1. Sammendrag
Regjeringen legger med dette fram den første meldingen til Stortinget om vold i nære relasjoner. Meldingen identifiserer utfordringer i arbeidet mot vold i nære relasjoner og foreslår en strategi for det videre arbeidet. En handlingsplan mot vold i nære relasjoner vil fremmes i etterkant av Stortingets behandling av meldingen. Regjeringens fremste mål med meldingen er at samfunnet gjennom økt kompetanse og bedre samordning skal bli bedre til å forebygge vold i nære relasjoner, gi bedre hjelp til utsatte generelt og til sårbare grupper spesielt.
Regjeringen har som utgangspunkt at vold i nære relasjoner både er årsak til, uttrykk for, og konsekvens av manglende kjønnslikestilling. Dette perspektivet suppleres med en tilnærming hvor samspillet mellom strukturelle føringer, relasjonelle forhold og individuell variasjon legges til grunn. Det ene perspektivet utelukker ikke andre perspektiver, og det gis uttrykk for at det er behov for å se nærmere på flere årsaksforhold. Meldingen vil først og fremst omhandle partnervold og barn som opplever denne volden.
Det gis i meldingen en nærmere beskrivelse av bakgrunnen for, og utviklingen av, arbeidet mot vold i nære relasjoner. Framstillingen viser hvordan feltet har utviklet seg fra hovedsakelig å være drevet fram av private initiativ og frivillige organisasjoner og hvor krisesenterbevegelsen har hatt en sentral rolle, til å bli offentlig politikk og et tydelig offentlig ansvar. Kvinnevoldsutvalgets utredning framheves som en viktig premissleverandør for arbeidet mot vold i nære relasjoner det siste tiåret.
Det gis i meldingen en nærmere forklaring på hva vold i nære relasjoner er, og at det inkluderer både fysisk vold, seksuell vold, materiell og økonomisk vold, psykisk vold og latent vold. Det redegjøres videre for betydningen av at volden finner sted i en nær relasjon, blant annet fordi den er skjult, gjentagende og personene som berøres er betydningsfulle i hverandres liv gjennom felles historie, gjensidige forpliktelser og avhengighet. Det gis også en redegjørelse for de alvorlige konsekvensene volden kan ha for den utsatte og barn som lever med vold. Videre omhandles voldens omfang og ulike omfangsundersøkelser som underbygger at vold i nære relasjoner er et omfattende problem. Manglende statistikk og omfangstall kan bidra til å gjøre volden usynlig slik at det ikke iverksettes tilstrekkelig med tiltak for å bekjempe den. Avslutningsvis pekes det på de samfunnsøkonomiske konsekvensene vold i nære relasjoner har. Volden anslås å koste samfunnet mellom 4,5 og 6 mrd. kroner i året.
Regjeringen vil:
Sørge for bedre og mer kontinuerlig statistikk på området vold i nære relasjoner.
Gjennomføre landsomfattende omfangsundersøkelser hvert femte år, og med utgangspunkt i materialet gjennomføre tilleggsundersøkelser vedrørende utvalgte undergrupper.
Videreføre den årlige rapporteringen fra krisesentertilbudet om brukerne og bruken av tilbudet.
Ta sikte på å innføre kjønnet statistikk over henvendelser om vold i nære relasjoner i flere deler av hjelpeapparatet.
Innføre forbedringer i politiets registrering og statistikkføring når det gjelder saker om vold i nære relasjoner.
Bidra til økt forståelse for fenomenet vold i nære relasjoner i hjelpeapparatet og i politi og rettsvesen.
Bruke resultatene fra den samfunnsøkonomiske analysen til å synliggjøre kostnadene ved volden, og dreie innsatsen mot forebyggende strategier.
I meldingen redegjøres det også for de internasjonale forpliktelser som Norge er bundet av, med særlig vekt på FNs kvinnekonvensjon og FNs barnekonvensjon. Norge har også underskrevet og forbereder ratifiseringen av Europarådskonvensjonen om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.
