Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Torgeir Dahl og Svein Flåtten, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Prop. 127 L (2012–2013) om endringer i jordloven.

Komiteen har merket seg at fremleggelsen av denne proposisjonen fra regjeringen kommer som et resultat av at man mener loven må legge til rette for en enklere vurdering av delingssøknader på landbrukseiendommer enn den gjør i dag. Behovet for endring er særlig til stede ved fradeling av areal som skal brukes til tilleggsjord, og fradeling av tomter med eller uten bygninger som skal brukes til bostedsformål. Forslagene til endringer har som mål å gjøre det lettere å dele fra til bostedsformål og tilleggsjord, for på den måten å legge til rette for økt bosetting i distriktene og harmonisering av eiendoms- og bruksstrukturen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, merker seg at hovedintensjonen med lovendringene er at det skal bli enklere å fradele areal til tilleggsjord og boligformål – og at fokus skal bort fra forbud. Regjeringen foreslår en mer fleksibel delingsbestemmelse som gir økt kommunalt handlingsrom. Flertallet støtter dette.

Flertallet støtter formålet med endringen, som er å legge til rette for bedre harmonisering av eiendoms- og bruksstruktur og økt bosetting i distriktene. Flertallet merker seg at utgangspunktet skal være at det skal gis delingssamtykke når fradelingen ikke er i strid med viktige landbruksmessige hensyn.

Komiteen støtter regjeringens forslag som legger opp til en fleksibel delingsbestemmelse som i større grad åpner opp for skjønnsmessige avveininger ut fra lokale behov.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at regjeringen mener det fortsatt er behov for en delingsregel for å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere. Det foreslås å endre gjeldende regel slik at samtykke til deling kan tillates dersom det ikke går ut over de interessene delingsregelen skal verne.

Flertallet er opptatt av at vi skal ha et sterkt jordvern for å sikre areal til videre matproduksjon. Dette er viktig for å kunne oppfylle intensjonen om økt matproduksjon i Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords. Selv om regjeringen mener det bør bli enklere å fradele areal, bør delingen ikke komme i strid med målsettingen om å redusere nedbyggingen av dyrket og dyrkbar jord. Flertallet er derfor fornøyd med at det foreslås å styrke jordvernhensynet i delingsregelen slik at samtykke til deling ikke kan gis uten at det er gitt samtykke til omdisponering etter jordloven § 9, dersom søknaden om deling gjelder et formål som innebærer omdisponering av dyrket eller dyrkbar jord.

Flertallet støtter forslaget om at de lovbestemte vilkårene for å kunne foreta en fradeling foreslås tatt vekk. I stedet skal kommunen foreta en skjønnsmessig vurdering med utgangspunkt i hva som gir en tjenlig og variert bruksstruktur. I denne vurderingen inngår blant annet

• hensynet til vern av arealressursene

• om deling fører til en god driftsmessig løsning og

• om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper

Lovendringen vil gjøre det enklere å dele fra areal som tilleggsjord også der bare deler av landbruksarealet blir solgt. Flertallet mener dette vil være positivt for dem som trenger tilleggsjord, men som i dag er henvist til å leie.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, er også tilfreds med at lovforslaget åpner opp for at hensynet til bosettingen skal kunne «overstyre» avgjørelsen selv om de landbruksmessige hensynene tilsier at det ikke gis samtykke til deling. Det blir lettere å få fradelt boligtomter og kårboliger i områder der bosettingshensynet er viktig. Dette flertallet viser til at for områder i distriktene kan det være viktigst å legge til rette for bosetting, mens det i sentrale områder ofte er viktigere å sikre arealene for landbruksdrift. Dette flertallet merker seg at det blir opp til kommunene å ta stilling til hvordan bosettingshensynet gjør seg gjeldende i det aktuelle området. Dette flertallet støtter dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg at forslagene til endringer bygger på at delingsregelen skal tjene landbruksinteressene. Flertallet støtter vurderingen av at delingsregelen som et utgangspunkt ikke skal legge til rette for for eksempel etablering av idrettsanlegg, industri eller andre tiltak som ikke kan regnes som landbruksvirksomhet. I slike tilfeller mener flertallet at arealbruksendringen bør skje gjennom planbehandling etter plan- og bygningsloven.

