Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Torgeir Dahl og Svein Flåtten, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold, Torgeir Trældal og Bård Hoksrud om rammevilkår for norsk skogbruk og treforedlingsindustri, hvor det blir fremmet et forslag i 5 punkter for å bedre rammevilkårene for norsk skogbruk og treforedlingsindustri.

Komiteen viser til at skogressursene er fornybare og danner grunnlag for en verdikjede som omfatter skogbruk og industri med om lag 25 000 sysselsatte i Norge. I 2010 var omsetningen i skogindustrien på til sammen 44 mrd. kroner, som tilsvarer 5,8 pst. av omsetningen i norsk industri. Skogindustrien legger grunnlag for verdiskaping over store deler av landet og utgjør hjørnesteinsbedrifter i mange lokalsamfunn.

Komiteen understreker at en lønnsom og konkurransedyktig treforedlingsindustri er av stor betydning for virksomheten i andre deler av verdikjeden, som kjøpere av tømmer fra skogbruket og kjøpere av biproduktene fra trelast- og treindustrien. I de senere årene har norsk treforedlingsindustri møtt økte utfordringer i markedene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2013 har fremmet forslag om en tiltakspakke som inneholder tiltak som vil hjelpe skognæringen på både kort og lang sikt, noe som viser at regjeringen tar utfordringene næringen står overfor på alvor.

Flertallet merker seg at regjeringen foreslår følgende tiltak over Nærings- og handelsdepartementets budsjett:

• 40 mill. kroner til landsdekkende innovasjonstilskudd og tapsfond for innovasjonslån over Innovasjon Norges post 50 (ikke overførbar)

• 10 mill. kroner til nettverks- og mobiliseringsaktiviteter over Innovasjon Norges post 71

• 25 mill. kroner til aktuelle programmer for skogsektoren under Norges forskningsråd

• 500 mill. kroner i økt kapitaltilførsel til Investinor, øremerket bedrifter innen skog- og trenæringene

Flertallet merker seg at 40 mill. kroner til Innovasjon Norges post 50 i stor grad vil gi selskapet mulighet til å støtte de prosjektene som de vurderer har størst verdiskapingspotensial. Ordningen kan støtte en rekke ulike typer prosjekter, for eksempel prosjekter knyttet til pilot- og demonstrasjonsanlegg, bioøkonomi/bioraffinering, noe flertallet ser som svært viktig. Støtten skal gå til prosjekter innenfor skogsektoren.

Flertallet understreker også betydningen av at det settes av 25 mill. kroner til Forskningsrådets aktuelle ordninger for skogsektoren, noe som er svært viktig for fremtidig omstilling og nyskaping i sektoren for å stimulere til forskning og utvikling.

Flertallet merker seg også at det over Landbruks- og matdepartementets budsjett foreslås 15 mill. kroner til Innovasjon Norges Trebasert innovasjonsprogram.

Flertallet er tilfreds med at det foreslås å øke kapitalen til Investinor AS med 500 mill. kroner, for å øke selskapets mulighet til å bidra til framvekst av nye internasjonalt konkurransedyktige bedrifter innen skog- og trenæringene. Investinor kan blant annet gjøre investeringer som ivaretar utnyttelse av viktige naturressurser og bidrar til mindre miljøbelastning og begrensning av menneskeskapte klimaendringer, noe flertallet ser positivt på.

Flertallet viser til at skogsektoren er en betydelig transportbruker som står for om lag 14 pst. av samlet godstransport på vei i Norge. Det er viktig at vi bedrer infrastrukturen for skognæringene slik at kostnadene ved transport av tømmer blir redusert. Flertallet er derfor svært fornøyd med at det i RNB for 2013 foreslås følgende tiltak over Landbruks- og matdepartementets budsjett:

• 30 mill. kroner til bygging av tømmerkaier

• 30 mill. kroner til utbedring av eksisterende skogsbilveier

Flertallet viser videre til at det over Samferdselsdepartementets budsjett foreslås følgende tiltak:

• 90 mill. kroner til bedre framkommelighet for tømmertransporter

• 10 mill. kroner til kartlegging og beregning av tåleevne for tømmertransporter på fylkesvegnettet

Flertallet merker seg at tiltakspakken er på til sammen 250 mill. kroner. I tillegg kommer den utvidede rammen i Investinor. Flertallet merker seg at tiltakspakken er svært positivt mottatt i næringen.

