3. Noen utviklingstrekk i 2012
Noen langsiktige nasjonale, internasjonale og tekniske utviklingstrekk av betydning for de hemmelige tjenestene ble framhevet i forrige årsmelding, knyttet til EOS-utvalgets 15-årige historie og utfordringene framover. Flere av disse utviklingstrekkene og utfordringene har vært tydelige også i 2012. De gjelder blant annet grensene og sammenhengene mellom sivile og militære trusler og det sterkere samarbeidet mellom PST og E-tjenesten, den økende informasjonsutvekslingen mellom norske og andre lands tjenester og den hurtige tekniske utviklingen.
I 2012 har både to eksterne evalueringsrapporter og noen forslag fra tjenestene selv preget debatten om deres arbeid. 22. juli-kommisjonen anbefalte generelt at:
«PST må utvikle ledelse, organisasjonskultur, arbeidsprosesser og mål som er bedre tilpasset tjenestens oppgaver, samtidig som rammer satt av hensyn til demokrati og personvern fortsatt respekteres. Særlig viktig er det å utvise større pågåenhet, kreativitet og vilje til å identifisere nye trusler».
Traavikutvalget sluttet seg til disse vurderingene.
22. juli-kommisjonen anbefalte også at PST burde ta flere initiativ og vise større vilje til samarbeid og informasjonsdeling med blant annet ordinært politi og E-tjenesten. Den påpekte dessuten at taushetsbestemmelsene i lovgivningen ikke må hindre at PST får tilgang til nødvendig informasjon fra andre etater. I tillegg påpekte den at lovgivningen bør avklare enda tydeligere at PST og E-tjenesten kan utveksle informasjon innhentet ved skjulte metoder der dette er nødvendig. I tråd med dette hevdet Traavikutvalget at utilstrekkelige hjemler hemmer informasjonsutveksling og annet samarbeid mellom de to tjenestene.
Med bakgrunn i blant annet denne kritikken har tjenestene i løpet av 2012 fremmet flere forslag til endringer i lovverket og andre rammevilkår, med formål om å kunne ivareta sine oppgaver på en bedre og mer effektiv måte. I denne sammenheng kan det særlig vises til at PST i brev 1. november 2011 til Justis- og beredskapsdepartementet fremmet flere forslag med formål å dekke den totale hjemmelssituasjonen for terrorbekjempelse i Norge. Dette resulterte i at departementet blant annet sendte et forslag om kriminalisering av forberedelse av terrorhandlinger og utvidet adgang til tvangsmiddelbruk på høring 12. juli 2012. PST har også bedt om en generell hjemmel for å innhente opplysninger fra andre offentlige myndigheter. Blant annet ønsker tjenesten lovendringer for bedre og mer forutsigbar informasjonsutveksling mellom helsepersonell og PST når det gjelder psykisk syke personer som representerer en trussel mot myndighetspersoner. E-tjenesten har fremmet forslag om å klargjøre hjemmelsgrunnlaget for deres etterretningsbistand til politiet. Utvalget har også i 2012 blitt informert om at E-tjenesten ønsker å ta i bruk nye metoder for gjennomføring av teknisk informasjonsinnhenting.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Rune Henriksen, Martin Kolberg og Khalid Mahmood, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Terje Halleland og Ulf Erik Knudsen, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Eli Hovd Prestegården, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til årsmelding fra EOS-utvalget og understreker den viktige funksjon årsmeldingen har for å holde Stortinget oppdatert på viktige trender og funn i utvalgets arbeid med kontroll av de hemmelige tjenestene. Komiteen mener EOS-utvalget har en viktig funksjon som bidrar til å sikre at de hemmelige tjenestene opererer innenfor lov og instruks, samtidig som kontrollvirksomheten bidrar til å skape tillit til de hemmelige tjenestene.
Komiteen mener videre det er viktig for et liberalt samfunn å ha funksjonelle hemmelige tjenester som opererer til beste for rikets sikkerhet, kombinert med effektive kontrollrutiner. Komiteen mener den modellen som er valgt for kontroll av de hemmelige tjenestene med direkterapportering fra et uavhengig kontrollorgan til Stortinget, er god.
Komiteen viser til at det er avholdt 30 inspeksjoner i meldingsåret, og utvalget rapporterer at de med det har oppfylt regelverkets krav til utvalgets inspeksjonsvirksomhet. Komiteen understreker at kontrollinstruksen § 11 nr. 2 kun uttrykker et minstemål for utvalgets kontrollvirksomhet og at utvalget står fritt til å gjennomføre flere kontrolloppdrag enn instruksen gir anvisning på. Komiteen mener EOS-utvalget har et selvstendig ansvar for å vurdere hvor omfattende kontrollvirksomhet som er nødvendig for å sikre tilstrekkelig kontroll av de hemmelige tjenestene. Det kan bety et behov for økt kontrollvirksomhet i perioder. Komiteen viser til at EOS-utvalget i sine forslag til budsjett må ta høyde for et eventuelt behov for fremtidig økt kontrollhyppighet i lys av et forventet økt aktivitetsnivå hos de hemmelige tjenestene.