Flertallet viser også til forslaget om en endring i jordloven § 2 tredje ledd slik at reglene i jordloven § 12 ikke vil gjelde dersom energi- eller vassdragsmyndighetene har gitt samtykke til et tiltak etter energilova § 3-1 tredje ledd eller et anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. Delingssamtykke kan være nødvendig for å gjennomføre vassdrags- og energitiltak etter vassdragsreguleringsloven, vannressursloven og energiloven, som kraftledninger og trafostasjoner i regional- og sentralnettet. Flertallet støtter regjeringen i at det ikke er behov for en egen vurdering av delingsspørsmålet når energi- eller vassdragsmyndighetene har behandlet saken.

Flertallet viser til at regjeringen også foreslår en hjemmel for å gi forskrift om anledning til fradeling av mindre areal i samband med grensejustering etter matrikkellova.

Flertallet er enig i at forslagene vil føre til et enklere regelverk og en enklere forvaltning.

Flertallet er kjent med at bakgrunnen for endringene i jordloven er at Stortinget i 2009 vedtok en rekke endringer i jordloven, konsesjonsloven og odelsloven. Delingsregelen i jordloven § 12 ble ikke endret. I Innst. O. nr. 90 (2008–2009) ber flertallet i næringskomiteen regjeringen se nærmere på to problemstillinger knyttet til delingsregelen:

• 1. Økt harmonisering mellom eiendomsstruktur og bruksstruktur slik at mer av arealene kan være en del av et aktivt og ikke et passivt eierskap.

• 2. Hensynet til bosettingen kan i noen tilfeller trekke i retning av flere dispensasjoner fra delingsforbudet, noe som kan føre til et større tilbud av bolighus i distriktene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at i Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords sier regjeringen at den vil «endre praksis i forbindelse med deling av landbrukseiendom». Det signaliseres i meldingen at det skal legges til rette for at det blir enklere å dele fra landbrukseiendom. Dette er grunngitt med et ønske om økt omsetning av landbrukseiendommer for å slippe friske krefter til, og behovet for økt harmonisering av eiendoms- og bruksstrukturen, samt hensynet til bosettingen i distriktene. Dette flertallet støtter dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg at forslagene til endringer i jordloven har vært på en omfattende høring, og viser til den fremlagte Prop. 127L (2012–2013) for oversikt over høringsinstanser og en nærmere gjennomgang av de ulike høringssvarene samt departementets vurderinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er positivt at regjeringen har innsett at den eiendomspolitikk som har vært ført, har vært uheldig for norske bønder og norske bygder. Disse medlemmer viser til at regjeringen har hatt anledning til å gi støtte til forslag om liberaliseringer ved en rekke anledninger, og det vises for eksempel til behandlingen av odelsretten, åsetesretten, konsesjon ved erverv av fast eiendom og om jord mv., jf. Ot.prp. nr. 44 (2008–2009), Innst. O. nr. 90 (2008–2009). Disse medlemmer er av den oppfatning at regjeringens forslag ikke går langt nok. Disse medlemmer viser til at det i Prop. 127 L (2012–2012) omtales et brev til kommunene og fylkesmennene fra 2010 der praksis ble forsøkt myket opp. Brevet har etter departementets vurdering ikke ført til nevneverdige endringer i praksis, og departementet gir uttrykk for at praksis har festet seg i så stor grad at det er vanskelig å oppnå endring gjennom nye retningslinjer. Disse medlemmer undrer seg over at regjeringen ikke tar større ansvar for den politikk den har ført på dette området. Disse medlemmer viser til at det i desember 2006 også ble sendt et brev til kommuner og fylkesmenn, og den gangen var budskapet det motsatte.