En gjennomgang av arbeidet mot vold i nære relasjoner viser at det ikke er satset nok på det forebyggende arbeidet, at det fortsatt er behov for mer kunnskap på flere områder, og at enkelte personer som er i en situasjon som gjør dem særlig sårbare for vold ikke får tilstrekkelig hjelp. Kunnskap er en nødvendig forutsetning både for å kunne iverksette gode forebyggingstiltak, og for å gi utsatte god hjelp. Manglende kunnskap i hjelpeapparatet og for liten innsats rettet mot forebyggende arbeid rammer først og fremst sårbare grupper. Målet er at vi gjennom å øke kunnskapen i helse- og omsorgstjenesten og øvrig hjelpeapparat og i politi og rettsvesen skal bli bedre på å forebygge vold i nære relasjoner, gi bedre hjelp til utsatte generelt, og til særlig sårbare grupper spesielt.
For å styrke kunnskap og kompetanse vil regjeringen:
Ha fokus på implementering og operasjonalisering av kunnskap, og styrke kompetansen om vold i nære relasjoner i hjelpeapparatet, blant annet gjennom oppfølgingen av meldingen til Stortinget om utdanning for velferdsstatens yrker. Kompetansehevingen skal omfatte både grunn- og videreutdanning og kompetanseoverføring i tjenestene.
Opprette et eget forskningsprogram om vold i nære relasjoner.
Følgeevaluere/evaluere kommende handlingsplan om vold i nære relasjoner.
For å styrke det forebyggende arbeidet vil regjeringen:
Utarbeide en tiltakspakke for forebygging av vold i nære relasjoner i samarbeid med relevante aktører på feltet.
Tydeliggjøre KRÅDs rolle i forebygging av vold i nære relasjoner.
Styrke skolens rolle i forebygging av vold i nære relasjoner.
Styrke hjelpeapparatets kompetanse og virkemidler i avdekking av vold i nære relasjoner, inkludert utarbeidelse av rutineguider for avdekking der dette ikke finnes.
For å styrke arbeidet overfor særlig sårbare grupper vil regjeringen:
Iverksette forskningsprosjekt om sårbarhet, og styrke kunnskapsgrunnlag og kompetanse i hjelpeapparatet når det gjelder særlig sårbare grupper.
Sørge for at hjelpeapparatet i størst mulig grad blir gjort tilgjengelig og individuelt tilrettelagt for alle utsatte.
Utsatte for vold i nære relasjoner skal ha tilgang på likeverdige tjenester ut ifra individuelle behov, uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisk bakgrunn mv. Det fremheves at det er bygget opp et omfattende hjelpetilbud, samtidig som det pekes på gjenstående utfordringer når det gjelder kapasitet og innhold.
Regjeringen vil på denne bakgrunn:
Vurdere hvordan resultatene fra evalueringen av kommunenes implementering av krisesenterlova best kan følges opp.
Kartlegge i hvilken grad og hvordan Nav-kontortjenestene er involvert i saker som omhandler vold i nære relasjoner, og på bakgrunn av denne kartleggingen vurdere eventuelle tiltak for å utvikle arbeids- og velferdsforvaltningens rolle i dette arbeidet.
Utarbeide en strategi om vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom for perioden 2014–2017.
Styrke kunnskapsgrunnlaget og kompetansen i hjelpeapparatet når det gjelder barn som opplever vold i familien.
Sørge for at informasjon om rettigheter og hjelpetiltak når fram til den som er voldsutsatt.
Etablere en ny nettportal om vold i nære relasjoner og voldtekt og vurdere behovet for en alarmtelefon for voldsutsatte.
Helse- og omsorgstjenesten spiller en viktig rolle når det gjelder å forebygge, avdekke og behandle skader som følge av vold i nære relasjoner. Det handler både om omsorg, psykososial oppfølging og mer tradisjonell behandling, både til barn, unge og voksne. Det pekes i meldingen på tiltak som skal iverksettes for å løse utfordringene.
