Sammendrag
Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til lov om endringer i legemiddelloven. Det foreslås å gjøre det straffbart uten lovlig adkomst å erverve, besitte eller bruke dopingmidler slik disse er definert i forskrift om hva som skal anses som dopingmidler. Det foreslås at overtredelser av den nye bestemmelsen straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder eller begge deler.
Det foreslås også å presisere i legemiddelloven § 23 at det må framgå uttrykkelig av tillatelsen for innførsel av og engros- og detaljomsetning med narkotika at tillatelsen omfatter narkotika, samt å klargjøre at hovedregelen er at narkotika kun skal anvendes til medisinske og vitenskapelige formål.
Helse- og omsorgsdepartementet sendte forslag til lovendringer om forbud mot erverv, besittelse og bruk av visse dopingmidler på høring i juni 2012 med høringsfrist i oktober samme år. Departementet har mottatt merknader fra 29 høringsuttalelser.
Straffeloven § 162 b første ledd om dopingforbrytelser rammer «den som ulovlig tilvirker, innfører, utfører, oppbevarer, sender eller overdrar … dopingmiddel». Bestemmelsen rammer ikke erverv av dopingmidler. Besittelse og bruk av dopingmidler er ikke straffbart, men dersom midlet også er et narkotikum, vil erverv, besittelse og bruk være straffbart etter bestemmelsene om narkotikaforbrytelser. Narkotikalisten og dopinglisten, jf. forskrift 14. februar 2013 nr. 199 om narkotika og forskrift 30. april 1993 nr. 318 om hva som skal anses som dopingmidler, regulerer hva som skal anses som narkotika og dopingmidler i straffelovens forstand. Statens legemiddelverk fastsetter hvilke stoffer som til enhver tid skal stå på listene. Medvirkning til dopingforbrytelser er straffbart, jf. straffeloven § 162 b fjerde ledd. Bestemmelsen rammer også medvirkning til bruk selv om bruk ikke er straffbart etter § 162 b første ledd.
Det redegjøres for rettstilstanden i Sverige, Danmark og Finland på det relevante området.
Det redegjøres for bruk og utbredelse av dopingmidler for og helsemessige konsekvenser av slik bruk.
Det gis en oversikt over antidopingarbeidet i Norge.
Etter departementets vurdering er omsetning og bruk av dopingmidler en atferd som kan medføre alvorlige negative konsekvenser for den enkelte bruker, tredjepersoner og samfunnet for øvrig. Departementet bemerker at man ved å kriminalisere bruk av doping tydeliggjør samfunnets holdning til dopingbruk.
Departementet foreslår at bruk, besittelse og erverv av dopingmidler gjøres straffbart.
Etter departementets vurdering bør et forbud mot erverv, besittelse og bruk av dopingmidler reguleres i legemiddelloven og ikke i straffeloven.
Departementet foreslår å knytte forbudene til Legemiddelverkets dopingliste da dette harmonerer med den avgrensning som er gjort for straffebudene for omsetning mv. i straffeloven.
Departementet foreslår å endre legemiddelloven § 31 annet ledd slik at overtredelser av den nye bestemmelsen straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder eller begge deler.
En endring av legemiddelloven som foreslått vil innebære en utvidelse av området for straffbare handlinger. I den grad dette vil føre til økt antall straffesaker, vil også arbeidsbyrden for påtalemyndigheten og domstolene øke. Departementet finner imidlertid grunn til å tro at tiltale for erverv, besittelse eller bruk av dopingmidler vil bli tatt ut sammen med tiltale for andre straffbare forhold, for eksempel voldsforbrytelser eller organisert kriminalitet. I slike saker vil ekstrabelastningen for politi, påtalemyndighet og domstolene normalt være relativt liten. Forbud mot bruk, besittelse og erverv av dopingmidler vil dermed etter departementets oppfatning kunne bidra til en mer effektiv etterforskning av organisert dopingkriminalitet.
Utgangspunktet for lovforslaget er den pågående revisjonen av forskrift om narkotika m.v. (narkotikalisten) av 30. juni 1978 nr. 8.
På vegne av Helse- og omsorgsdepartementet sendte Statens legemiddelverk utkast til ny narkotikaforskrift, endringer i dopingforskriften og forslag til lovendringer, på høring i oktober 2012 med høringsfrist i desember samme år. Folkehelseinstituttet og Toll- og avgiftsdirektoratet har hatt merknader til lovforslaget.
Det kreves særskilt tillatelse for hver handelstransaksjon ved inn-, ut- og gjennomførsel av narkotika. Vilkårene er fastsatt i tillatelsen eller i forskrifter med hjemmel i legemiddelloven.
Kravene til tillatelser (sertifikat) knyttet til narkotika er samlet i legemiddelloven § 23 annet ledd. For å kunne tilvirke narkotika må virksomheten ha tillatelse til dette. Det må fremgå uttrykkelig av tilvirkertillatelsen dersom det er slik at den omfatter tilvirkning av narkotika. Dette følger av legemiddelloven § 23 første ledd. Når det gjelder tillatelse til innførsel av, og engros- og detaljomsetning med narkotika, framgår det ikke på samme måte av legemiddelloven § 23 annet ledd at det uttrykkelig må framgå av tillatelsen om den (også) omfatter narkotika.
Statens legemiddelverk viser i høringsnotatet til at dersom det er gitt tillatelse til innførsel av, og engros- og detaljomsetning med narkotika, bør dette gå uttrykkelig frem av tillatelsene. Apotek vil være unntatt bestemmelsen i annet ledd da det følger av apotekloven § § 5-3 og 6-2 at de har leveringsplikt for alle legemidler som er tillatt solgt her i landet.
Det foreslås å endre legemiddelloven § 23 slik at det framgår at innførsel av og engros- og detaljomsetning med narkotika bare må foregå i den utstrekning dette er uttrykkelig fastsatt i tillatelse etter § § 13, 14 og 16.
Det foreslås videre å erstatte ordet «gjennomførsel» med «transitt».
Det foreslås også å presisere at hovedregelen er at narkotika kun skal anvendes til medisinske og vitenskapelige formål, men at departementet i forskrift skal kunne tillate industriell bruk av narkotika.
De foreslåtte presiseringene i legemiddelloven § 23 ventes ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.