2. Del I – Norge på nett
Regjeringen ønsker digital deltakelse for alle. For å nå målet, må vi ha god kunnskap om situasjonen i dag. Statistikken på digital deltakelse viser noen helt klare tendenser. Innenfor store grupper er det svært få som ikke bruker Internett. Nær sagt alle som er i arbeid eller studier bruker Internett. Nær sagt alle med høyere utdanning bruker Internett. Nær sagt alle under 55 år bruker Internett.
Totalt sett er det nesten 270 000 personer mellom 16 og 79 år som ikke har brukt Internett de siste tre månedene. Av disse er 27 000 under 55 år, 38 000 mellom 55 og 64 år, 67 000 menn over 65 år og 132 000 kvinner over 65 år.
Tre firedeler, omtrent 200 000, av de som ikke har brukt Internett de siste tre månedene er altså over 65 år. De øvrige er stort sett utenfor arbeidslivet. Hvis man ikke er under utdanning eller i arbeid, er det lett å falle utenfor og ha et dårligere utgangspunkt for deltakelse i samfunnslivet. Da vil muligheten for å utvikle digital kompetanse også være dårligere. Digitale skiller henger altså nært sammen med sosiale faktorer. Det er behov for mer kunnskap om hvilke forhold som kjennetegner de gruppene som ikke er på nett.
Digital kompetanse er evnen til å forholde seg til og bruke digitale verktøy og medier på en trygg, kritisk og kreativ måte. Digital kompetanse handler både om kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det dreier seg om å kunne utføre praktiske oppgaver, kommunisere, innhente eller behandle informasjon. Digital dømmekraft, slik som personvern, kildekritikk og informasjonssikkerhet, er også en viktig del av den digitale kompetansen.
Utviklingen innen sosiale medier tydeliggjør også problemstillinger knyttet til ytringsfrihet, sensur og medieregulering. Dette har blant annet vært tema i personvernkommisjonens og medieansvarsutvalgets utredninger. En bredere omtale av personvern og sikkerhet på nett er presentert i en egen melding til Stortinget. I tillegg er det utarbeidet en nasjonal strategi for informasjonssikkerhet. Norsk senter for informasjonssikring, NorSIS, skal blant annet bidra til bevisstgjøring om trusler og sårbarheter på nett og gi informasjon om konkrete tiltak. NorSIS er også ansvarlig for å drifte slettehjelpsordningen slettmeg.no. I 2011 håndterte slettmeg.no over 6 100 henvendelser om uønsket innhold eller krenkelser på Internett.
Barn og unges trygge mediebruk er et sektorovergripende felt. Medietilsynet har det nasjonale ansvaret for å koordinere innsatser innen dette feltet, i dialog med myndigheter, frivillig sektor og bransjeaktører. Medietilsynet har utarbeidet en tiltaksplan for barn, unge og Internett.
Nettvett.no er et nettsted med informasjon, råd og veiledning om sikker bruk av Internett. Nettvett.no er laget av Post- og teletilsynet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og i samarbeid med andre myndigheter, IKT-bransjen og representanter for brukerne.
Det er viktig at skolen er i stand til å forberede elevene til et arbeids- og samfunnsliv basert på IKT. Å kunne bruke digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdighetene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det er positiv utvikling på alle områder når det gjelder elevenes bruk av digitale verktøy i skolen. Samtidig er det mange utfordringer, særlig knyttet til den store variasjonen skoler imellom og elever imellom. Senter for IKT i utdanningen vil på ulike måter bidra til at IKT-løsninger som benyttes i skolen er tilgjengelige for alle elever på en likeverdig måte
Senter for IKT i utdanningen har også et eget barnehageprosjekt som skal bidra til å fremme utviklingen av digital kompetanse i barnehagesektoren og barnehagelærerutdanningen.