Regjeringen vil på dette området:
Bidra til styrket forskning rundt de helsemessige konsekvensene av vold i nære relasjoner samt sørge for at denne kunnskapen spres til relevante tjenester.
Kartlegge kommunale helse- og omsorgstjenesters arbeid med vold i nære relasjoner.
Styrke helsestasjons- og skolehelsetjenestens arbeid med vold i nære relasjoner.
Styrke fastlegenes rolle i forebygging, avdekking og oppfølging av utsatte og utøvere av vold i nære relasjoner.
Styrke de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) for økt kompetanse og veiledning overfor helse- og omsorgstjenestene.
Bedre behandlingstilbudet til utsatte for vold i nære relasjoner gjennom å utvikle videre det psykososiale lavterskeltilbudet i kommunene, og vurdere hvordan det bedre kan ivareta voldsutsatte, samt revidere prioriteringsveiledere for spesialisthelsetjenesten.
Utarbeide ny veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner.
Revidere veilederen for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer slik at den ivaretar voldsfeltet bedre.
Følge opp evalueringen av overgrepsmottakene gjennom følgende tiltak:
Forankre tilbudet til barn som har vært utsatt for mishandling eller seksuelle overgrep, i spesialisthelsetjenesten.
Vurdere å opprette regionale overgrepsmottak for barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og annen mishandling.
Forankre ansvaret for voksne som har vært utsatt for seksuelle overgrep, i spesialisthelsetjenesten fra 2015.
Styrke kompetansen i spesialist- og kommunehelsetjenesten i håndtering av vold og seksuelle overgrep, blant annet ved å vurdere å stille krav om at alle som deltar i legevakt har gjennomført kurs om vold og overgrep og ved å vurdere å gjøre slike kurs obligatoriske i spesialistutdanningen for allmennleger.
Styrke NKVTS og RVTSene sin rolle i å utvikle og spre kompetanse i helse- og omsorgstjenesten i håndtering av både medisinske og psykososiale forhold knyttet til vold og seksuelle overgrep.
Vurdere sertifisering av helsepersonell som skal utføre klinisk rettsmedisinsk undersøkelse og akkreditering av enhetene der undersøkelsene skal foregå.
Etablere et kompetansenettverk i klinisk rettsmedisin i samarbeid med de institusjonene som i dag ivaretar rettspatologi og klinisk rettsmedisin.
Regjeringen mener at vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om hvem det er som utsetter andre for vold i nære relasjoner. I meldingen drøftes viktigheten av å arbeide med voldsutøver, og voldsutøverens situasjon beskrives nærmere. Videre gis det en oversikt over hjelpe- og behandlingstilbudet til voldsutøvere, og det redegjøres for behovet for en videreutvikling av tilbudet. Tiltakene rettet mot voldsutøver er en del av den helthetlige innsatsen i arbeidet mot vold i nære relasjoner, og viktig for å kunne forebygge vold i nære relasjoner.
Regjeringen vil i forhold til voldsutøvere:
Videreføre arbeidet med hjelpe- og behandlingstilbudet til voldsutøvere gjennom Alternativ til vold (ATV) og familieverntjenestene.
Styrke kompetansen og kapasiteten i behandlingstilbudet til voldsutøvere gjennom ytterligere spredning av Sinnemestringsmodellen ved Brøset.
Bidra til ytterligere forskning om behandlingstilbudet rettet mot overgripere.
Den som utsettes for vold eller trusler om vold har krav på bistand og beskyttelse, og at saken gis god og effektiv behandling i politi og rettsvesen. I meldingen gjennomgås politiets og rettsapparatets arbeid med vold i nære relasjoner. Det gis en omtale av relevante bestemmelser i straffeloven, straffeprosessloven, barneloven, utlendingsloven, våpenloven og voldsoffererstatningsloven. Videre omhandles politiets og påtalemyndighetens arbeid, inkludert beskyttelsestiltak som politiet har til rådighet. Det gis også en gjennomgang av barns møte med politiet, og en beskrivelse av Statens Barnehus. Videre omhandles kompetansen i politiet og domstolen. Det gis også en gjennomgang av bruken av tilrettelagt dialog (restorative justice) i saker om vold i nære relasjoner.
