Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Allan Johansen, Peter N. Myhre, Tom Staahle og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Ivar Kristiansen, Janne Fardal Kristoffersen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen, viser til at Norge satser betydelige midler på å synliggjøre Norge og norsk kultur, og skape kontakt mellom andre lands samfunns-, nærings- og kulturliv. Å sikre Norge et godt omdømme i utlandet er et viktig mål for virksomheten. Utenriksstasjonene spiller en sentral rolle i dette arbeidet.

Komiteen vil understreke at det er viktig at norske kulturelle verdier gjenspeiles i Norges internasjonale kulturarbeid. Presentasjon av norsk kultur og støtte til norske kunstneres internasjonale virksomhet er viktig for å fremme kunstens egenverdi, men også for fremme av viktige verdier.

Komiteen ser at arbeidet med å fremme norsk kultur i utlandet stadig blir bedre og mer velfungerende. Det er tydelig at dette arbeidet i de senere år har fått stadig høyere status og vektlegging i det utenrikspolitiske arbeidet. Komiteen er fornøyd med den innsats Utenriksdepartementet og andre samarbeidende departement, slik som Kulturdepartementet og Næringsdepartementet, gjør.

Kulturlivets internasjonale kontakt, og publikums kontakt med et internasjonalisert kulturliv, er viktig. I et så internasjonalisert samfunn som dagens er det nødvendig for kulturen å få utfolde seg internasjonalt, få delta på den internasjonaliserte kulturarena, og hente og bidra med impulser til publikum overalt.

Komiteen ser samtidig at det bidrag offentlige norske myndigheter står for, er kun en del av det totale bidrag til den internasjonale kontakt vår kultursektor tar del i. Det er tross alt slik at mye av kulturutvekslingen foregår uten offentlig støtte, tilrettelegging, eller endog kjennskap. Kulturutveksling over landegrenser foregår i hovedsak direkte mellom kulturutøvere selv, mellom kulturutøvere og deres publikum i inn- og utland, og faktisk også i meget stor grad mellom mange aktører som tradisjonelt ikke blir omtalt. Samtidig må det anerkjennes at den støtte som ytes er av stor viktighet for dem som mottar den. Offentlig internasjonal kulturinnsats hjelper i stor grad aktører som vanskelig klarer å nå ut på egen hånd, gjerne fordi de er for små, men mest fordi det er vanskelig i seg selv å kjenne mottakerland tilstrekkelig.

Komiteen mener at fremme av norske næringsinteresser i utlandet er en av utenrikstjenestens viktigste oppgaver, og er tilfreds med at utenriksstasjonene retter oppmerksomheten mot dette arbeidet. Utenrikstjenesten bør være en strategisk dialogpartner for norsk kulturnæringsliv gjennom etablering av møteplasser, arrangementer og som døråpner.

For komiteen er det viktig å understreke at kulturnæringene er nettopp næringer, og at aktørene derfor har næringsinteresser også i sin utenlandssatsing. De fleste kulturaktørene er sjelden eller aldri innenfor utenrikstjenestens satsinger, og velger ofte å satse på egen hånd. Utfordringen for utenrikstjenesten er best mulig å kunne bidra til at flest mulig av kulturaktørene får realisert et størst mulig potensial i sin utenlandssatsing.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at det her også er viktig å innse at innholdet i satsingen vil det alltid være kulturaktørene som selv kjenner best, mens det ofte er i den forretningsmessige, arrangementsmessige og organisatoriske nettverksbyggingen de trenger hjelp.

Komiteen viser til at Utenriksdepartementets arbeid for internasjonalt kultursamarbeid er styrket de senere årene. Lokal kunnskap ved de enkelte utenriksstasjoner bidrar til å sikre kultursamarbeidet sterkere gjennomslag. Komiteen mener det er viktig at verdier som demokrati, menneskerettigheter og likestilling gjenspeiles i Norges internasjonale kultursatsing.

Komiteen mener det er meget viktig at enhver offentlig støttet satsing på kultursektoren i utviklingsland gjennomføres på en forsvarlig og målrettet måte. Forsvarlig etter alle kriterier for sporbarhet, nulltoleranse for korrupsjon og forskjellsbehandling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil også peke på at nivået på støtten må være ansvarlig slik at ingen formål får utilbørlig mye støtte.

Komiteen mener det også er et selvstendig poeng at støtten aktivt og direkte bygger opp under de mål og verdier som ligger til grunn for satsingen, og blir noe mer enn et bidrag til å videreføre og understøtte lokal eller nasjonal kultur. Komiteen merker seg at utenrikstjenesten langt på vei er bevisste på og opptatt nettopp av dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av at norske kunstnere og kulturarbeidere sikres muligheter for internasjonal deltakelse og støtter satsingen på kulturutveksling på tvers av landegrenser.