Vi har sett at det fortsatt er mange voksne som ikke er på nett (270 000 i alderen 16–79 år). Innvandrere fra Asia, Afrika og Sør-Amerika er overrepresentert i gruppen som ikke tar i bruk digitale tjenester. En del nyankomne innvandrere har rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, i henhold til introduksjonsloven. Den reviderte læreplanen i opplæring i norsk og samfunnskunnskap fastsetter mål for digital kompetanse. Planen sier blant annet at alle deltakere skal få praktisk erfaring med bruk av digitale verktøy. Det kan bidra til å heve den digitale kompetansen i denne målgruppen.
Ideelle organisasjoner kan spille en viktig rolle for å nå utvalgte grupper effektivt med tilbud om opplæring i digitale ferdigheter. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet gir blant annet tilskudd til foreningen Seniornett Norge, slik at de kan tilby IKT-opplæring for eldre. Studieforbundene, som har vel 400 medlemsorganisasjoner, får tilskudd til opplæringsvirksomhet fra Kunnskapsdepartementet, via Vox. Flere av disse tilbyr kurs med tema digital læring.
Kommunene kan også bidra til digital læring utenom skolen. Offentlige arenaer som bibliotek er viktige for opplæring i bruk av digitale verktøy.
Regjeringen ønsker at IKT skal være en vesentlig del av kompetanseutviklingen for å bidra til å få folk inn i arbeidslivet. Samtidig er det viktig at de yrkesaktive får utviklet sin digitale kompetanse på arbeidsplassen. Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er en tilskuddsordning rettet mot bedrifter for at arbeidstakere kan styrke sin grunnleggende kompetanse på områdene lesing, skriving, regning og grunnleggende IKT-ferdigheter. Programmet gir delfinansiering av tiltakene og ga tilsagn til søknader for 106 mill. kroner i 2012. 24 pst. av søknadene hadde økt digital kompetanse som hovedmål. Programmet administreres av Vox, på vegne av Kunnskapsdepartementet.
Grunnleggende ferdigheter blant voksne som står utenfor arbeidslivet er et tema som gjelder både utdannings- og arbeidsmarkedspolitikken. Opplæring tilbys derfor av arbeidsmarkedsmyndighetene (NAV), i samarbeid med utdanningsmyndighetene.
Reell digital deltakelse for alle krever at tjenestene er utformet og tilrettelagt slik at flest mulig kan ta dem i bruk.
Universell utforming betyr utforming eller tilrettelegging av for eksempel bygg, uteområder eller IKT, slik at de vanlige funksjonene kan bli benyttet av flest mulig, også de med funksjonsnedsettelser. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 11 stiller krav til universell utforming av IKT-løsninger. Kravene skal konkretiseres i en forskrift gjennom fastsettelse av internasjonalt anerkjente standarder og retningslinjer. I første omgang vil forskriften omfatte nettløsninger og selvbetjeningsløsninger (automater). Kravene vil gjelde både for private og offentlige virksomheter. Krav til universell uforming av IKT er allerede delvis innarbeidet i Difis kvalitetskriterier for offentlige nettsteder.
Difi arbeider for å øke kvaliteten på offentlige nettsteder. En sentral del av dette arbeidet er den årlige kvalitetsvurderingen av 700 statlige og kommunale nettsteder. Statusmålingene har vært gjennomført i 10 år. Forvaltningen skal skrive klart og forståelig. Teksten i viktige lover og regelverk skal forenkles, og offentlig ansatte skal tilbys hjelp til å utforme brev, skjemaer og nettløsninger på en klar og forståelig måte. Dette vil følges opp av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og virksomhetene.
Tilgang til bredbånd er en forutsetning for digital verdiskaping og deltakelse.
Alle i Norge har i praksis tilgang til et bredbåndstilbud som minimum dekker normal, enkel bruk av Internett, slik som bruk av e-post, nettbank og offentlige nettjenester. Fremover vil sannsynligvis stadig flere ønske høyere hastighet på sitt bredbånd. I tillegg til kapasitet, er nettbrukerne opptatt av at Internett er tilgjengelig 24 timer i døgnet og at sikkerheten er god. Sterk etterspørsel gjør at bredbåndstilbudet utvikles raskt basert på mange forskjellige teknologier. Flere nye områder får fast bredbånd med høy hastighet. Stadig flere får også tilgang til raskt mobilt bredbånd.