Flertallet legger til grunn at skogsektoren skal bli et nasjonalt strategisk satsingsområde.

Flertallet foreslår at forslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i forslaget blir pekt på at treindustrien er sterkt konkurranseutsatt. Det svenske selskapet Södra Cell er nå i ferd med å avvikle sitt eierskap i sulfatmassefabrikken Södra Cell Tofte i Hurum kommune. Bakgrunnen er at det i lang tid har vært vanskelig å nå tilfredsstillende lønnsomhet ved fabrikken. En slik avvikling vil få direkte konsekvenser for ca. 300 ansatte, men ifølge Norsk Skogeierforbund kan nærmere 6 000 arbeidsplasser bli berørt av en avvikling av cellulosefabrikken. Nesten hver fjerde tømmerstokk som hogges til industriell produksjon i Norge, blir levert til Tofte. Forslaget peker på at saken rundt Södra Cell ikke er et unikt eksempel, men at den viser godt de utfordringene norsk treforedlingsindustri nå merker effektene av. Disse medlemmer er enige i dette. Disse medlemmer deler forslagsstillernes beskrivelse av den gjensidige avhengigheten i norsk skognæring og at et frafall av for eksempel treforedlingsindustrien kan true hele skognæringen.

Disse medlemmer mener det gir grunn til bekymring at timelønnen i norsk industri i dag er om lag 70 pst. høyere enn hos våre handelspartnere, og at Norge har en lav innovasjonsgrad sammenlignet med våre konkurrenter. Disse medlemmer viser videre til at der Norge i årene mellom 2001 til 2005 hadde en produktivitetsvekst som lå høyt (3 pst.), og som var høyere enn hos våre handelspartnere (2,2 pst.), har Norge i årene mellom 2006 til 2011 hatt en lav (0,5 pst.) produktivitetsvekst. I denne perioden har produktivitetsveksten også vært lavere enn hos våre handelspartnere (0,9 pst.).

Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne peker på at den særnorske formuesskatten fører til at noen bedrifter tar ut mer utbytte til eierne for å finansiere eiernes formuesskatt og at den demper investeringslysten i produksjonsutstyr og favoriserer investeringer i fast eiendom. Den er også en ekstra beskatning av norsk kapital sammenliknet med kapital eid fra utlandet. Formuesskatten er spesielt tyngende hvis bedriften er inne i nedgangstider, underskuddsår grunnet ekspansjon, har behov for å bygge opp egenkapital, eller kapitalen er langsiktig investert i prosjekter som ikke gir løpende avkastning til eierne.

Disse medlemmer viser til at det i representantforslaget pekes på at skattemyndighetene i de siste fem årene har gjennomført en skjult økning av skatten for produksjonsbedrifter gjennom reduksjon av satsene for avskrivning, og at regjeringspartiene har stemt ned forslag for å øke avskrivningssatsene. Disse medlemmer viser til at regjeringen i forbindelse med revidert budsjett for 2013 har varslet at den vil innføre 10 pst. startavskrivning for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Dette innebærer at den skattemessige avskrivningen blir 30 pst. av kostprisen i året driftsmidlet aktiveres. Disse medlemmer registrerer at regjeringen først vil gjennomføre endringen i forbindelse med budsjettet for 2014, noe som vil få likviditetsmessig virkning for bedriftene først i 2015.

