Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Torgeir Dahl og Svein Flåtten, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte.

Komiteen viser til at norsk politikk for romvirksomhet skal opprettholde sin jordnære tilnærming. Den teknologiske utviklingen, der infrastruktur i rommet får betydning for stadig flere av dagliglivets gjøremål, og betydningen av romvirksomhet for sentrale norske interesser som nordområdeforvaltning og klima- og miljøpolitikk, taler for at det i årene fremover vil bli enda viktigere at rompolitikken er rettet inn mot å løse konkrete behov hos forvaltningen, i næringslivet og blant borgerne.

Komiteen merker seg at et velfungerende samfunn i dag er avhengig av teknologi som utnytter verdensrommet. Komiteen ser derfor at det må legges til rette for at romvirksomheten skal kunne fortsette å være et verktøy for norske interesser.

Komiteen sier seg enig i at det i første rekke er tre forhold som kan gjøre det nødvendig å justere norsk politikk. Det første er endringer i teknologi. Den teknologiske utviklingen har gjort at mulighetene for hva man kan gjøre med rombasert teknologi har blitt langt større i løpet av få år. Det andre forholdet som vil bidra til å forme norsk rompolitikk i årene fremover, er endringer i Norges behov. Rombasert teknologi tilbyr kostnadseffektive løsninger på politikkfelt som har fått sentral betydning i Norge i løpet av de siste tiårene, som nordområdeforvaltning og klima- og miljøpolitikk. Det tredje forholdet som vil avgjøre retning og mulighetsrom i årene fremover, er endringer i de internasjonale organisasjonene som utgjør ryggraden i norsk satsing på romvirksomhet. Uten internasjonalt samarbeid ville en robust og effektiv norsk romsektor være utenkelig. Komiteen merker seg dog at hvordan dette samarbeidet best kan innrettes vil variere med den generelle utviklingen i de internasjonale samarbeidsforaene vi har tilgang til.

Komiteen understreker at romvirksomhet i økende grad er en forutsetning for at vi skal kunne opprettholde vår rolle som en stor maritim nasjon, en nordområdenasjon, en teknologinasjon og en miljønasjon.

Regjeringens mål for norsk romvirksomhet

Komiteen viser til at regjeringen vil jobbe for at romvirksomhet fortsatt skal være et verktøy for norske interesser. Komiteen slutter seg til at det settes følgende fire mål for dette arbeidet: lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting, dekning av viktige samfunns- og brukerbehov, bedre utnyttelse av internasjonalt samarbeid om romvirksomhet og god nasjonal forvaltning av norsk romvirksomhet.

Lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting

Komiteen merker seg at regjeringen vil legge til rette for at norsk nedstrømsindustri kan styrke sin konkurransekraft og sitt eksportpotensial. Komiteen mener òg at det kan være hensiktsmessig å formalisere et samarbeid mellom aktører innenfor bestemte teknologiske nisjer, slik som satellittnavigasjon, satellittkommunikasjon eller jordobservasjon. Komiteen merker seg at regjeringen derfor vil, på lik linje som for andre næringsområder, vurdere om det er behov for et Arena-prosjekt for romrelatert forskning og næringsutvikling, og på sikt et NCE-program.

Komiteen er enig i at et viktig virkemiddel for verdiskapning vil være aktiv deltakelse i europeiske infrastrukturprogrammer som Galileo og Copernicus, da dette gir tidlig innsikt i systemenes muligheter og begrensninger, og bidrar til å posisjonere norske bedrifter i markedet for produkter og tjenester som utnytter disse systemene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke behovet, slik det også ble gjort i merknadene til statsbudsjettet for 2013, at følgemidlene brukes aktivt til å kvalifisere norsk industri til internasjonale oppdrag.

Dekning av viktige samfunns- og brukerbehov

Komiteen viser til at regjeringen vil bidra til at norske miljøer har rammevilkår som gir mulighet til å utvikle og gjennomføre rombaserte løsninger for norske brukerbehov, enten gjennom nasjonale satsinger eller gjennom internasjonalt samarbeid. Herunder ønsker regjeringen også å legge til rette for at norsk romvirksomhet fortsatt skal kunne dra nytte av kompetanse i norske forsknings- og utdanningsmiljøer. En viktig byggestein i denne kompetansen er grunnleggende kunnskap om verdensrommet. Komiteen merker seg at regjeringen vil videreføre romforskningsprogrammet til Norges forskningsråd.