Komiteen viser videre til at kontrollvirksomheten til EOS-utvalget primært gjennomføres som forhåndsvarslede kontroller. Kun én av utvalgets kontroller er gjennomført som uvarslet kontroll. Den ble rettet mot Etterretningsbataljonen på Setermoen under en klagebehandlingssak.
Komiteen viser til at EOS-utvalget selv må vurdere hvordan kontrollene kan gjennomføres mest mulig effektivt, men mener at uvarslede kontroller i enkelte sammenhenger kan være et nyttig verktøy for utvalgets kontroll. Slike uvarslede kontroller kan også bygge opp om den tilliten kontrollsystemet skal sikre utad.
Komiteen merker seg at det er behandlet 21 klagesaker 2012 og at en rekke henvendelser til utvalget avvises fordi det ikke er grunnlag for klagesak. Komiteen understreker viktigheten av at det er tilfredsstillende notoritet ved behandling av henvendelser som både resulterer i klagesak og de henvendelsene som utvalget får, men som ikke resulterer i klagesak.
Komiteen viser til at EOS-utvalget i årsmeldingen peker på en utvikling i retning av nærmere samarbeid mellom de hemmelige tjenestene, særlig mellom PST og E-tjenesten. Dette er et samarbeid som komiteen mener er viktig å videreutvikle, men understreker EOS-utvalgets påpekning av at dette også vil medføre behov for mer og kanskje annerledes kontrollvirksomhet fra utvalgets side. Komiteen mener det er viktig dersom det politisk vedtas nye samarbeidsmønster og nye hjemler for mer effektive undersøkelser fra EOS-tjenestenes side, å sikre tilsvarende styrke på kontrollen med de samme tjenestene. Det kan medføre behov for endringer i lov og instruks, og komiteen ber EOS-utvalget særlig ha oppmerksomhet på dette i fremtidige årsmeldinger. Komiteen mener EOS-utvalget bør fremme konkrete forslag til endringer i hjemmelsgrunnlaget ved behov.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til en rekke begivenheter de siste årene som illustrerer behovet for en aktiv og skarp demokratisk kontroll med de hemmelige tjenestene. I den såkalte ambassadesaken kjente PST til den amerikanske overvåkingen uten å varsle politisk ledelse. Gjørv-kommisjonen slår fast at «Med en bedre arbeidsmetodikk og et bredere fokus kunne PST ha kommet på sporet av gjerningsmannen før 22/7». I Traavikutvalgets rapport om PST framkommer det at etaten ikke er oppdatert på verken teknologi eller trusselbilde. EOS-utvalget har nylig etter tips gransket påstander om at Etterretningsbataljonen ulovlig har registrert norske journalister, og slått fast at slikt har skjedd.
Flertallet vil understreke at EOS-utvalget skal ha en utelukkende kontrollerende funksjon overfor de hemmelige tjenestene, og ikke drive opplæring eller ha noen form for konsulterende funksjon overfor de hemmelige tjenestene.
Komiteen mener at en forutsetning for de hemmelige tjenestene er at de under enhver henseende er under demokratisk kontroll og demokratisk styring. Den demokratiske kontrollen utføres av EOS-utvalget, som rapporterer direkte til Stortinget. Det daglige styringsansvaret er tillagt statsråden, jf. sikkerhetsloven § 4.1. Med dette ansvaret følger en rett og en plikt til å være informert om hva de hemmelige tjenestene i enhver henseende bedriver, og stå til ansvar overfor Stortinget for dette.
Komiteen vil understreke EOS-utvalgets ubegrensede mulighet for uanmeldte kontroller. EOS-utvalget vurderer selv behovet for og omfanget av slike kontroller.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil for øvrig at en rekke punkter må gjennomgås og drøftes og vil sende brev til Stortingets presidentskap om dette.
Områdene som flertallet ønsker det skal bli sett nærmere på, omfatter bl.a.:
EOS-utvalget bør ha ubegrenset adgang til å kreve innsyn i alle dokumenter utvalget måtte mene er relevante.
At prinsippet om at etatene selv kan bestemme overfor utvalget hvorvidt dokumenter kan av- eller nedgraderes, kan innebære en potensiell begrensning i EOS-utvalgets rapporteringsmuligheter.
De hemmelige tjenestenes forhold til sivile informanter, hva angår forhold som rutiner for hvem som velges som slike informanter, hvordan de velges.
Bruk av personer som tidligere har virket i EOS-tjenestene og antas å kunne være som bistandspersoner.
At alle enheter i Forsvaret som driver med etterretning følger lovgrunnlaget som E-tjenesten for øvrig forholder seg til, inkludert etterretningsloven.
Flertallet mener at presidentskapet på egnet måte må gjennomgå disse problemstillingene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar til orientering at flertallet vil henvende seg til Stortingets presidentskap for å be presidentskapet gjennomgå enkelte forhold knyttet til EOS-utvalgets virksomhet og rammer for kontrollen. Disse medlemmer anser en slik henvendelse for å være et anliggende for de involverte partigrupper og har ingen ytterligere kommentarer til en slik henvendelse.