Disse medlemmer mener spørsmålet om hvor liberaliserende den nye lovendringen faktisk er, avhenger av hvordan mandatet til kontrollinstansen er, fordi bestemmelsen er skjønnsmessig. Disse medlemmer registrerer at departementet er klar over utfordringene ved å gå fra lovbundne vurderinger til et mer åpent forvaltningsskjønn, men at det i proposisjonen ikke gis noe utfyllende svar på hvilken betydning dette vil få for de statlige landbruksmyndighetenes mandat som kontroll- og overprøvingsinstans. Disse medlemmer mener det er av stor betydning at overordnet instans er tilbakeholden med å overprøve det kommunale skjønnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslag fra stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet om å oppheve delingsforbudet i jordloven, jf. Dokument 8:10 S (2011–2012).

Disse medlemmer mener det er viktig at regelverket som påhviler landbrukseiendommer, både ivaretar behovet for mer hensiktsmessige bruksstørrelser og muliggjør salg av areal fra eiendommer som for eieren ikke gir grunnlag for egen drift, samtidig som eiendommens attraktivitet som boligeiendom øker.

Disse medlemmer er av den formening at regjeringen i sitt forslag til lovendringer ikke tar inn over seg nødvendigheten av å gi bonden faktisk og juridisk rådighet over egen eiendom, slik at den enkelte næringsdrivende selv kan disponere jorden etter eget ønske; gjennom for eksempel å eie, leie, leie ut, kjøpe eller selge hele eller deler av eiendommen.

På denne bakgrunn velger disse medlemmer å stemme imot regjeringens forslag til lovendringer i jordloven.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve jordlova § 12 vedrørende delingsforbud av landbrukseiendommer.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Kristelig Folkepartis forslag om likebehandling ved oppføring av veksthus og øvrige driftsbygninger i landbruket når det gjelder fritak for omdisponering etter jordloven § 9. Flertallet kan ikke se at regjeringen i proposisjonen foreslår en slik innskjerpelse. Flertallet viser til at regjeringen i proposisjonen skriver:

«Departementet ønskjer derfor å auke merksemda om jordvern i føresegna om deling. For å kunne frådele dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn jordbruksproduksjon, bør det vere ein føresetnad at det er gitt løyve til omdisponering.»

Flertallet påpeker at forslaget i proposisjonen gjelder deling, ikke omdisponering. Som følge av at regjeringen ikke har foreslått noen endringer i omdisponeringsbestemmelsen, mener derfor flertallet at forslaget fra Kristelig Folkeparti er utenfor rammene for denne saken.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen ønsker å innskjerpe praksis ved søknader om omdisponering av jord til andre formål enn jordbruksproduksjon etter jordloven § 9. Dette medlem merker seg spesielt følgende formulering på s. 21 i Prop. 127L (2012–2013):

«Det er framheva i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords at landet har knapt med areal som kan nyttast til matproduksjon. Det er derfor viktig med eit sterkt jordvern. Sjølv om departementet foreslår å gjere det enklare å dele frå, bør dette ikkje kome i strid med målsetjinga om å redusere nedbygginga av dyrka og dyrkbar jord. Departementet ønskjer derfor å auke merksemda om jordvern i føresegna om deling. For å kunne frådele dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn jordbruksproduksjon, bør det vere ein føresetnad at det er gitt løyve til omdisponering.»

Dette medlem merker seg videre at departementet spesielt nevner idrettsanlegg og industriområder som eksempler på tiltak som det ikke skal legges til rette for etter jordloven §§ 9 og 12 om henholdsvis omdisponering og fradeling. Dette medlem støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil presisere at gartnerinæringen også er en integrert og viktig del av norsk landbruk. Gjeldende kommunal praksis krever omdisponering av jordbruksareal etter jordloven § 9 for oppføring av veksthus. Denne praksisen bygger på Rundskriv M-4/2003, der det heter:

«Begrepet jordbruksproduksjon dekker all planteproduksjon i jordbruk og hagebruk der jorda blir brukt som vekstmedium. Begrepet omfatter videre bygninger som er direkte knyttet til drift av eiendommen, samt våningshuset.»

