Sammendrag
Media har den siste tiden rettet oppmerksomheten mot rammevilkårene for skogbruk og treforedlingsindustrien i Norge.
Nå holder det svenske selskapet Södra Cell på med å avvikle sitt eierskap i sulfatmassefabrikken Södra Cell Tofte i Hurum kommune. Bakgrunnen er at det i lang tid har vært vanskelig å nå tilfredsstillende lønnsomhet ved fabrikken. Nedlegging av bedriften vil få direkte konsekvenser for de om lag 300 ansatte. Ifølge Norges Skogeierforbund kan nærmere 6 000 arbeidsplasser bli berørt av avviklingen av cellulosefabrikken.
Treindustrien er sterkt konkurranseutsatt. Den norske industrien er liten og konkurrerer i Norge i økende grad med svenske storprodusenter med lokalt kostnadsnivå. Trelastforbruket i Norge er større enn norsk produksjon. Det meste av importen kommer fra Sverige.
Trelastindustriens tømmerkjøp utgjør om lag 70 pst. av skogeiernes tømmerinntekter, men for at skogbruket skal kunne drives lønnsomt må det være avsetning for alt tømmer. Råvaretilgangen til treindustrien er derfor avhengig av at skogeier har avsetning også på de tømmersortimenter treindustrien ikke kan anvende i sin produksjon. Treindustrien er på sin side avhengig av avsetning for alle produkter og biprodukter. Den gjensidige avhengigheten mellom aktørene i skogsektoren er åpenbar.
Forslagsstillerne er opptatt av at skal rammevilkårene for treforedlingsindustrien bedres, må det legges til rette for lønnsomhet i hele verdikjeden – alt fra uttak av råproduktet til foredlingsleddet.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det i 2010 var om lag 26 887 skogeiendommer som var omfattet av kravet om boplikt. Ifølge NORSKOG er det færre enn 300 av skogeiendommene som er av en slik størrelse at de forsvarer ett årsverk. Forslagsstillerne er av den formening at dagens boplikt som er pålagt skogbruket er til hinder for å skape lønnsom næringsvirksomhet.
Forslagsstillerne mener videre at det bør kunne åpnes opp for blant annet aksjeselskapsmodellen som driftsform i jordbruket. Dette vil kunne gjøre det enklere å innhente kapital for investering i virksomheten samtidig som at den økonomiske risikoen for næringsutøveren reduseres.
Det er av stor betydning at en har god adkomst for uttak av tømmer samt god trafikk-kommunikasjon fra råvareprodusent til foredlingsanlegg og ut til markedet. Forslagsstillerne er av den formening at det bør satses særskilt på infrastruktur i skogbruket gjennom investeringsordninger i skogsbilveier, taubaner, tømmerkaier m.m.
Ifølge Norskog utgjør verdikjeden skog og tre nesten 15 pst. av godstransporten i Norge. 94 pst. av verdikjedens transport går langs vei og 15 pst. av omsetningen i verdikjeden går til transportkostnader. Ifølge Norskog vil 60 tonn totalvekt bety mye for industrien. Dette er den enkeltfaktoren som utgjør den største forskjellen mellom norske og svenske rammebetingelser for industrien.
Forslagsstillerne er av den formening at det er på høy tid en får på plass en ny og oppdatert stortingsmelding som tar for seg rammevilkårene for hele verdikjeden innen skogbruks- og trefordelingsindustrien.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve boplikten for skogeiendommer.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å åpne for aksjeselskapsmodellen som driftsform i skogbruket.
3. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 fremme forslag om å bevilge 50 mill. kroner til infrastrukturtiltak i skogbruket.
4. Stortinget ber regjeringen innføre en konkret, langsiktig målsetting om at modulvogntog med lengde opptil 25 m og totalvekt på inntil 60 tonn, skal kunne brukes på de strekninger på stamveinettet hvor det er dimensjonert for slik transport.
5. Stortinget ber regjeringen fremme en egen skogmelding i løpet av 2013.»