Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, viser til Representantforslag 44 S (2012–2013) fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen og Vigdis Giltun om gjeninnføring av særreglene for dagpengemottakere over 64 år, og øvrige endringer i folketrygdloven kapittel 4.
Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Prop. 16 L (2010–2011) Endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover (samleproposisjon hausten 2010), jf. Innst. 141 L (2010–2011), Lovvedtak 35 (2010–2011) fra arbeids- og sosialkomiteen.
Komiteen viser også til statsrådens svarbrev til komiteen av 22. april 2013.
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,gjør oppmerksom på at særreglene for dagpengemottakere over 64 år ble avviklet med virkning fra 1. januar 2011. Begrunnelsen for avviklingen var langt mindre behov for særregler i dagpengeregelverket etter innføringen av ny fleksibel alderspensjon som gir mange mulighet til å ta ut alderspensjon før fylte 67 år og et uttalt ønske om at flere skal ha mulighet til å stå lenger i arbeidslivet. Personer som pr. 1. januar 2011 hadde fylt 63 år og mottok dagpenger, kunne likevel motta dagpenger etter særreglene i en overgangsperiode som senere er forlenget til 1. juli 2012.
I Prop. 16 L (2010–2011) Endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover (samleproposisjon hausten 2010) begrunner regjeringen sitt forslag om å oppheve særreglene, og flertallet viser til følgende, sitat:
«Departementet vil be Arbeids- og velferdsstaten sørgje for at den gruppa som blir råka, får tidleg og kvalifisert oppfølging med sikte på overgang til arbeid. Oppfølging kan skje i form av Arbeids- og velferdsetatens ordinære formidlings- og oppfølgingsbistand. Departementet vil følgje konsekvensane av utfasinga av særreglene nøye og vil be etaten om å rapportere særskilt på utviklinga, med særleg fokus på den gruppa som ikkje kjem over i arbeid eller har rett til pensjon før fyllte 67 år. Etaten vil og bli beden om å rapportere om kva slags oppfølging denne gruppa får.»
Flertallet vil understreke betydningen av tidlig og kvalifisert oppfølging slik at også eldre arbeidstakere kan formidles tilbake til arbeidslivet. Flertallet mener i den forbindelse at Nav må ha særlig fokus på arbeidsledige som ikke har rett til pensjon før fylte 67 år.
Flertallet viser til Innst. 141 L (2010–2011) der det heter, sitat:
«Flertallet legg til grunn at ingen skal stå utan ytinger i 2011 og at overgangsordninga vil sikre eldre arbeidsledige anna yting enn sosialhjelp. Flertallet slutter seg på denne bakgrunn til regjeringens forslag. Flertallet vil samtidig understreke at det er viktig at det som skrives i proposisjonen om oppfølging av disse arbeidstakerne fra NAV blir fulgt opp og at NAV rapporterer særskilt om denne oppfølgingen.»
Av statsrådens svarbrev til komiteen går det frem at det ved overgangsperiodens utløp 1. juli 2012 var 578 personer som hadde mottatt dagpenger i mer enn 104 uker. Flertallet har merket seg at svært få av disse over 64 år sto uten tilbud i november 2012 og at langt over halvparten av de som var omfattet av overgangsordningen har tatt ut alders- eller uførepensjon, og at det bare var 53 personer som fortsatt var registrert som arbeidssøkere.
Komiteen ser klart at det kan være vanskelig å formidle eldre arbeidsledige tilbake til arbeidslivet og at arbeidsevnen blir redusert etter lang tids ledighet. Komiteen vil derfor understreke at brukere som har fått fastslått at de har behov for bistand for å komme tilbake i arbeid etter arbeids- og velferdsforvaltningslovens § 14 a, har rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Dette er særlig viktig for eldre arbeidssøkere.
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,minner om at en av hensiktene med å oppheve særreglene for eldre arbeidstakere var å likestille eldre arbeidssøkere med andre arbeidsledige. Det betyr at eldre arbeidstakere skal ha tilgang til Navs tiltaksapparat på lik linje med andre arbeidssøkere.
Komiteen vil derfor understreke at eldre arbeidstakere heller ikke skal nedprioriteres i forhold til lettere formidlingsbare arbeidssøkere.
