1.1 Oversikt over forslagene

Regjeringen fremmer i proposisjonen ulike forslag til endringer i opplæringsloven og i privatskoleloven. Forslagene gjelder:

• Plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før vedtak om spesialundervisning

• Erstatte halvårsrapport om spesialundervisning med én årlig rapport

• Plikt for skolene til å samarbeide om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan

• Bruk av personale i skolen som ikke er ansatt i undervisningsstilling og som skal hjelpe til i opplæringen

• Erstatningsbestemmelse med delt bevisbyrde for saker om psykososialt miljø

• Utvidet foreldelsesfrist i straffesaker om psykososialt miljø

• Hjemmel til å vedta forskrift om felles skolekrets

• Hjemmel til å vedta forskrift om et forholdstall mellom tallet på elever og tallet på lærere

• Presisere begrepet «anerkjent pedagogisk retning» i privatskolelovens bestemmelser om godkjenning av skoler

• Teknisk endring i opplæringsloven § 13-10 andre ledd

1.2 Bakgrunn

De fire første forslagene er oppfølging av Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap, som handler om tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. Bakgrunnen for de to neste forslagene er en utredning fra 2011 om rettslige virkemidler for å motvirke mobbing, utført ved Universitetet i Oslo etter oppdrag fra departementet. De andre forslagene er enkeltstående forslag med ulik bakgrunn.

1.3 Plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før vedtak om spesialundervisning

Regjeringen foreslår å innføre en plikt i § 5-4 for skoler til å vurdere en elevs utbytte av opplæringen før vedtak om spesialundervisning, jf. Meld. St. 18 (2010–2011). Forslaget går ut på å presisere gjeldende rett og innebærer ingen nye rettigheter eller plikter.

Regjeringen ser det som et mål å snu ressursbruken i spesialundervisning. Det vil ha positive samfunnsøkonomiske konsekvenser og gi bedre ressursutnyttelse dersom flere elever får hjelp og støtte i de første årene i skolen. Hensikten er å søke å unngå at lærevansker forsterker seg utover i utdanningsløpet. Skoleeier skal sørge for et forsvarlig system som sikrer at skolene oppfyller plikten.

1.4 Erstatte halvårsrapport om spesialundervisning med én årlig rapport

Regjeringen foreslår at halvårsrapportene om spesialundervisning erstattes med én årlig rapport. Skriftlig oversikt og vurdering av elevenes spesialundervisning skal nå gjøres én gang i året i stedet for to. Dette vil frigi arbeidstid for den enkelte lærer og dermed for skolen. Det vises til Meld. St. 18 (2010–2011) og Meld. St. 19 (2009–2010) om tidsbruk i skolen.

Endringen i § 5-5 i opplæringsloven vil også gjelde for private skoler.

1.5 Plikt for skolene til å samarbeide om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan

Regjeringen viser til Meld. St. 18 (2010–2011). Opplæringsloven har i dag ingen uttrykkelige bestemmelser om samarbeid om individuell plan. Regjeringen foreslår en ny § 15-5 om plikt for skolene til å samarbeide om å utarbeide og følge opp tiltak og mål i individuell plan. Dette tydeliggjør skolens ansvar for å delta i et samarbeid. I privatskoleloven foreslås en ny § 3-6a om dette.

Samarbeid ikke vil være aktuelt i alle tilfeller der barn og ungdom får utarbeidet en individuell plan. Skolens plikt til å delta er avgrenset til å gjelde når det er nødvendig for å ivareta elevens behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset hjelpetilbud. Mål og tiltak i den individuelle planen må være relevant for de aktivitetene som vanligvis foregår i skolen. Skolen vurderer selv om dens deltakelse er nødvendig ut fra mål i opplæringsloven. Bestemmelsen legger heller ikke bindinger på hvordan samarbeidet skal gjennomføres.

1.6 Bruk av personale i skolen som ikke er ansatt i undervisningsstilling og som skal hjelpe til i opplæringen

Regjeringen foreslår en presisering av gjeldende rett hva angår bruk av personale i skolen som ikke er tilsatt i undervisningsstilling, og som skal hjelpe til i opplæringen. Disse skal ikke ha ansvaret for opplæringen. Men de kan hjelpe til, forutsatt at de får nødvendig veiledning, og forutsatt at det skjer på en slik måte og i et slikt omfang at eleven får forsvarlig utbytte av opplæringen. Ny § 10-11 foreslås. I privatskoleloven foreslås en tilsvarende ny § 4-5.

Forslaget innebærer ikke at det innføres nye rettigheter for elevene eller plikter for kommuner, fylkeskommuner eller for private skoler. Bestemmelsen gjelder ikke for personale i skolen som ivaretar oppgaver utenfor opplæringen.

1.7 Erstatningsbestemmelse med delt bevisbyrde for saker om psykososialt miljø

Regjeringen viser til at en skoleeier etter dagens regler har plikt til å sørge for et forsvarlig skolemiljø i tråd med de krav som stilles i blant annet opplæringsloven kapittel 9a. Det vises også til opplæringsloven § 13-10 om plikten for skoleeier til å ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i opplæringsloven blir oppfylt. Proposisjonens forslag vedrørende erstatning innebærer ingen endringer i disse kravene.

Regjeringen foreslår en ny § 9a-8 om erstatning. Her er det lagt inn en henvisning til skadeerstatningsloven kapittel 2. Dette endrer ikke dagens rettstilstand. Det vil bare klarere uttrykke at gjeldende erstatningsregler også skal gjelde på området psykososialt skolemiljø.