Disse medlemmer viser til at finansminister Sigbjørn Johnsen i forbindelse med den såkalte vekstpakken som ble presentert i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2013 uttalte at vi må «bygge skanser før krigen kommer». Disse medlemmer er enig i dette, og viser til at det over år er fremmet en rekke forslag i Stortinget som kunne bidratt til dette. Representantforslag 93 S (2012–2013) om rammevilkår for norsk skogbruk og treforedlingsindustri, er ett eksempel på dette. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene ved en rekke anledninger har stemt ned forslag om for eksempel å styrke avskrivningsreglene og Skattefunn-ordningen. Disse medlemmer viser til at regjeringen foretok en innstramming i Skattefunn-ordningen på 150 mill. kroner i statsbudsjettet for 2007, ved at det ble innført en øvre timesats og maksimalt antall timer pr. år for eget FoU-personell som kan føres i fradragsgrunnlaget. Regjeringen har siden flere ganger stemt imot forslag om å reversere innstrammingen. For bedriftene har dette i årene etter 2007 tilsvart en samlet innstramming på rundt 1 mrd. kroner. Disse medlemmer registrerer at regjeringen i vekstpakken varsler at den i budsjettet for 2014 vil styrke Skattefunn-ordningen med 100 mill. kroner, noe som er mindre enn innstrammingen i 2007. I lys av regjeringens egen bekymring om behovet for å ruste norsk økonomi bedre, mener disse medlemmer det er underlig at regjeringen først i budsjettet for 2014 vil konkretisere tiltakene i vekstpakken.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen 29. april 2013 presenterte en såkalt skogpakke. Disse medlemmer mener det er bra at regjeringen til slutt innså at det måtte tas grep for å redde norsk skogindustri. Disse medlemmer er uforstående til at den såkalte skogpakken først kom på tampen av regjeringens andre stortingsperiode. Disse medlemmer viser i den forbindelse til stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen som 5. april 2013 uttalte til NRK at «Vi har sviktet skognæringa». Disse medlemmer mener arven etter Stoltenberg-regjeringen er en skogindustri på vei under kritisk størrelse. Med den rød-grønne regjeringen er antallet arbeidsplasser i skogindustrien redusert med ca. 40 pst. I samme periode har sysselsettingen vært stabil i Sverige. Hvis Södra Cell stenger, vil arbeidsplassene være mer enn halvert under rød-grønt styre, fra 8 000 til 3 000. Disse medlemmer mener det er rom for en norsk skogindustri, men det forutsetter gode politiske grep. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til adm. direktør Sven Ombudstvedt i Norske Skog som 25. april 2013 uttalte at: «Særnorske regler tapper oss for 200 millioner i året» og «Norske Skog ville være mer konkurransedyktig enn sine svenske og finske konkurrenter dersom politikerne hadde gitt dem samme rammebetingelser som konkurrentene på andre siden av grensen har».

Disse medlemmer viser til brev av 22. mai 2013 fra Norges Skogeierforbund til næringskomiteen, hvor det gis uttrykk for at Norges Skogeierforbund er glad for at det nå tas politisk initiativ knyttet til utfordringer for norsk skogbruk og norsk skogindustri. Skogeierforbundet mener det kan være en god idé å lage en stortingsmelding som tar for seg hele verdikjeden, og det pekes på at det er spesielt viktig å satse på en fornyelse av skogindustrien slik at mer av produksjonen rettes mot høyt foredlede produkter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Finansdepartementets svar på Høyres spørsmål nummer 76 og 77 i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett for 2013 om erfaringer fra Statskogs salg av skogeiendommer. 64 pst. av eiendommene er solgt til lokale eiere, 16 pst. til Direktoratet for naturforvaltning, 10 pst. til kommuner og 10 pst. til andre kjøpere. Disse medlemmer mener dette med tydelighet viser at det ikke er nødvendig med den regulering konsesjonsloven ellers ivaretar. Disse medlemmer viser videre til at det fremkommer at gjennomsnittsprisen for eiendommene som er solgt i 2011 og 2012 er i overkant av 1 000 kroner per dekar. Disse medlemmer viser til at prisnivået med dette er ca. 1/3 av det Statskog kjøpte Borregaard for, og at det blant annet fra Høyres side allerede ved kjøpet ble pekt på at prisen som ble betalt var for høy.

Boplikt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at det i Representantforslag 93 S (2012–2013) foreslås å oppheve boplikten for skogeiendommer. Disse medlemmer viser til at tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2010 var 118 629 skogeiendommer i Norge, og at boplikten gjaldt for 26 887 av disse. Ifølge NORSKOG er det færre enn 300 av skogeiendommene som er av en slik størrelse at de forsvarer ett årsverk. Disse medlemmer støtter forslaget om å oppheve boplikten for skogeiendommer.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve boplikten for skogeiendommer.»