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er oppmerksom på at noen langtidsledige over 64 år, som har brukt opp sine dagpengerettigheter, ikke har opptjent nok pensjon til å kunne gå av før fylte 67 år. Særlig gjelder dette deltidsarbeidende kvinner eller kvinner som har vært ute av arbeidslivet i lange perioder. Det var slike tilfeller komiteens flertall siktet til i Innst. 141 L (2010–2011), da flertallet sluttet seg til regjeringens forslag under forutsetning av at eldre arbeidstakere måtte sikres annen ytelse enn sosialhjelp.
Komiteen har merket seg at flere av de som forlot overgangsordningen medio 2012, som ikke hadde gått over på pensjon og som ikke var registrert som arbeidssøkere i november, har fått tilbud om jobb eller tiltak gjennom Nav.
Imidlertid er komiteen kjent med at enkelte arbeidssøkere over 64 år uten rettigheter til å ta ut pensjon har mistet dagpengene etter 104 uker uten at de har fått tilbud om jobb, tiltak eller annen inntektssikring som alternativ til sosialhjelp.
Komiteen merker seg at ifølge svarbrevet fra statsråden er andelen kvinner som kan ta ut full pensjon fra 65 år over 98 pst. allerede for 1950-kullet, og at 7 av 10 kvinner i privat sektor født i 1950 og som har ny AFP anslås å kunne ta ut full pensjon allerede fra 62 år. Andelen sysselsatte i privat sektor uten AFP-ordning som kan ta ut full pensjon fra 62 år og dermed gå av med pensjon fra 62 er lavere enn der hvor man har AFP-ordning, men det forventes at denne andelen vil øke i fremtiden.
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,er ikke innstilt på å gjeninnføre særreglene for dagpengemottakere over 64 år, ei heller forlenge overgangsperioden. Dersom det viser seg at eldre arbeidstakere som har vært arbeidsledige i lang tid vanskelig lar seg formidle tilbake til arbeidslivet, ber flertallet departementet se spesielt på denne gruppen og vurdere andre arbeidsrettede tiltak eller inntektssikring som alternativ til sosialhjelp, inntil de kan gå av med pensjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslaget om å fjerne særregelen for dagpengemottakere på 64 år eller mer, ble begrunnet med ønsket om å stimulere flere eldre til å stå lengre i arbeidslivet, samt at man mener det er urimelig å bruke dagpenger som en form for tidligpensjon.
Disse medlemmer er enige i at det er viktig å legge til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lengre i arbeidslivet, men vil påpeke at fjerning av særregelen for dagpenger ikke handler om dette. De som har vært omfattet av denne ordningen har vært langtidsledige, og en del har store problemer med å komme tilbake til arbeid.
Disse medlemmer vil understreke det faktum at en forutsetning for å kunne stå lengre i arbeidslivet er at man har et arbeid.
Disse medlemmer er kjent med at noen langtidsledige over 64 år, som har brukt opp sine dagpengerettigheter, ikke har opptjent nok pensjon til å kunne gå av før fylte 67 år, og at dette gjelder særlig deltidsarbeidende eller personer som har vært ute av arbeidslivet i lange perioder.
Disse medlemmer viser til flertallets merknad om at man forutsetter at eldre arbeidstakere må sikres en annen ytelse enn sosialhjelp.
Disse medlemmer mener dette er en god intensjon, men at situasjonen fortsatt kan bli at en del står i fare for å bli henvist over på sosialhjelp, så fremt at de ikke fyller vilkårene til for eksempel uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger.
Disse medlemmer har merket seg flertallets uttalelser om at Nav må ha særlig fokus på arbeidsledige som ikke har rett til pensjon før fylte 67 år og at disse brukerne skal ha rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid. Disse medlemmer er enig i at dette er ønskelige mål i dagens situasjon. Imidlertid har det lenge virket klart for disse medlemmer at den arbeidsformidlingen og den kontakt med arbeidsgivere som Aetat i sin tid hadde, ikke er videreført i Nav og at det å skaffe brukerne arbeid ikke er en prioritert oppgave. Disse medlemmer er derfor bekymret for at det ikke vil være mulig for Nav å oppfylle flertallets gode ønsker. Disse medlemmer vil derfor be regjeringen påse at Nav oppfyller krav om å gjennomføre de tiltak overfor arbeidsledige personer over 64 år som skisseres ovenfor.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, på egnet måte, å instruere arbeids- og velferdsetaten om å gjennomføre tett oppfølging og særlig fokus på, samt utarbeidelse av aktivitetsplan for arbeidsledige over 64 år som ikke har krav på dagpenger og som ikke kan ta ut tidligpensjon.»