Komiteen viser til at gode satellittløsninger for å dekke norske behov er en av de sentrale målsettingene for norsk romvirksomhet. Komiteen er klar over at en viktig utfordring i årene fremover blir å legge til rette for at norske myndigheter og brukere kan få tilgang til den rombaserte infrastrukturen som er nødvendig for en sikker, bærekraftig og effektiv bruk av bl.a. nordområdene. Komiteen merker seg at regjeringen aktivt vil vurdere hvordan norske behov for satellittkommunikasjon best kan ivaretas, og legge til rette for en god og robust dekning for satellittnavigasjon.

Komiteen viser videre til at internasjonalt samarbeid er ryggraden i norsk romsatsing. ESA-medlemskapet har tjent Norge godt som et verktøy for å utvikle en konkurransedyktig norsk romrelatert industri, for å bygge romteknologisk kompetanse i norsk forvaltning og næringsliv, og for å internasjonalisere og styrke norsk forskning. Komiteen merker seg at regjeringen også i årene fremover vil videreføre deltakelse i ESA som et sentralt virkemiddel for å fremme norske interesser knyttet til romvirksomhet.

Bedre utnyttelse av internasjonalt samarbeid om romvirksomhet

Komiteen er kjent med at det i tillegg til deltakelse i ESA i økende grad vil være nødvendig å samarbeide med EU. Galileo og Copernicus bidrar til å løse svært viktige utfordringer for Norge. En aktiv, norsk tilnærming til EUs rompolitikk er viktig for å sikre norsk innflytelse over infrastruktur av betydning for Norge, for å ivareta interessene til norsk næringsliv, forskere og brukergrupper, og for å posisjonere Norge for en fremtid der EU i stadig større grad vil legge de overordnede politiske føringene for europeisk romvirksomhet. Komiteen er fornøyd med at regjeringen vil føre en proaktiv politikk for å sikre norske interesser i EUs romprogrammer, og jobbe for å sikre at Copernicus og Galileo får god ytelse over norske interesseområder. Komiteen forventer at det føres en aktiv politikk for å ivareta norske interesser i Galileo og Copernicus.

God nasjonal forvaltning av norsk romvirksomhet

Komiteen mener òg at dersom romvirksomhet skal kunne tjene norske interesser, kreves kompetanse i norsk forvaltning samt i norske teknologimiljøer og brukergrupper. Norsk Romsenter har ansvaret for å forvalte offentlige bevilgninger til romvirksomhet, ivareta norske interesser i internasjonalt romsamarbeid, og gi råd til norsk forvaltning og næringsliv i romvirksomhetsspørsmål. Komiteen støtter regjeringen i at Norsk Romsenter fortsatt skal være statens strategiske, samordnende og utøvende organ for å sikre en effektiv utnyttelse av verdensrommet til beste for det norske samfunn, og merker seg at regjeringen på bakgrunn av dette vil styrke utrednings- og rådgivningskapasiteten ved Norsk Romsenter.

Komiteen viser videre til at Norges geografiske fortrinn på fastlandet og andre steder der norsk romrelatert bakkeinfrastruktur driftes, siden 1960-tallet har blitt utnyttet for å bygge opp aktiviteter som i dag har internasjonalt ledende posisjoner i enkelte nisjer av romvirksomheten. Dette gjelder blant annet ballongslipp og oppskyting av forskningsraketter fra Andøya, samt nedlesningsstasjoner for satellitter i polare baner fra Svalbard, Jan Mayen og Antarktis. Komiteen merker seg at regjeringen vil legge til rette for at Norges geografiske fortrinn fortsatt kan benyttes til romrelatert bakkeinfrastruktur.

Komiteen viser videre til at programmet «Revitalisering av Andøya Rakettskytefelt» har gitt resultater i form av økt aktivitet og moderne infrastruktur. Komiteen vil peke på at denne viktige infrastrukturen må videreutvikles og utnyttes til undersøkelse av verdensrommet også i årene framover.

