Vedlegg
Representantene Reiten, Ropstad og Bekkevold ber i representantforslag nr. 8:71 S (2012-2013) regjeringen foreta en gjennomgang av norsk industris rammevilkår, herunder avskrivningsreglene, og fremme forslag om tiltak som skal sikre at norske bedrifter opprettholder konkurransekraften. Da enkelte av problemstillingene som tas opp i representantforslaget omhandler spørsmål under Finansdepartementets ansvarsområde, er deler av svaret utformet i samråd med Finansdepartementet.
Regjeringen legger til grunn at industrien fortsatt skal utgjøre en viktig del av norsk økonomi. For konkurranseutsatt industri som har en høy eksportandel, er en forutsigbar økonomisk politikk som fremmer en stabil utvikling i økonomien, av stor betydning.
Representantene tar i forslaget opp spørsmålet om fritak for formueskatt på arbeidende kapital. Regjeringen vurderte og frarådet alle former for fritak for «arbeidende» kapital i forbindelse med evalueringen av skattereformen 2006. Et fritak vil ha dårlige fordelingsvirkninger, gi opphav til vanskelige avgrensninger og forskjellsbehandling og åpne for skattemessige tilpasninger. «Arbeidende» og «ikke-arbeidende» kapital er i seg selv begreper som gir liten mening. Nesten all kapital er produktiv i siste instans. For eksempel er bankinnskudd, som sjelden omtales som «arbeidende», en finansieringskilde for bankene, som låner pengene ut videre til produktive formål. Enkelte stiller spørsmål ved hvorfor personer som ved bankinnskudd gir bankene midler til å låne ut penger til næringsvirksomhet skal betale mer i formuesskatt enn personer som investerer i et aksjeselskap. De aller fleste skatter og avgifter kan imidlertid ha negative virkninger på effektiviteten i ressursbruken. Det er Regjeringens syn at eventuelle avgrensede negative virkningene av formuesskatten er en akseptabel pris å betale for å sikre skatteinntekter og gjøre skattesystemet rettferdig.
Representantene tar videre opp spørsmålet om avskrivningssatser. Avskrivningssatsene bør gjenspeile driftsmidlenes faktiske verdifall. Dette bidrar til at det skattemessige resultatet samsvarer med verdiskapingen og til at investeringene som velges, også er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Hensynet til prinsipielt korrekte avskrivningssatser må likevel veies opp mot hensynet til et stabilt og enkelt skattesystem. Sammenligninger av skattemessige og regnskapsmessige balanser for ulike saldogrupper indikerer at de skattemessige avskrivningssatsene jevnt over er nokså romslige i forhold til selskapenes egne regnskapsvurderinger av verdifallet.
Den internasjonale utviklingen gjør at den norske selskapsskatten bør vurderes. Regjeringen har derfor satt ned et offentlig skatteutvalg som skal vurdere dette. Skattesystemet må også framover bidra til vekst i økonomien, arbeidsplasser og skatteinntekter fra næringsvirksomhet.
Norsk industri utvikler teknologi som innebærer mer effektiv bruk av energi og mindre klimautslipp, og har gjennomført betydelige investeringsprosjekter. Regjeringen har iverksatt ulike tiltak som skal bidra til å fremme en bærekraftig utvikling i industrien. Vi har etablert et nytt klima- og energifond som forvaltes av Enova. Innovasjon Norges miljøteknologiordning skal bidra til utvikling av og investering i miljøteknologi i bedrifter. Satsing på fornybar energi gir muligheter både for kraftselskaper og industri. Etableringen av et felles norsk-svensk elsertifikatmarked fra og med 2012 er et langsiktig tiltak som bidrar til videre vekst i norsk fornybarsektor.