Dette flertallet mener det er viktig at norske myndigheter tar aktivt del i internasjonale organisasjoner som arbeider på kulturfeltet og at det gis støtte til norsk kulturinnsats i utlandet.

Dette flertallet viser videre til at midlene til dette formålet dels forvaltes av Utenriksdepartementet og dels delegeres til kunstfaglige organisasjoner med spesifikke oppgaver.

Dette flertallet viser spesielt til reisestøtteordningen og har merket seg at arbeidet med å videreutvikle ordningen i samarbeid med kulturlivets organisasjoner videreføres. Utvidet satsing på flerårige støtteprogrammer for enkeltkunstnere og enkeltensembler er en viktig del av denne satsingen.

Dette flertallet peker på at Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd spiller en viktig rolle i det nordiske kultursamarbeidet og er tilfreds med at regjeringen vil bidra til å styrke samarbeidet på dette området.

Dette flertallet vil understreke betydningen av å bidra til spredning av norsk fag- og skjønnlitteratur i utlandet og har merket seg at ett av en rekke tiltak vil være å gi markedsstøtte til utenlandske forlag som vil utgi norsk litteratur og fremme utvalgte forfattere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise til at Utenriksdepartementet i 2012 valgte å ta idretten ut av Strategi for Norges kultur- og idrettssamarbeid med land i sør, den nye kulturmeldingens forløper. Paradokset er at Kulturdepartementet samme år lanserte Meld. St. 26 Den norske idrettsmodellen, som sier at regjeringens politikk er å støtte idrettens utviklingssamarbeid, med referanse til Strategi for Norges kultur- og idrettssamarbeid med land i sør. Nå som idretten ikke er en del av regjeringens melding om internasjonal kulturinnsats, finnes det ingen strategi som ivaretar idrettens utviklingssamarbeid, verken innenfor Kulturdepartementet eller innenfor Utenriksdepartementet.

Flertallet mener dette illustrerer behovet for en mer helhetlig og samstemt tilnærming til idrettens utviklingssamarbeid både på politisk og administrativt nivå. Det er problematisk at idrett ikke er del av regjeringens nye melding om internasjonal kulturinnsats.

Flertallet mener videre at det er ikke nødvendig for idretten å være en del av et utvidet kulturbegrep, men det er helt nødvendig at idrettens utviklingssamarbeid som tematisk område blir behandlet ett eller annet sted i regjeringens politikk, med tilhørende strategier. Uten forankring i meldinger, NOU-er eller lignende er dette flertallet redd for at statens arbeid med idrett i utviklingsperspektiv til å bli nedprioritert.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at kultur har betydning for individuell og kollektiv utvikling og har verdimessige, økonomiske og samfunnsmessige aspekter. Kultur bidrar til identitetsdannelse for enkeltmennesker, for grupper og for samfunn. Derfor er Norges innsats for kultur i utviklingspolitikken et viktig bidrag til nasjons- og fredsbygging.

Dette flertallet vil peke på at kultursamarbeid i utviklingspolitikken ofte kan være en form for bistand som gir stor avkastning med relativt små midler. Retten til å utøve egen kultur uten frykt for diskriminering og forfølgelse er viktig for å utvikle frie og demokratiske samfunn.

Dette flertallet viser til at man i alt kultursamarbeid i utviklingspolitikken må ha fokus på at det er myndigheter som har ansvaret for gjennomføring av kulturelle rettigheter.

Dette flertallet vil særlig fremheve muligheten for å styrke kvinners stilling og rettigheter gjennom kultur og ved å utvikle kultursektoren. Det er derfor av stor betydning at innsats for kvinner og kvinners rettigheter og likestilling tydeliggjøres i all norsk utviklingspolitikk.

Dette flertallet vil understreke betydningen av at utviklingsprosjekter i kultursektoren skal ta utgangpunkt i lokale behov og etterspørsel. Dette forutsetter gode analyser og realitetsvurderinger før samarbeid kan settes ut i livet. Det er viktig at bistand til kulturfeltet underlegges de samme kontrollrutiner som annen bistand.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at Fremskrittspartiets og Høyres målsettinger for utviklingspolitikken er å bidra til økt demokratisering, realisering av menneskerettighetene og bidra til å få mennesker varig ut av fattigdom. Disse medlemmer vil prioritere virkemidler for å oppnå disse sentrale målene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at satsingen på å styrke kultursektoren i utviklingsland er altfor omfattende. Satsingen er, etter disse medlemmers syn, preget av for lite fokus på de mål og verdier som ligger til grunn for satsingen.