Regjeringen uttrykker i meldingen høye ambisjoner for norsk forskning og høyere utdanning. Forskning i Norge er av god kvalitet, og det norske systemet fungerer godt. Men det er et potensial for å heve kvaliteten og for å skape noen flere forsknings- og utdanningsmiljøer i internasjonal toppklasse. Regjeringen vil legge bedre til rette for dristighet og fornyelse i forskningssystemet og i utviklingen av næringsliv og offentlig sektor. Videre ønsker regjeringen å få til en sterkere internasjonalisering i deler av systemet og et bedre samspill om utvikling og bruk av kunnskap.

Regjeringen vil legge vekt på forutsigbarhet, åpenhet og langsiktighet i de nasjonale kunnskapsinvesteringene. Det krever tid og stabile rammer å bygge opp så gode forskningsmiljøer at Norge kan hevde seg internasjonalt på noen prioriterte områder.

Regjeringen vil derfor utarbeide en nasjonal langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Planen skal inneholde politiske prioriteringer i et tiårs-perspektiv, med oppdatering hvert fjerde år. Disse prioriteringene skal legge føringer for hvordan vi innretter investeringer i kunnskapsbygg, forskningsinfrastruktur, stipendiater og studieplasser. Langtidsplanen skal være et verktøy for å spisse innsatsen på områder der Norge har strategiske fortrinn. Planen skal videre angi retning for investeringer i kunnskap ut fra framtidige kompetansebehov på viktige områder. Her er tidshorisonten 30 år. Samtidig skal planen gi rom for nytenkende og grenseoverskridende forskning som kan gi fundamentalt ny erkjennelse på lang sikt. Regjeringen vil etablere et system der alle sentrale aktører får anledning til å spille inn sine prioriteringer.

Regjeringen tar sikte å legge fram «Kunnskap 2020 – en langtidsplan for forskning og høyere utdanning» i 2014, i forbindelse med Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2015.

Regjeringen viderefører de forskningspolitiske målene i St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning, jf. Innst. S. nr. 354 (2008–2009). Forskningspolitikken skal rettes inn mot fem strategiske mål, der forskningen skal bidra til å møte globale utfordringer, særlig innenfor miljø, klima, hav, matsikkerhet og energi. Den skal videre bidra til god helse, mindre sosiale helseforskjeller og helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet, samt forskningsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøvelse i velferdstjenestene, og til et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet, samt næringsutvikling innenfor områdene mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT og nye materialer/nanoteknologi. For å oppnå dette skal Norge ha et velfungerende forskningssystem, høy kvalitet i forskningen, høy grad av internasjonalisering i forskningen og en effektiv utnyttelse av forskningsressursene og -resultatene.

Regjeringen gjennomgår status for innsatsen innenfor hvert av disse målområdene i meldingen. Som bidrag til å få en god koordinering på tvers av sektorene er det innhentet redegjørelser fra hvert av departementene om deres strategi for forskning og kompetanseutvikling. Disse er gjengitt i vedlegg til meldingen.

Regjeringen understreker spesielt betydningen av utdanningskvalitet for samfunnets omstillings- og innovasjonsevne. Behovet for god kvalitet i høyere utdanning, sammen med behovet for god og riktig kompetanse, skal derfor integreres tydeligere i regjeringens forskningspolitikk.

Regjeringen vil fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene framover. Veksten skal bidra til å realisere de ni forskningspolitiske målene for norsk forskning. Samtidig skal den stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet.

Den langsiktige målsettingen om at den samlede forskningsinnsatsen skal utgjøre 3 prosent av BNP, ligger fast. Regjeringens ambisjon for offentlige forskningsbevilgninger er at disse skal utgjøre ca. 1 prosent av BNP, det vil si ca. en tredel av det som er målsettingen for forsknings- og utviklingsinnsatsen samlet sett.