Videre foreslås innført en bestemmelse om delt bevisbyrde. Den skal forstås på samme måte som delt bevisbyrde ellers i norsk rett, hva angår ansvarsgrunnlaget. Den innebærer at noe av bevisbyrden legges over på skadevolder i stedet for at den fullt ut skal ligge på skadelidte. For øvrig ligger de alminnelige erstatningsvilkårene fast.

Bestemmelsen vil gjelde tilsvarende for private skoler.

1.8 Utvidet foreldelsesfrist i straffesaker om psykososialt miljø (mobbing)

Regjeringen foreslår § 9a-7 endret slik at foreldelsesfristen i straffesaker om psykososialt miljø forlenges fra to til fem år. Bakgrunnen for forslaget er den samme som for forslaget foran om erstatning og bevisbyrde, samt en utredning av mai 2011 fra Universitetet i Oslo.

I arbeidet med psykososialt miljø og for å hindre mobbing mener regjeringen at en streng og effektiv straffebestemmelse vil vise alvoret for denne type saker og kunne ha en signaleffekt. Forslaget innebærer et unntak fra hovedprinsippet i norsk rett, som er at foreldelsesfristen skal være knyttet til strafferammen.

Det er sjelden det blir straffesak mot en skoleeier, og proposisjonen legger til grunn at straffesaker på dette området fortsatt bare vil forekomme unntaksvis. En forlenget frist kan i praksis medføre at tilgjengelig dokumentasjon må oppbevares i lenger tid enn hva tilfellet er i dag, dvs. i inntil tre år lenger. Forslaget medfører derimot ikke behov for andre former for dokumentasjon enn det som skoleeier allerede i dag har plikt til å skaffe til veie og oppbevare.

Endringen vil gjelde tilsvarende for private skoler.

1.9 Hjemmel til å vedta forskrift om felles skolekrets

Regjeringen foreslår opplæringsloven § 8-1 endret slik at kommunene får hjemmel til å etablere felles skolekrets med nabokommuner. Samarbeidsavtaler om dette må inngås av kommunestyrene selv. Det finansielle ansvaret for grunnskoleopplæringen påhviler bostedskommunen uavhengig av hvor en elev får denne opplæringen. En mulighet til å lage felles skolekrets vil derfor ikke påvirke den enkelte kommunes kostnader på dette punktet. Forslaget innebærer bare at elevers nærskole også kan være lokalisert i en annen kommune enn bostedskommunen.

Regjeringen understreker at nærskoleprinsippet ligger som en forutsetning for hele forslaget. Formålet er å opprettholde skoler som er i nær tilknytning til der det bor elever i to eller flere kommuner. Proposisjonen legger til grunn at skyssutgiftene i liten grad vil endres med bakgrunn i forslaget, og i mange tilfeller kunne organiseres mer hensiktsmessig.

Regjeringen peker på at forslaget vil gi kommunene større fleksibilitet i organiseringen av skoletilbudet. Muligheten til å vedta felles skolekretser legger til rette for økt samarbeid mellom kommunene om drift av skoler. Forslaget gir bare muligheten til et slikt samarbeid. Det vil være helt opp til den enkelte kommune om en slik mulighet faktisk benyttes.

1.10 Hjemmel til å vedta forskrift om et forholdstall mellom tallet på elever og tallet på lærere

Regjeringen foreslår en hjemmel i § 8-3 til eventuelt å utarbeide forskrifter om et forholdstall mellom elever og lærer i skolen. Forholdstallet er i så fall tenkt som en beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse. Denne sier noe om den samlede ressursinnsatsen på en skole eller i en kommune. Beregnet snitt kan variere på ulike grupper av trinn. Denne matematiske størrelsen vil ikke si noe om størrelsen på en konkret undervisningsgruppe.

Regjeringen viser til meldingen om ungdomstrinnet, Meld. St. 22 (2010–2011), der det ble varslet et høringsnotat om regulering av lærertetthet. Resultatet er gjengitt i proposisjonens kapittel 10. Videre vises det til den fireårige tilskuddsordningen med økt lærertetthet på ungdomstrinnet, jf. Innst. 12 S (2012–2013) om statsbudsjettet for 2013. Ordningen er tilpasset flere vektige synspunkter fra høringsrunden.

Regjeringen mener det er viktig å få et godt kunnskapsgrunnlag knyttet til virkningene av økt lærertetthet, og viser til at disse forsøkene skal evalueres. Forslaget om en hjemmel gjør at et forholdstall kan innføres senere dersom det anses hensiktsmessig.

1.11 Presisere begrepet «anerkjent pedagogisk retning» i privatskolelovens bestemmelse om godkjenning av skoler

Regjeringen foreslår en presisering i privatskoleloven § 2-1 som angår de videregående skolene som er godkjent etter privatskoleloven på grunnlag av montessoripedagogikk, men som ikke har startet opp når lovforslaget trer i kraft. Etter forslaget vil disse skolene ikke kunne starte opp. Lovforslaget vil ikke ha konsekvenser for andre allerede godkjente privatskoler.

Presiseringen går ut på at «anerkjent pedagogisk retning» forstås som at det pedagogiske opplegget er utprøvd, relativt utbredt og utførlig beskrevet i faglitteraturen. I en overgangsbestemmelse bortfaller innvilgede godkjenninger av videregående opplæring på grunnlag av montessoripedagogikk straks. Forslaget er nærmere omtalt i proposisjonens kapittel 11.

(Kapittel 11 er ikke behandlet i innstillingen, jf. komitémerknader nedenfor.)

1.12 Ikrafttredelse

En teknisk endring av § 13 trer i kraft straks. For øvrig tar regjeringen sikte på at endringene skal tre i kraft 1. august 2013.

(Foreslått endring i privatskoleloven § 2-1 med tilhørende ikrafttredelse i III blir ikke behandlet i innstillingen, jf. omtale av kapittel 11 i komitémerknader nedenfor.)