Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli,
Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Allan
Johansen, Peter N. Myhre, Tom Staahle og Karin S. Woldseth, fra
Høyre, Ivar Kristiansen, Janne Fardal Kristoffersen og lederen Ine
M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad
Valen, fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Arvid Svendsen, viser til at Norge satser betydelige midler
på å synliggjøre Norge og norsk kultur, og skape kontakt mellom
andre lands samfunns-, nærings- og kulturliv. Å sikre Norge et godt omdømme
i utlandet er et viktig mål for virksomheten. Utenriksstasjonene
spiller en sentral rolle i dette arbeidet.
Komiteen vil understreke at det
er viktig at norske kulturelle verdier gjenspeiles i Norges internasjonale
kulturarbeid. Presentasjon av norsk kultur og støtte til norske
kunstneres internasjonale virksomhet er viktig for å fremme kunstens
egenverdi, men også for fremme av viktige verdier.
Komiteen ser at arbeidet med
å fremme norsk kultur i utlandet stadig blir bedre og mer velfungerende.
Det er tydelig at dette arbeidet i de senere år har fått stadig
høyere status og vektlegging i det utenrikspolitiske arbeidet. Komiteen er
fornøyd med den innsats Utenriksdepartementet og andre samarbeidende departement,
slik som Kulturdepartementet og Næringsdepartementet, gjør.
Kulturlivets internasjonale kontakt, og publikums
kontakt med et internasjonalisert kulturliv, er viktig. I et så
internasjonalisert samfunn som dagens er det nødvendig for kulturen
å få utfolde seg internasjonalt, få delta på den internasjonaliserte
kulturarena, og hente og bidra med impulser til publikum overalt.
Komiteen ser samtidig at det
bidrag offentlige norske myndigheter står for, er kun en del av
det totale bidrag til den internasjonale kontakt vår kultursektor
tar del i. Det er tross alt slik at mye av kulturutvekslingen foregår
uten offentlig støtte, tilrettelegging, eller endog kjennskap. Kulturutveksling
over landegrenser foregår i hovedsak direkte mellom kulturutøvere
selv, mellom kulturutøvere og deres publikum i inn- og utland, og
faktisk også i meget stor grad mellom mange aktører som tradisjonelt
ikke blir omtalt. Samtidig må det anerkjennes at den støtte som
ytes er av stor viktighet for dem som mottar den. Offentlig internasjonal
kulturinnsats hjelper i stor grad aktører som vanskelig klarer å
nå ut på egen hånd, gjerne fordi de er for små, men mest fordi det
er vanskelig i seg selv å kjenne mottakerland tilstrekkelig.
Komiteen mener at fremme av norske næringsinteresser
i utlandet er en av utenrikstjenestens viktigste oppgaver, og er
tilfreds med at utenriksstasjonene retter oppmerksomheten mot dette
arbeidet. Utenrikstjenesten bør være en strategisk dialogpartner
for norsk kulturnæringsliv gjennom etablering av møteplasser, arrangementer
og som døråpner.
For komiteen er det viktig å
understreke at kulturnæringene er nettopp næringer, og at aktørene derfor
har næringsinteresser også i sin utenlandssatsing. De fleste kulturaktørene
er sjelden eller aldri innenfor utenrikstjenestens satsinger, og velger
ofte å satse på egen hånd. Utfordringen for utenrikstjenesten er
best mulig å kunne bidra til at flest mulig av kulturaktørene får
realisert et størst mulig potensial i sin utenlandssatsing.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at det her også er viktig å innse at innholdet i satsingen vil
det alltid være kulturaktørene som selv kjenner best, mens det ofte
er i den forretningsmessige, arrangementsmessige og organisatoriske
nettverksbyggingen de trenger hjelp.
Komiteen viser til
at Utenriksdepartementets arbeid for internasjonalt kultursamarbeid
er styrket de senere årene. Lokal kunnskap ved de enkelte utenriksstasjoner
bidrar til å sikre kultursamarbeidet sterkere gjennomslag. Komiteen mener
det er viktig at verdier som demokrati, menneskerettigheter og likestilling gjenspeiles
i Norges internasjonale kultursatsing.
Komiteen mener det er meget viktig
at enhver offentlig støttet satsing på kultursektoren i utviklingsland
gjennomføres på en forsvarlig og målrettet måte. Forsvarlig etter
alle kriterier for sporbarhet, nulltoleranse for korrupsjon og forskjellsbehandling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
også peke på at nivået på støtten må være ansvarlig slik at ingen
formål får utilbørlig mye støtte.
Komiteen mener det
også er et selvstendig poeng at støtten aktivt og direkte bygger
opp under de mål og verdier som ligger til grunn for satsingen,
og blir noe mer enn et bidrag til å videreføre og understøtte lokal
eller nasjonal kultur. Komiteen merker seg at utenrikstjenesten
langt på vei er bevisste på og opptatt nettopp av dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
betydningen av at norske kunstnere og kulturarbeidere sikres muligheter
for internasjonal deltakelse og støtter satsingen på kulturutveksling
på tvers av landegrenser.
