6. Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA)
Utvalget har i 2012 gjennomført tre inspeksjoner av FSA. I disse får utvalget orienteringer om den løpende virksomheten, herunder statusoppdateringer i behandlingen av saker om sikkerhetsklarering fra avdelingens Kontor for personellsikkerhet. FSA er fortsatt landets klart største klareringsmyndighet med over 2/3 av de totalt nesten tretti tusen årlige klareringene. Utvalget gjennomgår samtlige ikke påklagede negative klareringsavgjørelser fattet av FSA gjennom meldingsåret. Utvalget tar også enkelte stikkprøver av henlagte saker, samt positive klareringsavgjørelser, for å kunne vurdere likebehandlingen innad i avdelingen og mellom denne og andre klareringsmyndigheter.
I 2012 ga gjennomgangen av klareringssakene i FSA grunn til videre oppfølging av saker som blant annet gjaldt dobbelt statsborgerskap, praktiseringen av kravet om 10 års person-historikk for omspurte og/eller nærstående, betydningen av økonomiske forhold, manglende bruk av sikkerhetssamtaler m.m.
Utvalget inspiserer også FSAs arbeid innen forebyggende sikkerhetstjeneste, blant annet sikkerhetsrapportering og operative forhold. Utvalget ber om regelmessige orienteringer om aktiviteter utført av FSAs Kontor for aktivitet og dets seksjoner, herunder eventuelle øvelser, hendelser, saker av viktighet og samarbeid med andre etater/EOS-tjenester. Utvalget gjennomgår også stikkprøver knyttet til undersøkelser av innrapporterte sikkerhetstruende hendelser, samt operative saker utført av FSA som ledd i avdelingens ansvar for utøvelse av militær kontraetterretning (Mil KE) i Norge i fredstid. Gjennomgangen av disse sakene har i 2012 ikke gitt grunnlag for videre oppfølging overfor FSA.
Utvalgets har i 2012 vært særlig opptatt av FSAs behandling av personopplysninger, og om behandlingen kan hjemles i Instruks for sikkerhetstjeneste i Forsvaret, kapittel 4. Utvalget har blant annet fulgt opp dette i saken om FSAs behandling av opplysninger om MC-tilknytning, som ble omtalt i årsmeldingen for 2011.
Utvalget har i 2012 mottatt to klager mot FSA. Én av klagene omhandlet tap av sikkerhetsklarering. Saken ble avvist på formelt grunnlag, da klareringssaken var under klagesaksbehandling. Utvalget har videre mottatt en klage mot FSA vedrørende ulovlig overvåking. Klagen var også rettet mot PST, E-tjenesten og NSM, men undersøkelsen ga ikke grunnlag for oppfølging overfor eller kritikk av avdelingen.
Utvalget mener at FSAs praksis når det gjelder bruk av fullmakt i økonomisaker ikke er forenlig med gjeldende regelverk. Sikkerhetsloven § 21 tredje ledd tredje punktum bestemmer at det skal gjennomføres sikkerhetssamtale «der dette ikke anses som åpenbart unødvendig». Terskelen for å gjennomføre sikkerhetssamtaler må derfor være lav. For klareringsmyndighetene er sikkerhetssamtalen et verktøy for å avklare tvil og for å opplyse saken. En sikkerhetssamtale er også med på å sikre kontradiksjon i saksbehandlingen.
Under en inspeksjon av FSA i november 2011 gjennomgikk utvalget flere ikke-påklagede negative klareringsavgjørelser. Flere av disse gjaldt avgjørelser der omspurte ikke hadde hentet og/eller svart på FSAs anmodning om fullmakt til å innhente opplysninger fra private inkassovirksomheter. Omspurte ble i slike tilfeller ikke innkalt til sikkerhetssamtale. På spørsmål fra utvalget svarte FSA at det var innført en ny praksis i de tilfellene der omspurte ikke henter den rekommanderte forsendelsen der tjenesten ber om fullmakt: Saken blir henlagt.
Til dette uttrykte utvalget i sin avsluttende uttalelse til avdelingen at:
«avslutning av en sak ved ‘henleggelse’ bare kan brukes dersom klareringsbehovet er bortfalt, og ikke som et alternativ til å realitetsbehandle en sak. FSAs nye henleggelsespraksis er etter utvalgets syn uriktig saksbehandling. Praksisen innebærer videre en svekking av omspurtes rettssikkerhet, blant annet med tanke på at det ikke gis begrunnelse eller innsyns- og klagerett når saker henlegges.»
Utvalget har i 2012 sett at flere andre klareringsmyndigheter løser tilsvarende saker ved å innhente egenopplysninger om økonomi og ved bruk av sikkerhetssamtaler. Mange av disse sakene har endt med at klarering ble gitt.
