Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Thor Lillehovde, Khalid Mahmood, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, vil understreke viktigheten av at pasienter, brukere og pårørende skal oppleve god og trygg behandling i den norske helse- og omsorgstjenesten. Komiteen har merket seg at såkalte uheldige hendelser årlig fører til et stort antall døde og varig skadede pasienter. Komiteen mener det må kontinuerlig og systematisk læringsarbeid til for å få redusert antallet uheldige hendelser. Komiteen vil understreke viktigheten av at det skapes en holdning til å formidle at ulike former for helsehjelp kan være forbundet med risiko i større eller mindre grad.

Komiteen har merket seg at Forbrukerrådet høsten 2012 avdekket at kun 2 av 21 sykehus var åpne om sine uheldige hendelser. Komiteen er opptatt av at det skapes en åpenhetskultur rundt læringsprosessen for å gjøre helse- og omsorgstjenestene bedre og tryggere. Komiteen viser til at åpenhet om feil og god informasjon i etterkant av en uheldig hendelse kan være avgjørende for om pasient og pårørende kan akseptere hendelsen, og for læring og kvalitetssikring i helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen vil understreke at pasientenes, brukernes og pårørendes bidrag i en læringsprosess for bedre og tryggere tjenester har stor betydning, og at deres medvirkning og muligheter for å komme med innspill i seg selv er trygghetsskapende.

Komiteen viser til at pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» som ble startet 2011, har tre hovedmål: å redusere pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen. Komiteen viser videre til at det er pekt ut risikoområder knyttet til legemidler, infeksjoner, hjerneslag, overdose, tvang, trykksår og fall fordi dette er områder med stort forbedringspotensial hvor det er mulig å sette konkrete mål for hva en skal oppnå.

Komiteen viser til at den i perioden har behandlet flere ulike saker hvor pasientsikkerhet har stått i fokus. Komiteen viser blant annet til Dokument 8:146 S (2009–2010), jf. Innst. 185 S (2010–2011), hvor en samlet komité påpekte at det syntes som det er en stor grad av underrapportering av uheldige hendelser. Komiteen pekte også i den innstillingen på at det er en utfordring at pårørende ikke anses som en part i en tilsynssak, og at viktig informasjon da kan gå tapt. Komiteen registrerer at de foreslåtte lovendringene i denne sak fremmes blant annet med sikte på å styrke pasientenes, brukernes og pårørendes stilling i tilsynssaker.

Komiteen viser til at helse- og omsorgstjenestens informasjonsplikt overfor pasienter og pårørende allerede er relativt omfattende regulert i gjeldende regelverk. Komiteen registrerer at det nå foreslås å tydeliggjøre informasjonsplikten både overfor helsepersonell og på systemnivå, og at plikten gjøres gjeldende både overfor pasienter og brukere. Komiteen slutter seg til dette og mener at brukere, på lik linje med pasienter, har et informasjonsbehov ved uønskede hendelser.

Komiteen har merket seg innsigelsene som har kommet til ordlyden «påregnelig risiko», og deler departementets syn på at en slik avgrensing bør tas inn i lovteksten ut fra vurderingen om at en stor del av det arbeidet som gjøres i helse- og omsorgssektoren, kan være forbundet med større eller mindre risiko, og at dette må vurderes i det enkelte tilfellet.

Komiteen ser det som positivt at det blant annet skal informeres om hvilke tiltak helse- og omsorgstjenesten vil iverksette for å unngå liknende uheldige hendelser, samt klage- og erstatningsmuligheter. Komiteen viser til at der en står overfor et dødsfall som følge av en uventet hendelse, vil informasjonsplikten til nærmeste pårørende gjelde så langt taushetsplikten ikke er til hinder for det. Komiteen forutsetter at taushetsplikten ikke misbrukes til å holde tilbake vesentlig informasjon, men at det i tilfelle foreligger en saklig vurdering om å unnta visse opplysninger for pårørende, et forhold som da også skal kunne dokumenteres. Komiteen forutsetter at det journalføres på en tilfredsstillende måte hvordan informasjonsplikten er overholdt.

Komiteen forutsetter at det etableres administrative rutiner som sikrer at pasienter, brukere og pårørende får den nødvendige informasjon når en uheldig hendelse har inntruffet.

Komiteen slutter seg til at brukere, pasienter eller andre sin rett til å anmode tilsynsmyndighetene om vurdering av mulig pliktbrudd etter helsepersonelloven i tillegg også skal omfatte mulig brudd på helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og tannhelseloven. Komiteen ser det som positivt at det i lovs form nå presiseres at nærmeste pårørende til avdød pasient/bruker eller til pasient/bruker som er over 18 år og uten samtykkekompetanse, skal ha rett til å anmode tilsynsmyndighetene om vurdering av pliktbrudd.