Bredbåndspolitikken i Norge har hatt som et hovedelement at kommersielle tilbydere vil bygge ut bredbånd ut fra innbyggernes og bedriftenes behov, altså en markedsbasert bredbåndspolitikk. Den markedsbaserte bredbåndspolitikken, supplert med offentlig støtte til utbygging i de ulønnsomme områdene, har gitt Norge en bredbåndsinfrastruktur med god dekning og høy kapasitet de fleste steder. Til tross for at Norge er et dyrt og krevende land å bygge ut bredbånd i, har vi fått til god utbygging med moderat bruk av offentlige midler. Den markedsbaserte bredbåndspolitikken har derfor vært en vellykket strategi. Den vil fortsatt være hovedregelen for regjeringens bredbåndspolitikk.
Etablering av føringsveier for bredbåndsnett er den største kostnadskomponenten for tilbyderne ved utbygging av bredbånd. Ved å legge til rette for bedre tilgang til eksisterende føringsveier og for etablering av nye føringsveier, kan kostnadene ved utbygging reduseres betydelig, og flere kan få tilbud om moderne bredbåndstjenester.
Regjeringen vil arbeide for et godt og fremtidsrettet tilbud av mobilt bredbånd. Godt mobilt bredbånd krever at det er tilgang til nødvendige frekvensressurser for dette formålet. Frekvenser er fellesressurser som skal forvaltes effektivt til samfunnets beste. Regjeringen har kunngjort at frekvenser som ble frigjort da det analoge tv-nettet ble slukket, skal benyttes til mobile bredbåndstjenester i Norge. Regjeringen vil gjennom prosessen for tildeling av frekvensene (frekvensauksjon) bidra til at det bygges ut mobilt bredbånd av høy kvalitet med høy dekning.
Kostnadseffektiv utbygging av mobilt bredbånd er avhengig av at utbygger får tilgang til å plassere sendeutstyr på punkter som gir god radiodekning. Regjeringen vil tilrettelegge for bedre tilgang til statlige bygg og eiendommer for innplassering av utstyr for elektronisk kommunikasjon.
Bredbåndsmarkedet er underlagt et regelverk som er en del av det felles europeiske rammeverket for elektronisk kommunikasjon. I Norge er dette regelverket implementert i ekomloven med forskrifter. Regelverket gir myndighetene hjemmel til blant annet å pålegge forpliktelser på tilbydere med sterk markedsstilling i et forhåndsdefinert relevant marked. Norske myndigheter vil fortsatt arbeide for et velfungerende bredbåndsmarked og håndheve regelverket på en måte som fremmer bærekraftig konkurranse, legger til rette for ulike forretningsmodeller og legger til rette for at tilbyderne kan fortsette utbyggingen.
Post- og teletilsynet og Konkurransetilsynet har et formalisert samarbeid, og Konkurransetilsynet er en viktig rådgiver i Post- og teletilsynets markedsvurderinger.
Staten har siden 2006 bidratt med over 1 mrd. kroner til bredbåndsutbygging i områder uten et kommersielt bredbåndstilbud. Regjeringen har som ambisjon at alle husstander (100 pst.) skal ha tilgang til et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet. Det videreføres midler på minimum 150 mill. kroner per år inntil målet er nådd. Midlene målrettes mot områder som ikke har bredbåndstilbud. Det legges til grunn at selve utbyggingen gjennomføres av kommersielle aktører.
Regjeringen mener det er et viktig prinsipp at internettbrukerne kan velge hvilke tjenester og hvilket innhold de ønsker å bruke internettforbindelsen til. Dette prinsippet kalles nettnøytralitet. Nettnøytralitet skal sikre at Internett gir åpen og ikke-diskriminerende tilgang til alle former for kommunikasjon og innholdsdistribusjon. Nettnøytralitet er en viktig forutsetning for demokrati og fri tilgang til informasjon, og har også en funksjon i å sikre forbrukerrettigheter.