Nordområdene

Komiteen er kjent med at det finnes få eller ingen alternativer til satellittbaserte løsninger for å ivareta behovene for kommunikasjon, navigasjon, beredskap og overvåkning i nordområdene.

Komiteen peker på at aktiviteten i nordområdene og Arktis er økende. Fiskeflåten opererer stadig lenger mot nord, med flere eksempler på at båter går nord for 80 grader ved Svalbard. Cruiseturismen rundt Svalbard har vokst i omfang gjennom mange år. Offshorenæringen beveger seg stadig lenger inn i Arktis, og redusert isutbredelse er i ferd med å gjøre skipsfartsrutene langs Polhavet kommersielt interessante. Komiteen registrerer at sikker, effektiv og bærekraftig naturressursutnyttelse og skipsfart i nordområdene og Arktis i stor grad vil være avhengig av bruk av satellittbasert infrastruktur. De store avstandene og mangelen på landbasert infrastruktur gjør satellitter for overvåking, navigasjon og kommunikasjon til en forutsetning for sikker skipsfart og effektiv sjøredning. Avanserte lete- og boreoperasjoner i offshorenæringen er avhengig av satellittnavigasjon og bredbåndsdekning fra satellitt.

Komiteen merker seg at eksisterende satellittkommunikasjonssystemer har liten eller ingen dekning nord for 75 grader. Kommunikasjonssatellitter som går i bane over polene kan løse denne utfordringen. Komiteen viser til at Norsk Romsenter og Telenor har startet prosjektet Arktisk Satellittkommunikasjon (ASK). ASK vil se på brukerbehov både kommersielt og i norsk forvaltning, og kommunikasjonsløsninger, organisering, kostnad og finansiering for dette. En slik aktivitet kan generere aktiviteter i Nord-Norge, og underbygger regjeringens nordområdestrategi. Komiteen ser positivt på dette.

Klima og miljø

Komiteen er kjent med at regjeringen under klimaforhandlingene på Bali i 2007 gikk inn for å bevilge inntil 3 mrd. kroner årlig til tiltak for å redusere klimagassutslipp ved å hindre avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Klima- og regnskogprosjekt ble etablert i 2008 og forvaltes i dag av Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet. En utfordring er å verifisere at mottagerlandene har gjennomført det de har forpliktet seg til å gjøre. Komiteen peker i den anledning på at satellitter kan være et nyttig verktøy for å registrere avskoging og skogforringelse i utviklingsland. I perioden 2009–2012 har Norsk Romsenter ledet og koordinert Norges engasjement i Group on Earth Observations Forest Carbon Tracking (GEO FCT) og Global Forest Initiative (GFOI). GFOI er en plattform for å sikre løpende tilgang på satellitt- og bakkeobservasjoner samt støtte til landenes bruk av slike observasjoner i nasjonale skoginformasjonssystemer. Målet er å sikre tropiske skogland tilrettelagt og systematisk tilgang til satellittdata for bedre overvåking og avskogingsreduserende tiltak. Komiteen mener Norge bør bidra i internasjonalt samarbeid om overvåking av skog og avskoging i verden.

Samfunnssikkerhet, beredskap og krise

Komiteen viser til at satellittbasert infrastruktur brukes til å ivareta en lang rekke samfunnskritiske oppgaver. Kommunikasjon, navigasjon og overvåking basert på bruk av satellitter har blitt svært viktig for å ivareta sikkerhets- og beredskapsrelaterte myndighetsoppgaver som sjøredning, oljeberedskap og krisehåndtering. Bruk av satellitter innebærer nye og kostnadseffektive muligheter for å håndtere samfunnets sårbarhet på et bredt utvalg av områder. Komiteen vil understreke at denne avhengigheten av satellittsystemer samtidig fører til en ny type risiko. Trusler fra eksempelvis sabotører, cyberangrep eller naturfenomener som romvær kan gjøre betydelig skade på samfunnets verdier gjennom å slå ut kritisk satellittinfrastruktur. Håndtering av denne risikoen er blitt en viktig myndighetsoppgave, som i økende grad anerkjennes både i Norge og blant store, internasjonale aktører som EU og USA. Komiteen mener at samspillet mellom satellitter og ubemannede fly har et stort potensial for å bli et viktig redskap for samfunnet i slike situasjoner.