For å nå de forskningspolitiske målene er vi avhengige av god gjensidig kunnskapsflyt, internasjonalt og nasjonalt, mellom samfunns- og næringsliv og aktørene i forskningssystemet. Videre må samspillet mellom forskning, høyere utdanning og innovasjon fungere godt. Et generelt høyt utdanningsnivå bidrar til en omstillingsvillig og -dyktig arbeidsstyrke. Vi har mer medarbeiderdrevet innovasjon enn land med tyngre hierarkiske strukturer. Disse trekkene ved den norske modellen legger godt til rette for samspill og kunnskapsflyt og blir viktige konkurransefortrinn. Regjeringen går inn for en politikk som stimulerer denne kunnskapsflyten, med internasjonalt samarbeid som en tettere integrert del.

Godt samspill må hvile på god forskningsetikk. Regjeringen vil styrke samarbeidet mellom etikkomitésystemet og forsknings- og utdanningsinstitusjonene. Et godt samspill forutsetter også tilgjengelige forskningsresultater. Regjeringen vil kreve at alle vitenskapelige artikler som er helt eller delvis offentlig finansiert, enten skal publiseres åpent (open access) eller egen-arkiveres etter avtale med utgiver.

For å heve kvaliteten i norsk forskning og høyere utdanning ytterligere må internasjonalt samarbeid integreres tettere i flere norske forskeres hverdag. Samarbeidet med Europa er viktig uavhengig av hvilken tilknytningsform Norge skulle velge med hensyn til EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Regjeringen vil derfor utarbeide en strategi for forskningssamarbeidet med EU, som inneholder tydelige prioriteringer for samarbeidet. Regjeringen vil også følge opp tydeligere forskningssamarbeid med land der Norge allerede har inngått bilaterale avtaler, framfor å inngå nye avtaler. Dette utelukker ikke at det kan utvikles samarbeid med andre land der dette har særlige kunnskaps-, nærings- eller utenrikspolitiske interesse.

Regjeringen peker på at arbeidsmarkedet endrer seg stadig raskere. Dette gir grunn til å rette bred oppmerksomhet mot nye kunnskaps- og kompetansebehov. Regjeringen understreker utdanningskvalitetens betydning for samfunnets omstillings- og innovasjonsevne. For å støtte opp om samspillet mellom utdanningsinstitusjonene og samfunnets behov for god og riktig kompetanse vil regjeringen etablere et system for analyse av framtidige kompetansebehov. Regjeringen vil også utrede en ordning tilsvarende nærings-ph.d. for offentlige virksomheter.

Meldingen viser til at det er gått ti år siden Kvalitetsreformen ble innført. Ett av hovedmålene med reformen var å heve kvaliteten i høyere utdanning gjennom tettere oppfølging av studentene. I statusmeldingen om evalueringen av reformen i 2007 ble det slått fast at det var for tidlig å måle om reformen hadde økt kvaliteten i høyere utdanning og om de overordnede målene var nådd. Regjeringen varsler derfor en evaluering av de elementer i Kvalitetsreformen som er knyttet til utdanningskvalitet.

Forskning og høyere utdanning, sammen med bedre utnyttelse av arbeidskraften gjennom økt kunnskap, kompetanse og bruk av teknologi, vil fortsatt være nøkkelfaktorer i regjeringens innsats for økt verdiskapning og omstilling i norsk økonomi. Regjeringen vil fortsatt prioritere et bredt sett av virkemidler, både åpne forsknings- og innovasjonsvirkemidler og tematiske satsinger på områder der Norge har strategiske fortrinn, som den marine forskningen. Tilsvarende spiller forskning og høyere utdanning en sentral rolle i utviklingen av offentlig sektor. Regjeringen framhever helse- og omsorgstjenestene, sammen med klima, som felt der forskningsbasert kunnskap må spille en viktig rolle for utviklingen framover.

Regjeringen understreker at kjernen i forskning og høyere utdanning er folk. For å bidra til kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling vil regjeringen derfor legge til rette for økt mobilitet av forsknings- og utviklingspersonale mellom institusjoner, sektorer og land. Videre understreker regjeringen betydningen av at universiteter og høyskoler har en strategisk forankret og transparent personalpolitikk, som bidrar til at institusjonene er attraktive arbeidsplasser. Regjeringen vil målrettet følge opp tiltak for å redusere andelen midlertidig tilsatte, blant annet gjennom særskilt oppfølging av institusjoner som ikke har gode nok resultater. Bruk av økonomiske virkemidler kan bli aktuelt.