Regjeringen vil:
Kartlegge bruken av straffeloven § 219.
Gi Politidirektoratet i oppdrag å utarbeide statusrapport hvert andre år om vold i nære relasjoner, inkludert statistikk og trender.
Jevnlig oppdatere politiets veileder og tiltakskort.
Følge opp evalueringen av politiets arbeid med vold i nære relasjoner, og videreutvikle arbeidet med vold i nære relasjoner i politidistriktene, herunder problemstillinger knyttet til:
samarbeidsrutiner mellom politiet og andre aktører (barnevern, krisesentre m.fl.)
voldsutsattes møte med politiet
informasjon til utsatte om gangen i politiets behandling av saken
politiets håndtering av barn ved utrykning.
Følge opp evalueringene av Statens Barnehus gjennom å etablere ytterligere to barnehus i 2013 og styrke ressurssituasjonen ved eksisterende barnehus, samt å sette ned en arbeidsgruppe som gis i oppdrag å utarbeide felles retningslinjer for driften av barnehusene og å foreta en vurdering av tilsynsbehovet.
Øke kvaliteten og styrke etterforskningen i saker om vold i nære relasjoner.
Foreta en analyse av familievoldssakene fra anmeldelse til eventuell dom.
Innsatsen mot vold i nære relasjoner involverer flere offentlige etater og forvaltningsnivåer. Volden kan ramme den utsatte på mange livsområder, og utsatte har ofte behov for bistand fra flere tjenester over lengre tid. Det er et felt som kjennetegnes av mange aktører og store koordineringsutfordringer.
Regjeringen vil for å styrke samarbeid og samordning:
Bidra til helhetlig og samordnet bistand til utsatte for vold i nære relasjoner og deres barn, samt voldsutøvere.
Bidra til at ulike tiltak og virkemidler sees i sammenheng, at ulike instanser og samarbeidsfora samvirker, samt at gode modeller for samarbeid spres.
Tydeliggjøre RVTS-enes rolle i etableringen av gode samarbeidsformer og -rutiner.
Fortsatt oppfordre kommunene til å utarbeide kommunale handlingsplaner.
Bidra til at SLT og politiråd i større grad har vold i nære relasjoner på dagsordenen.
Dokumentere erfaringer med bruk av individuell plan for utsatte for vold i nære relasjoner.
Styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner i arbeidet mot vold i nære relasjoner, gjennom etablering av forum for nasjonale myndigheter og frivillige organisasjoner og opprettelsen av en tilskuddsordning blant annet for frivillige organisasjoner.
Iverksette tiltak for å påse at taushetsplikten ikke er til hinder for et godt samarbeid mellom ulike instanser i arbeidet mot vold i nære relasjoner, samt legge til rette for at opplysningsplikten til barnevernet og avvergeplikten oppfylles.
Prøve ut samarbeidsprosjekt tilsvarende Karin i Malmø, der politi og tjenesteapparat gir bistand til voldsutsatte i samme lokalitet.
Videreutvikle det nordiske og europeiske samarbeidet rundt arbeidet mot vold i nære relasjoner.
Meldingen til Stortinget skisserer hovedlinjene regjeringen mener bør følges i den videre innsatsen i arbeidet mot vold i nære relasjoner, og presenterer en rekke tiltak som skal bidra til å styrke arbeidet for å forebygge og bekjempe denne volden. De skisserte tiltakene vil i begrenset grad medføre administrative konsekvenser for statlig eller kommunal virksomhet.
Tiltakene som er omtalt i meldingen dekkes innenfor berørte departementers gjeldende budsjettrammer. Omfang av tiltakene vil tilpasses de prioriteringer som gjøres innenfor berørte departementers gjeldende budsjettrammer. Når det gjelder overgrepsmottakene og tiltak for å styrke kompetanse om vold og overgrep i kommunal legevakt, vil regjeringen komme tilbake til dette i de årlige budsjettframleggene.