Effektiv og sikker transport

Komiteen er klar over at transportsektoren representerer et av de samfunnsområdene som i løpet av de siste årene har opplevd de største endringene på grunn av økt bruk av satellittbasert infrastruktur. Det er også den sektoren der bruken av satellittsystemer er mest åpenbar i hverdagen. Komiteen viser til at regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling (Meld. St. 26 (2012–2013)) Nasjonal transportplan (2014–2023). Komiteen peker på at satellittbaserte tjenester er viktige innsatsfaktorer i både maritim sektor, luftfarten og landbasert transport, og inngår blant såkalte intelligente transportsystemer og tjenester (ITS).

Forskning

Komiteen viser til at satellittdata i løpet av få år har fått svært stor betydning i nesten hele spekteret av naturvitenskapelig forskning, og brukes i dag til å måle alt fra vindsystemer og isdekke til luftforurensning og tilstanden til verdens skoger. Blant annet viser forskningsresultatene fra Det internasjonale polaråret (2007–2008) at satellittdata er spesielt nyttig for forskning i polare strøk. Komiteen viser videre til at havforskning er et forskningsfelt der satellittdata er av fundamental betydning, særlig på grunn av havenes store geografiske utstrekning og vanskelige tilgjengelighet. Alle de store europeiske havforskningsprogrammene har deltakere fra Norges ledende miljøer på området. Også forskning på landområder er mangesidig, og komiteen merker seg at Norge har markert seg sterkt innen forskning på snø og is, og bruk av satellittdata for skogforskning. Komiteen viser også til at gjennom landbruksrelatert forskning innen jordobservasjon er det utviklet operative kartleggingssystemer for skog- og andre utmarksressurser ved Norsk institutt for skog og landskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at konsulentselskapet PricewaterhouseCoopers (PwC) i 2012 gjennomførte en evaluering av Norges deltakelse i European Space Agency (ESA), Radarsat og tilskuddsordningen Nasjonale følgetilskudd. Hovedkonklusjonen er at Norge har stor nytte av alle de tre elementene, men den viser også til nedadgående indikatorer for norsk romrelatert industri som helhet. Totalt sett øker offentlige utgifter til romrelatert virksomhet raskere enn kommersielle salg i sektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sier seg enige i at utgiftene til romrelatert virksomhet de senere årene har økt raskere enn det kommersielle salget i sektoren. Flertallet vil påpeke at dette primært skyldes den betydelige økningen i Norges deltakelse i internasjonale romprogrammer, som skal bidra til å dekke norske brukerbehov blant annet i nordområdene. Markedet norske bedrifter har tilgang til for komponenter til satellitter og bæreraketter er begrenset til ESA, EUs romprogrammer og det kommersielle kommunikasjonssatellittmarkedet, noe som gjør vekst innenfor disse deler av sektoren utfordrende. Kommersielt salg av romrelaterte produkter utgjør uansett bare en del av bedriftenes og samfunnets nytte av norsk romsatsing. Flertallet mener det er vel så viktig med teknologispillover til annen virksomhet, tilrettelegging for verdiskaping innen blant annet transport, fiskeri, offshore og maritim virksomhet, samt bidrag til effektiv myndighetsutøvelse og offentlige tjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at norsk romvirksomhet er en del av næringslivet som er avhengig av at det føres en god politikk for forskning og utvikling. Disse medlemmer viser til at regjeringen i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2013 kutter de totale forskningsoverføringene med 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser i denne forbindelse til disse partiers satsing på forskning og utvikling i forbindelse med statsbudsjettet for 2013, jf. Innst. 8 (2012–2013).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at opposisjonspartienes påstand om at regjeringen kutter i forskningen er misvisende. Påstanden tar ikke høyde for nedgangen i anslaget for utbetalingene til EUs rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter på 232 mill. kroner, jf. kap. 288, post 73 i revidert nasjonalbudsjett. Dette er en anslagsendring og ikke et kutt i forskningen. Flertallet viser videre til at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 foreslår å gi 112 mill. kroner i startbevilgninger til fire nye universitets- og høyskolebygg med en samlet kostnadsramme på 8,35 mrd. kroner. Dermed blir nybygget på Universitetet i Ås og Veterinærinstituttet, det nye teknologibygget ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, nybygg for samlokalisering av Kunst- og designhøgskolen i Bergen og rehabilitering av universitetsmuseet i Bergen realisert. Byggene og utstyret vil også få stor betydning for forskning, både nasjonalt og internasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det ifølge NIFUs årlige rapport ikke var noen økning i realbevilgningene til forskning fra 2011 og 2012, og at utviklingen for realveksten innen næringsrettet forskning var negativ. Disse medlemmer mener dette er uheldig. Disse medlemmer viser til sine alternative budsjett, der næringsrettet forskning og utvikling fikk betydelig økte bevilgninger.