Utvalget sendte en kopi av sin avsluttende uttalelse til FSA til Forsvarsdepartementet. I oversendelsesbrevet ble det gitt uttrykk for at utvalget ser med bekymring på avdelingens praktisering av regelverket. Utvalget har ved gjentatte anledninger tatt opp problemstillinger knyttet til FSAs praksis på klareringsområdet. Det oppleves til stadighet at dette ikke følges opp av FSA eller NSM på en tilfredsstillende måte. Utvalget har forståelse for at avveiningen mellom ressursbruk og en forsvarlig saksbehandling er krevende. Men kravene som oppstilles i sikkerhetsloven og personellsikkerhetsforskriften må følges. Utvalget vil i løpet av 2013 foreta en bredere vurdering av manglende bruk av sikkerhetssamtaler og påfølgende henleggelser av klareringssaker.
I en klareringssak der omspurte hadde både norsk og utenlandsk statsborgerskap, fattet FSA vedtak om INGEN KLARERING ved reklarering. Vurderingsgrunnlaget ved reklarering var det samme som da vedkommende ble klarert for HEMMELIG av Forsvarsdepartementet fem år tidligere, og det var ikke negative forhold knyttet til omspurte i perioden frem til reklarering. I avsluttende brev til departementet og FSA bemerket utvalget at forskjellsbehandlingen var uheldig sett i lys av likebehandlingsprinsippet.
Utvalget har i 2012 sett ytterligere ett tilfelle der både FSA og NSM i vurderingen av tilknytning til fremmed stat kom til andre konklusjoner enn Forsvarsdepartementet i sak om dobbelt statsborgerskap. Utvalget merket seg at NSM selv uttrykte at «det er også meget uheldig at både FSA og NSM har kommet til en annen konklusjon enn FD etter å ha vurdert tilknytningsspørsmålet» i saken. Ulik praksis hos klareringsmyndighetene kan ha store personlige konsekvenser for omspurte, spesielt av jobb- og karrieremessig karakter, fordi omspurte må kunne ha en berettiget forventning om at en anmodning om reklarering vil bli håndtert likt som den opprinnelige anmodningen, så fremt det ikke har oppstått forhold av negativ betydning i mellomtiden. Dette var tilfellet for omspurte i de to sakene. Utvalget uttrykte at dette er svært uheldig. I tillegg bemerket utvalget at det kunne være sikkerhetsmessige betenkelig om en person kan gis sikkerhetsklarering for HEMMELIG på bakgrunn av det samme vurderingsgrunnlaget som ved reklarering fem år senere gir en negativ avgjørelse.
Komiteen merker seg at EOS-utvalget har gjennomført tre inspeksjoner av FSA. FSA er den klart største klareringsmyndigheten i landet og har tidligere fått kritikk for bruk av fullmakt i klareringssaker hvor den økonomiske situasjonen til søker skal undersøkes. EOS-utvalget har tidligere pekt på at dette er en praksis som kan være kritikkverdig og ba i 2012 NSM vurdere praksisen til FSA. EOS-utvalget mener FSAs bruk av fullmakt i økonomisaker ikke er i samsvar med gjeldende regelverk. I slike saker viser EOS-utvalget til sikkerhetsloven § 21 om sikkerhetssamtale som skal gjennomføres med mindre det er åpenbart unødvendig. For klareringsmyndigheten er en sikkerhetssamtale et viktig verktøy for å avklare tvil og for å opplyse saken. Samtidig ivaretas kontradiksjonsprinsippet godt i en slik sikkerhetssamtale.
EOS-utvalget har i brev til Forsvarsdepartementet skrevet at utvalget ser med bekymring på FSAs praktisering av regelverket. I tillegg skriver utvalget bl.a. følgende:
«Utvalget har ved gjentatte anledninger tatt opp problemstillinger knyttet til FSAs praksis på klareringsområdet. Det oppleves til stadighet at dette ikke følges opp av FSA eller NSM på tilfredsstillende måte.»
Komiteen mener det er uakseptabelt at FSA ikke forholder seg til de påpekningene EOS-utvalget har kommet med og legger til grunn at forsvarsministeren uten videre opphold sørger for at FSAs praksis på klareringsområdet bringes i samsvar med gjeldende regelverk.
Komiteen viser til at EOS-utvalget peker på at ulike klareringsmyndigheter vurderer forhold på omspurtes side ulikt. Det er i årsmeldingen vist til to konkrete tilfeller hvor spørsmålet om dobbelt statsborgerskap medførte ulike vurderinger i hhv. Forsvarsdepartementet og NSM/FSA. Komiteen erkjenner at ulike klareringsmyndigheter kan vurdere sikkerhetsrisiko ulikt, men mener det er viktig å tilstrebe en praksis der klareringsmyndighetenes vurderinger er så like som mulig. Komiteen erkjenner at det kan være utfordrende og at det må bero på en konkret vurdering fra klareringsmyndighetenes side fra sak til sak.