Aksjeselskapsmodell som driftsform i skogbruket

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at det i Representantforslag 93 S (2012–2013) foreslås å åpne for aksjeselskapsmodellen som driftsform i skogbruket. Disse medlemmer viser til at de fleste skogbruksvirksomheter i dag er registrert som enkeltpersonforetak. Disse medlemmer støtter forslaget, og mener det vil kunne bli enklere å innhente kapital for investering i virksomheten dersom det åpnes for aksjeselskapsmodellen som driftsform i jordbruket.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å åpne for aksjeselskapsmodellen som driftsform i skogbruket.»

Infrastrukturtiltak i skogbruket

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det i Representantforslag 93 S (2012–2013) bes om at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 fremmer forslag om å bevilge 50 mill. kroner til infrastrukturtiltak i skogbruket.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014 la frem en såkalt trepakke, hvor det ble foreslått bevilget 100 mill. kroner til å bedre fremkommeligheten for tømmertransporter på det offentlige veinettet. Disse medlemmer mener imidlertid at det er behov for flere tiltak for å øke uttaket av skog og viser i denne forbindelse til at skogsbilveiene i mange deler av landet er mangelfulle. Disse medlemmer vil i denne forbindelse særlig peke på utfordringene knyttet til de såkalte inngrepsfrie områdene. Et «inngrepsfritt naturområde» defineres i dag av den statlige miljøforvaltningen som en sone som ligger mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep som veier, kraftlinjer, bebyggelse og lignende. Disse områdene utgjør 45 pst. av Norges landareal, men berører hele 70 pst. av Norges landareal fordi de krever en buffersone på 1 km. Til tross for at denne definisjonen berører en så stor andel av Norges landareal, har denne definisjonen og bruken av den som kriterium i den statlige behandlingen av arealsaker, ikke blitt vedtatt gjennom behandling i Stortinget, men kun oppstått gjennom forvaltningspraksis.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at begrepet ‘inngrepsfrie naturområder’ ikke lenger skal tillegges vekt ved behandling av arealsaker i statlige forvaltningsorganer.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener Statskog SFs arronderingssalg går for tregt, og at en raskere realisering av spredte skogeiendommer vil kunne styrke næringsgrunnlaget for tilliggende skogeiere.

Tømmertransport på vei

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det i Representantforslag 93 S (2012–2013) foreslås å innføre en konkret, langsiktig målsetting om at modulvogntog med lengde opptil 25 m og totalvekt på inntil 60 tonn, skal kunne brukes på de strekninger på stamveinettet hvor det er dimensjonert til slik transport.

Komiteen viser til brev av 10. mai 2013 (vedlagt) fra Nærings- og handelsdepartementet hvor det fremkommer at et forslag til regelendringer for å øke totalvekten på tømmertransporter til 60 tonn vil bli sendt på høring, og at det er åpnet for lengde fra 22 til 24 meter for tømmervogntog. Komiteen støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er uheldig at regjeringen har brukt så lang tid på å få gjennomført disse tiltakene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en konkret, langsiktig målsetting om at modulvogntog med lengde opptil 25 m og totalvekt på inntil 60 tonn skal kunne brukes på de strekninger på stamveinettet hvor det er dimensjonert for slik transport.»

Disse medlemmer viser til at de største «flaskehalsene» for tømmertransporten er knyttet til et dårlig utbygget og vedlikeholdt fylkesveinett. Disse medlemmer viser også til at regjeringen selv erkjenner dette på side 115 i Nasjonal transportplan, der det står:

«Det har oppstått et betydelig forfall på fylkesveinettet».

Disse medlemmer viser til at Statens vegvesen har dokumentert at det vil koste opp mot 75 mrd. kroner å fjerne forfallet på fylkesveiene. Disse medlemmer viser til at regjeringen i forbindelse med Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan (NTP) 2014–2023 har foreslått en økning på 10 mrd. kroner i rammeoverføringene til fylkene, noe som i all hovedsak først skal komme om fem år – i siste del av planperioden. Samtidig fjernes ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak. Disse medlemmer understreker at dette ikke vil være tilstrekkelig for å løse de svært prekære behovene for utbedring av fylkesveinettet.

Skogmelding

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det i Representantforslag 93 S (2012–2013) foreslås at Stortinget skal be regjeringen fremme en egen skogmelding i løpet av 2013. Disse medlemmer er enig med forslagsstillerne i at det bør legges frem en egen skogmelding som tar for seg rammevilkårene for hele verdikjeden innen skogbruks- og treforedlingsindustrien.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen skogmelding.»