Regjeringens satsing på romvirksomhet

Komiteen er fornøyd med at regjeringen satser på romvirksomhet, og at den vil arbeide for at romvirksomhet fortsatt skal være et verktøy for norske interesser.

Komiteen viser til at regjeringen, for å gjennomføre de fire målene, har utarbeidet en rekke prioriteringer. Komiteen viser til regjeringens forslag til tiltak, og støtter disse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til brev fra Norsk industriforum for romvirksomhet (NIFRO) til Stortingets næringskomité, datert 27. mai 2013.

I brevet bemerker NIFRO blant annet følgende:

«Meldingen er flink til å beskrive historien bak den norske romsatsingenog påpeker med rette den store nytteverdien Norge som land har av utnyttelsen av rommet og av rombasert teknologi. Også de statlige aktører får sin velfortjente plass i totalbildet, mens omtale og beskrivelsen av næringen er mangelfull. Dette til tross for målsettingen om at den norske romsatsingen skal være til både næring og nytte. Kun få sider av hele dokumentet omtaler næringslivet i Norge. NIFRO, som den ledende interesseorganisasjon for bedrifter innen norsk romindustri, er ikke en gang nevnt. En bedre dialog med NIFRO under utarbeidelsen av meldingen ville kunne ha unngått denne skjevheten.»

Det bemerkes videre:

«Regjeringen har satt seg en del konkrete mål for arbeidet med å sikre at romvirksomheten fortsatt skal være et verktøy for norske interesser. Det gleder NIFRO spesielt at regjeringen har valgt lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting som det aller første og viktigste målet. Det NIFRO savner i meldingen er en mer konkret beskrivelse hvilke spesifikke tiltak eller rammebetingelser regjeringen har lagt opp til for å tilrettelegge for næringslivet. Det nevnes en regional ordning (Arena), som etter NIFROs synspunkt vil være lite egnet som et verktøy i en ekstremt internasjonal bransje. Globale utfordringer skal løses med globale virkemidler, ikke med distriktspolitikk.»

Når det gjelder offentlige anskaffelser bemerker NIFRO følgende:

«Meldingen nevner konkret at man ved offentlige anskaffelser i romsektoren bør se på hvordan anskaffelsene kan bidra til å fremme vekst og utvikling i romrelatert næringsliv. NIFRO ser frem til en konkretisering av denne intensjonen.»

NIFRO bemerker videre:

«Det etterlyses en mye tydeligere satsing på virkemidler som står i forhold til de internasjonale utfordringer som meldingen ellers er flink til å påpeke. Et samlet NIFRO ønsker en økning i de nasjonale følgemidlene og foreslår at det omgående opprettes en landsdekkende NCE for romrelatert forskning og næringsutvikling. En økt satsing på forskning er også anbefalt i PwC-rapporten. Endringene i forholdene mellom ESA og EU vil framtvinge en sterkere næringslivs-kobling ved tildeling av flere av de framtidige europeiske romrelaterte oppdrag. Dette betyr større konkurranse om oppdragene, men krever også en større vilje av næringen til å ta risiko. Ved å opprette en NCE for romvirksomhet, vil norsk næringsliv og forskningsmiljøene i Norge kunne samle krefter og også i framtida framstå internasjonalt som et trygt og konkurransedyktig valg ved tildeling av kontrakter til ESA og EUs romprogrammer.»