For å styrke rekrutteringen av særlig talentfulle forskere innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag, teknologi, medisin og odontologi, vil regjeringen etablere en prøveordning med innstegsstillinger med en kvote på opptil 300 tilsettingsforhold.

Regjeringen ser differensiering og profilering av virksomheten ved universiteter og høyskoler som et viktig grep for å nå målene om økt kvalitet og gjennomslagskraft for norsk forskning og høyere utdanning. Profilering og spesialisering skal samlet sett gi et system for høyere utdanning kjennetegnet av mangfold. Det trengs god tilgang til høyere utdanning og høykompetente kunnskapsmiljøer i alle deler av landet. Regionenes behov for utdanningstilbud og kompetent arbeidskraft er et viktig argument for kvalitetsfremmende spesialisering. I kommende fireårsperiode vil regjeringen derfor rette spesiell oppmerksomhet mot at det i Norge utvikles noen internasjonalt ledende utdannings- og forskningsinstitusjoner som skårer høyere i internasjonale evalueringer. Videre mener regjeringen at vi må konsentrere innsatsen for å styrke kompetanse og forskning i profesjonsfagene.

Regjeringen mener vi trenger finansielle virkemidler som i tilstrekkelig grad bidrar til kvalitetsutvikling gjennom profilerte universiteter og høyskoler, til god arbeidsdeling, til god faglig konsentrasjon og til at hver institusjon satser der de har særlig fortrinn. Regjeringen vil derfor vurdere innretningen av finansieringen av universiteter og høyskoler i sin helhet, herunder forholdet mellom de direkte bevilgningene og ekstern forskningsfinansiering gjennom EU og Norges forskningsråd.

Regjeringen mener det ikke bør gjøres vesentlige endringer i norsk instituttpolitikk. Vurderingen grunner seg på ny innhentet kunnskap om forskningsinstituttene. På overordnet nivå fyller instituttsektoren sin rolle og oppnår gode resultater. Regjeringen vil imidlertid forenkle basisfinansieringssystemet for forskningsinstituttene.

Norges forskningsråd ble evaluert høsten 2012. Hovedkonklusjonen er at Forskningsrådet fungerer godt og har tillit blant brukerne. Forskningsrådet er regjeringens viktigste iverksetter av nasjonale forskningspolitiske prioriteringer. Det er også det fremste virkemiddelet for å utvikle hele forskningssystemet. Organisasjonen må videreutvikle sine virkemidler og arbeidsmåter med mål om å styrke kvaliteten i norsk forskning ytterligere. Forskningsrådet må derfor ha arbeidsmåter, virkemidler og prosedyrer som er tilpasset ulike brukergrupper. Forskningsrådet må videre styrke kunnskapsgrunnlaget for sin rådgivningsvirksomhet, videreutvikle sitt strategiske arbeid for å utvikle instituttsektoren, bidra til tydeligere profilering av universiteter og høyskoler, samt bidra til tydeligere prioriteringer i det internasjonale forskningssamarbeidet.

Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser, varsler ikke meldingen radikale omlegginger. Regjeringen går inn for å styrke norsk forskning med utgangspunkt i dagens struktur. Høyere utdanning og forskning betraktes som sentrale virkemidler i vår framtidige omstillingsevne. Forskningsbevilgningene skal fortsette å øke i årene framover. Veksten skal bidra til å realisere de ni forskningspolitiske målene og stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet. Det foreslås en nasjonal langtidsplan, som skal gjelde for 10 år og rulleres hvert fjerde.

Foruten å angi retningen for videre politikkutvikling varsler regjeringen en rekke tiltak i meldingen. Flere av disse gjelder evaluering av viktige virkemidler og gjennomgang av særskilte områder. Blant annet varsles en helhetlig gjennomgang av finansieringen av høyere utdanning og forskning og en forenkling av finansieringssystemet for forskningsinstituttene. Regjeringen kommer tilbake til konkretisering og iverksetting av tiltak i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.