Disse medlemmer har videre merket seg, jf. statsrådens svarbrev til komiteen, at det ved overgangsperiodens utløp 1. juli 2012 var 578 personer som hadde mottatt dagpenger i mer enn 104 uker. Over halvparten av de som var omfattet av overgangsordningen, har tatt ut alders- eller uførepensjon.
Disse medlemmer konstaterer at dette innebærer at mange blir presset til å gå ut i uførhet eller førtidspensjon mot sin vilje, og at dette harmonerer dårlig med regjeringens uttalte ønske om at flere skal ha mulighet til å stå lengre i arbeidslivet, slik en av begrunnelsene var for å fjerne særreglene for dagpengemottakere over 64 år.
Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringer som innebærer at særreglene for dagpengemottakere på 64 år eller mer, gjeninnføres.»
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,viser til at forslagsstillerne også ønsker å fjerne adgangen til å kombinere pensjon og dagpenger.
Etter innføringen av pensjonsreformen med fleksibel pensjonsalder fra fylte 62 år med adgang til å ta ut hel eller gradert alderspensjon samtidig som vedkommende er i arbeid, kan personer på vei ut av arbeidslivet motta dagpenger ved siden av pensjon – også når vedkommende selv har sagt opp arbeidsforholdet.
Flertallet viser til at tidligere regler for samordning av dagpenger og alderspensjon ble opphevet ved innføring av fleksibel alderspensjon pr. 1. januar 2011, jf. Prop. 1 S (2010–2011). Flertallet viser i den forbindelse til statsrådens svarbrev til komiteen. Flertallet ser ingen grunn til å gå tilbake på dette.
Flertallet har imidlertid merket seg at regjeringen i Prop. 1 S (2010–2011) har varslet at regjeringen vil vurdere forholdet mellom midlertidige ytelser og fleksibel alderspensjon nærmere og komme tilbake med et høringsnotat om dette. Flertallet støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enige i at det er urimelig at man kan benytte dagpenger som en form for tidligpensjon. Utfordringen er at dagens regelverk fortsatt åpner for at man kan bruke dagpenger i kombinasjon med uttak av pensjon. En fjerning av særreglene for dagpengemottakere på 64 år eller mer vil, etter disse medlemmers syn, ikke forhindre at eldre kan tilpasse seg passive ytelser før pensjonsalder. Realiteten er, som tidligere nevnt, at fjerningen av denne regelen vil ramme spesielt kvinner som ikke har tjent opp nok i pensjon til at de kan ta ut pensjon når de fyller 64 år.
Disse medlemmer viser til de eksempler som er gjengitt i representantforslaget og mener dagens regelverk kan slå svært uheldig ut for enkelte. Slik dagens regelverk er, kan en person si opp jobben sin selv og spe på pensjonen sin med dagpenger i to år. Mens en annen person som blir reelt arbeidsløs ved for eksempel fylte 63 år, kan risikere å ikke ha noen inntektssikring fra dagpengeperioden er ferdig og frem til vedkommende fyller 67 år. Alternativet vil da være enten å bli henvist til uføretrygd eller i verste fall være sosialhjelpsmottaker i tiden frem til pensjonsalder ved fylte 67 år.
Disse medlemmer vil understreke at forslagsstillerne ikke ønsker å fjerne adgangen til å kombinere pensjon og dagpenger, men at dette gjelder kun de tilfeller hvor vedkommende selv sier opp jobben. Personer som har mistet jobben av andre årsaker og som er reelle arbeidssøkere, skal fortsatt ha mulighet til å kombinere pensjon og dagpenger.
Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringer slik at man ikke kan kombinere pensjon og dagpenger når den enkelte selv sier opp jobben og samtidig mottar pensjon.»