Dette innebærer at utvalgets kontroll av E-tjenesten nødvendigvis blir mindre omfattende enn for eksempel av PST. I tillegg er det vanskelig å gi detaljerte beskrivelser om utvalgets kontroll av tjenestens virksomhet fordi den er høyt gradert.
Utvalget har i 2012 gjennomført fire inspeksjoner av E-tjenesten sentralt. I tillegg er det gjennomført inspeksjon av tjenestens tekniske innhentingsvirksomhet ved Forsvarets stasjon Andøya (FSTA).
Utvalget har i 2012 mottatt to klager mot E-tjenesten over ulovlig overvåking. Begge klagene var også rettet mot PST. En av klagene var også rettet mot FSA og NSM. Ingen av klagene ga grunnlag for oppfølging overfor eller kritikk av tjenesten.
E-loven § 3 sier at E-tjenesten skal «innhente, bearbeide og analysere informasjon som angår norske interesser sett i forhold til fremmede stater, organisasjoner og individer, og på denne bakgrunn utarbeide trusselanalyser og etterretningsvurderinger, i den utstrekning det kan bidra til å sikre viktige nasjonale interesser». For å løse sine lovpålagte oppgaver benytter tjenesten seg i stor grad av informasjonsinnhenting ved hjelp av tekniske metoder.
Utvalgets kontroll med tjenestens tekniske informasjonsinnhenting har ikke medført kritikk av E-tjenesten i 2012.
Problemstillingen knyttet til utvalgets innsyn i E-tjenesten ble sist tatt opp med kontroll- og konstitusjonskomiteen i årsmeldingen for 1998. Innsynsretten er blitt diskutert i utvalget også i 2012, blant annet på grunn av den teknologiske utviklingen og økningen i samarbeidet mellom E-tjenesten og PST. Bakgrunnen for diskusjonen har særlig vært at utvalget er avskåret fra å søke fritt i tjenestens datasystemer og arkiver fordi det kan dukke opp opplysninger som er mottatt fra utlandet eller om kilder. Dette medfører at utvalget i praksis fører en mindre omfattende kontroll med E-tjenesten enn med de øvrige EOS-tjenestene.
Stortinget anga i 1999 en prosessuell fremgangsmåte ved tvist om innsyn i «kilder» og «identiteten til personer som inngår i okkupasjonsberedskapen», som innebar at tjenesten kan holde et dokument tilbake, frem til det er avklart om utvalget har innsynsrett, eventuelt etter behandling i Forsvarsdepartementet og Stortinget. Kontrolloven og kontrollinstruksen ble revidert i 2001 og 2009, uten at Stortinget vedtok endringer om utvalgets innsynsrett eller mekanismen ved tvist om innsyn i lov eller instruks.
Utvalget er i dialog med E-tjenesten for å finne frem til praktiske løsninger knyttet til innsynsretten.
Utvalget har i 2012 vært særlig oppmerksom på det økte samarbeidet mellom E-tjenesten og PST. Utgangspunktet for samarbeidet er at PSTs ansvarsområde omfatter det som skjer innenfor rikets grenser, mens E-tjenestens ansvarsområde ligger utenfor rikets grenser. For å ivareta og sikre nasjonale interesser, er tjenestene pålagt å samarbeide. Samarbeidet skal skje innenfor tjenestenes respektive ansvarsområder og rettsgrunnlag. Gjeldende instruks for samarbeidet sier at tjenestene gjennom informasjonsutveksling, samhandling og arbeidsdeling effektivt skal kunne møte aktuelle trusler og sikkerhetsutfordringer.
Utvalget har i 2012 bedt om å få presentert alle nye og avsluttede samarbeidssaker. Det er videre bedt om redegjørelse for status i pågående saker. Utvalget har fremholdt stikkprøvekontrollen av informasjonsutvekslingen mellom de to tjenestene. Utvalgets inntrykk er at samarbeidet har vesentlig større omfang enn tidligere.
Det er vesensforskjeller mellom PSTs og E-tjenestens regelverk og oppgaver, og tjenestene har kun anledning til å innhente informasjon i medhold av eget rettsgrunnlag. Utvalget har i 2012 ikke sett noen tilfeller av at tjenestene har gått ut over sine ansvarsområder eller bedt den andre tjenesten om å gjøre dette. Utvalget vil prioritere kontroll på dette området i 2013.
Komiteen viser til at EOS-utvalget har gjennomført fire inspeksjoner av E-tjenesten sentralt og én inspeksjon av E-tjenestens tekniske innhentingsvirksomhet FSTA. Komiteen viser videre til at utvalget har behandlet to klagesaker mot E-tjenesten om ulovlig overvåking. Ingen av sakene gav grunnlag for oppfølging eller kritikk av tjenesten.
Komiteen viser til at EOS-utvalget mener det er skjedd en økning av antallet nordmenn som overvåkes av E-tjenesten i utlandet. Økningen skyldes i hovedsak et endret trusselbilde mot Norge og norske interesser hvor nordmenn i større grad enn tidligere reiser til utlandet for å delta i virksomhet knyttet til ekstreme islamistiske organisasjoner eller bevegelser. Slik overvåking skjer i all hovedsak koordinert med PST.
Komiteen understreker viktigheten av et nært samarbeid mellom PST og E-tjenesten, men vil samtidig peke på at økt samhandling og samarbeid også gir nye kontrollutfordringer som må løses parallelt med utviklingen av samarbeidsrelasjonene.
Komiteen er tilfreds med at EOS-utvalgets undersøkelser om den tekniske informasjonsinnhentingen fra E-tjenestens side ikke har gitt grunnlag for kritikk av tjenesten.
Komiteen viser til at EOS-utvalget «kom over» et nytt saksbehandlingssystem i forbindelse med en av inspeksjonene av E-tjenesten. Komiteen finner grunn til å peke på at tjenesten forventes å informere EOS-utvalget grundig og relevant for å sikre at utvalget settes i stand til å gjennomføre sin kontroll på Stortingets vegne. Det innebærer selvfølgelig også informasjon om nye systemer som er relevant for kontrollvirksomheten.