Komiteen ser det som positivt at med dette vil pasientenes, brukernes og pårørendes mulighet til å anmode tilsynsmyndighetene om å vurdere mulig pliktbrudd, uavhengig av om det dreier seg om individfeil eller en systemfeil, styrkes.

Komiteen ser at forslaget om å gi pasienter, brukere og pårørende innsyns- og uttalerett i utredningsfasen av tilsynssaker kan være med på å forlenge saksbehandlingstiden. Komiteen er klar over at en tilsynssak er en belastning for alle involverte, og at det ut fra et slikt faktum er viktig å få en rask avklaring. Komiteen mener imidlertid at pasienter, brukere og pårørende kan være viktige bidragsytere for å belyse alle sider av en sak, samt at deres mulighet for å bidra og ha innsyn i behandlingen av tilsynssaken vil øke tilliten til systemet. Komiteen registrerer at denne innsyns- og uttaleretten vil føre til behov for økte ressurser hos tilsynsmyndighetene, og at det tas høyde for dette i kommende budsjettbehandlinger. Komiteen forutsetter at det tilstrebes en rask saksbehandling til tross for det merarbeidet denne retten vil kunne føre til.

Komiteen har merket seg at departementet, under tvil, ikke går inn for å åpne opp for en klagerett på Fylkesmannens avgjørelser i tilsynssaker. Komiteen registrerer at departementet fremholder at en slik mulighet til å påklage et vedtak ikke nødvendigvis vil gi bedre kvalitet og økt pasientsikkerhet, samt at det genererer merkostnader og økt behandlingstid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, stiller seg bak denne vurderingen, men vil understreke viktigheten av at det tilstrebes langt mer ensartet praksis ved fylkesmennenes behandling av tilsynssaker enn det en ser i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har fremholdt at det er Statens helsetilsyn som skal ha ansvaret for tilsynene, og at partiet går inn for å legge ned fylkesmannsembetet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at de forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven som beskrives i Prop. 100 L (2012–2013), er en viktig del av en større, helhetlig satsing fra regjeringen, hvor flere lovendringer foreslås for å styrke kvalitets- og sikkerhetsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Dette er et arbeid som har vært sterkt fokusert av den rød-grønne regjeringen over flere år. Regjeringen har blant annet fremmet en egen stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet, noe som etter flertallets syn representerer en milepæl i kvalitets- og sikkerhetsarbeidet i norsk helse- og omsorgssektor. Flertallet mener at forslagene i den foreliggende proposisjonen som tar til orde for styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling, utgjør et viktig ledd i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sitt forslag om at det skulle opprettes en «havarikommisjon» for helsesektoren etter modell fra havarikommisjonen for transportsektoren, som kunne rykke ut ved alvorlige uheldige hendelser. Disse medlemmer viser til at dette forslaget ble nedstemt av regjeringspartiene.

Disse medlemmer viser til at internasjonale undersøkelser sier at det skjer en uheldig hendelse hos omtrent 10 prosent av alle pasienter som blir lagt inn i somatiske sykehus, og at det derav kan antas å skje omtrent 85 000 uheldige hendelser i året i Norge. Disse medlemmer mener at arbeidet med pasientsikkerhet og sikring av pasienters, brukeres og pårørendes rettigheter og stilling er en prioritering som er viktig å ta, og som det må sikres at er en naturlig del av åpenhets- og endringskulturen i norsk helsevesen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at de i Innst. 177 S (2011–2012) fremmet representantforslag om bedre kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen nå har fremmet flere forslag om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven som er i tråd med forslag i innstillingen, og som bidrar til å styrke pasienters og pårørendes stilling. Disse medlemmer vil peke på at dette blant annet handler om at retten til å anmode om tilsyn også skal gjelde ved systemfeil.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener regjeringens forslag ikke fullt ut gir pasienter og pårørende status som part i tilsynssaker som behandles av Helsetilsynet. Disse medlemmer viser til at pasienter og pårørende som har opplevd feil og uheldige hendelser, bruker mye tid og krefter på å få helsetjenesten til å innrømme feil og på å få en unnskyldning. En undersøkelse som viser hvorfor pasienter saksøkte helsetjenesten i forbindelse med skader (Lancet 1994, Jun 25, 343 (8913):1609-13), viser at pasientenes ønske er en lærende og åpen helsetjeneste og at ikke hevn eller økonomi er hovedbegrunnelsen for at man saksøker. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen kun fremmer forslag om at pasienter og pårørende skal få innsyns- og uttalerett i tilsynssaker. Disse medlemmer viser til Dokument 8:106 S (2009–2010), jf. Innst. 332 S (2009–2010), om bedre rettssikkerhet for pasienter og Dokument 8:5 S (2011–2012), jf. Innst. 177 S (2011–2012), om bedre kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at pasienter/pårørende må gis status som part i tilsynssaker som behandles av Helsetilsynet og dermed ha klagerett på Helsetilsynets avgjørelser.»