Disse medlemmer mener at et skille mellom veksthus og driftsbygninger som fjøs og låver når det gjelder krav om omdisponering etter jordloven § 9 for tomtegrunn, er kunstig. Disse medlemmer viser til at avlingene ved veksthusproduksjon for de fleste vekster er mye større enn det som kan oppnås på friland, og at oppføring av veksthus dermed øker den totale produksjonen av landbruksvarer. Dette er viktig sett i lys av Stortingets vedtatte målsetting om å øke produksjonen av matvarer med 1 pst. hvert år de neste 20 år.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å ta de nødvendige skritt for å sikre likebehandling ved oppføring av veksthus og øvrige driftsbygninger i landbruket når det gjelder fritak for omdisponering etter jordloven § 9.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen med endringen ønsker å gjøre det lettere å fradele areal til tilleggsjord. Ved å åpne for kommunalt skjønn som skal ta utgangspunkt i hva som tjener landbrukets interesser, vil dette kunne bidra til at fokus i økt grad rettes mot god arrondering og at aktive bønder kan eie jord i stedet for å leie den. Departementet ønsker med andre ord å dreie fokus bort fra en forbudslinje og over mot en kommunal praksis i fradelingssaker som vil støtte opp om aktivt framfor passivt eierskap i landbruket. Dette medlem gir sin tilslutning til en slik tilnærming, og støtter regjeringens forslag til nytt tredje ledd i jordloven § 12.

Dette medlem merker seg også at regjeringen har som intensjon å gjøre det lettere å fradele jordbruksareal til tomter med eller uten bygninger som skal brukes til boligformål. Intensjonen med denne endringen er fra regjeringens side å bidra til økt bosetting i distriktene. Dette medlem merker seg regjeringens forslag til nytt fjerde ledd i jordloven § 12, der det klart framgår at hensynet til en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket kan settes til side hvis delingen vil ivareta hensynet til bosettingen i området. Dette medlem merker seg videre at over 2/3 av høringsinstansene som har uttalt seg om forslag til nytt fjerde ledd, frarår å ta inn regjeringens forslag om nytt fjerde ledd i jordloven § 12. Fylkesmannen i Rogaland uttaler blant annet følgende i sitt høringssvar:

«Forslag til endringar i jordlova, ei lov som framleis skal sikre 'vern av landbruksressursane', løfter etter vår vurdering busettingsomsyn på ei uheldig og isolert måte bort frå ei samla vurdering av tenleg og ønskja utbyggingsmønster.

(...)

Vi har lite tru på at busettingsutfordringar blir løyste gjennom eit utbyggingsmønster der frådeling av spreidde 'jordlappar' er strategien. Busetting i distrikta er er ein styrke for Noreg og eit viktig nasjonalt politisk mål. Utfordringa er ikkje at ein bur spreidd i Noreg, men truleg meir at ein bur for spreidd i distrikta. Styrking av eksisterande kommunesentra, grender og tettstader i distriktskommunar er truleg ein betre strategi for å skape attraktive bumiljø for yngre generasjonar og nye tilflyttarar.»

Dette medlem er enig i synspunktene fra Fylkesmannen i Rogaland. Hvert år de siste 20 årene har om lag 16 000 mål med matjord blitt bygget ned i Norge. I 2011 ble det omdisponert 6 600 dekar dyrket mark. Sett i lys av den raske takten i omdisponering og nedbygging av matjord mener dette medlem at fortetting og effektiv utnyttelse av arealer som allerede er satt av til boligformål, klart er å foretrekke framfor spredt bosetting på omdisponert jordbruksareal. Dette gjelder så vel i byer og tettsteder som i distriktene.

Dette medlem vil på denne bakgrunn stemme imot forslaget til § 12, 4. ledd.