Dette flertallet mener det er
viktig at norske myndigheter tar aktivt del i internasjonale organisasjoner
som arbeider på kulturfeltet og at det gis støtte til norsk kulturinnsats
i utlandet.
Dette flertallet viser videre
til at midlene til dette formålet dels forvaltes av Utenriksdepartementet
og dels delegeres til kunstfaglige organisasjoner med spesifikke
oppgaver.
Dette flertallet viser spesielt
til reisestøtteordningen og har merket seg at arbeidet med å videreutvikle
ordningen i samarbeid med kulturlivets organisasjoner videreføres.
Utvidet satsing på flerårige støtteprogrammer for enkeltkunstnere
og enkeltensembler er en viktig del av denne satsingen.
Dette flertallet peker på at
Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd spiller en viktig rolle i det nordiske
kultursamarbeidet og er tilfreds med at regjeringen vil bidra til
å styrke samarbeidet på dette området.
Dette flertallet vil understreke
betydningen av å bidra til spredning av norsk fag- og skjønnlitteratur
i utlandet og har merket seg at ett av en rekke tiltak vil være
å gi markedsstøtte til utenlandske forlag som vil utgi norsk litteratur
og fremme utvalgte forfattere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
vise til at Utenriksdepartementet i 2012 valgte å ta idretten ut
av Strategi for Norges kultur- og idrettssamarbeid med land i sør,
den nye kulturmeldingens forløper. Paradokset er at Kulturdepartementet
samme år lanserte Meld. St. 26 Den norske idrettsmodellen, som sier
at regjeringens politikk er å støtte idrettens utviklingssamarbeid,
med referanse til Strategi for Norges kultur- og idrettssamarbeid med
land i sør. Nå som idretten ikke er en del av regjeringens melding
om internasjonal kulturinnsats, finnes det ingen strategi som ivaretar idrettens
utviklingssamarbeid, verken innenfor Kulturdepartementet eller innenfor
Utenriksdepartementet.
Flertallet mener dette illustrerer
behovet for en mer helhetlig og samstemt tilnærming til idrettens
utviklingssamarbeid både på politisk og administrativt nivå. Det
er problematisk at idrett ikke er del av regjeringens nye melding
om internasjonal kulturinnsats.
Flertallet mener videre at det
er ikke nødvendig for idretten å være en del av et utvidet kulturbegrep,
men det er helt nødvendig at idrettens utviklingssamarbeid som tematisk
område blir behandlet ett eller annet sted i regjeringens politikk,
med tilhørende strategier. Uten forankring i meldinger, NOU-er eller
lignende er dette flertallet redd for at statens
arbeid med idrett i utviklingsperspektiv til å bli nedprioritert.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at kultur
har betydning for individuell og kollektiv utvikling og har verdimessige,
økonomiske og samfunnsmessige aspekter. Kultur bidrar til identitetsdannelse for
enkeltmennesker, for grupper og for samfunn. Derfor er Norges innsats
for kultur i utviklingspolitikken et viktig bidrag til nasjons-
og fredsbygging.
Dette flertallet vil peke på
at kultursamarbeid i utviklingspolitikken ofte kan være en form for
bistand som gir stor avkastning med relativt små midler. Retten
til å utøve egen kultur uten frykt for diskriminering og forfølgelse
er viktig for å utvikle frie og demokratiske samfunn.
Dette flertallet viser til at
man i alt kultursamarbeid i utviklingspolitikken må ha fokus på
at det er myndigheter som har ansvaret for gjennomføring av kulturelle
rettigheter.
Dette flertallet vil særlig fremheve
muligheten for å styrke kvinners stilling og rettigheter gjennom
kultur og ved å utvikle kultursektoren. Det er derfor av stor betydning
at innsats for kvinner og kvinners rettigheter og likestilling tydeliggjøres
i all norsk utviklingspolitikk.
Dette flertallet vil understreke
betydningen av at utviklingsprosjekter i kultursektoren skal ta utgangpunkt
i lokale behov og etterspørsel. Dette forutsetter gode analyser
og realitetsvurderinger før samarbeid kan settes ut i livet. Det er
viktig at bistand til kulturfeltet underlegges de samme kontrollrutiner
som annen bistand.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til at Fremskrittspartiets og Høyres målsettinger
for utviklingspolitikken er å bidra til økt demokratisering, realisering
av menneskerettighetene og bidra til å få mennesker varig ut av
fattigdom. Disse medlemmer vil prioritere virkemidler for
å oppnå disse sentrale målene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at satsingen på å styrke kultursektoren i utviklingsland er altfor
omfattende. Satsingen er, etter disse medlemmers syn, preget
av for lite fokus på de mål og verdier som ligger til grunn for
satsingen.