Innledning

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i psykisk helsevernloven. Forslaget gjelder varsling av fornærmede eller dennes etterlatte ved endringer i gjennomføring og opphør av dom på tvungent psykisk helsevern. Departementet foreslår også nye regler om opplysningsplikt for faglig ansvarlig og unntak fra lovbestemt taushetsplikt knyttet til reglene om besøksforbud i straffeprosessloven. I tillegg foreslås regler om nattelåsing av pasientrom.

Helse- og omsorgsdepartementet sendte i oktober 2012 forslag til endringer i psykisk helsevernloven på høring med frist for å gi merknader i januar 2013.

41 instanser har gitt realitetsmerknader til forslagene.

Forholdet til menneskerettighetene

Etter departementets vurdering vil ikke forslaget om varsling av fornærmede eller dennes etterlatte ved endringer i gjennomføring og opphør av dom på tvungent psykisk helsevern være i strid med menneskerettighetene. Departementet viser særlig til at bakgrunnen for dette forslaget er å beskytte andres rettigheter og friheter.

Forslaget til nye regler om nattelåsing reiser problemstillinger som må drøftes i lys av menneskerettighetene. Etter den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) § 5 må ingen bli berøvet sin frihet unntatt i nærmere angitte tilfeller. Departementet legger til grunn at forslaget ikke er i strid med kravet i EMK artikkel 5, men at det må vurderes nærmere i forhold til EMK artikkel 3 og artikkel 8. Etter departementets vurdering medfører kravene i lovforslaget at nattelåsing ikke vil innebære en uforholdsmessig belastning for den pasientgruppen forslaget gjelder. En beslutning om nattelåsing må treffes i form av et enkeltvedtak som kan påklages til kontrollkommisjonen. Pasienten får dermed adgang til å få overprøvd berettigelsen og begrunnelsen for nattelåsingen. Departementets vurdering er at forslaget om nattelåsing av pasientrom ikke er i strid med EMK-artikkel 3 og artikkel 8. Departementet legger til grunn at en adgang til å bringe spørsmål om nattelåsing av pasientrom inn for kontrollkommisjonen og eventuelt for domstolene etter ordinære rettergangsregler, tilfredsstiller kravene som følger av EMK-artikkel 13. Departementets mener forslaget om nattelåsing av pasientrom også vil være i tråd med andre konvensjoner om menneskerettigheter.

Varsling av fornærmede og etterlatte

Ved vedtakelsen av straffegjennomføringsloven ble det innført plikt for kriminalomsorgen til å varsle fornærmede eller dennes etterlatte om tidspunkt for permisjoner, straffavbrudd og løslatelse fra fengselsstraff. Straffegjennomføringsloven har også en bestemmelse om at det kan gis varsel hvis den løslatte endrer bosted i løpet av prøvetiden, og det er av betydning for fornærmede eller dennes etterlatte å få kjennskap til endringen.

Departementet foreslår nye regler om varsling av fornærmede og etterlatte tatt inn i psykisk helsevernloven kapittel 5, som gjelder personer dømt til overføring til tvungent psykisk helsevern. Som vilkår for varslingsplikt foreslås at det er av betydning for fornærmede eller dennes etterlatte å bli varslet. Dette innebærer at det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om varsel skal gis.

Når det gjelder hvilke avgjørelser og hendelser varslingsplikten skal gjelde, foreslår departementet at overføring av domfelte fra døgnopphold i en institusjon til tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold skal omfattes. Videre omfatter forslaget overføring av domfelte fra døgnopphold i en institusjon til døgnopphold i en annen institusjon og overføringer mellom ulike former for døgnopphold innen samme institusjon. Varslingsplikten skal omfatte tidspunkt for enkeltpermisjoner dersom det er av særlig betydning for fornærmede eller dennes etterlate å få kjennskap til dette. I tillegg skal varslingsplikten omfatte rømninger og eventuelt annen unndragelse fra gjennomføring av dom på tvungent psykisk helsevern og tidspunkt for opphør av dom på tvungent psykisk helsevern.

Departementet foreslår at for at varslingsplikten skal inntre, er det en forutsetning at fornærmede eller dennes etterlatte ønsker å bli varslet.

Det er foreslått presisert i lovteksten at varslingsplikten forutsetter at hensynet til domfeltes sikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt.

Departementet foreslår at varslingsplikten skal pålegges den faglig ansvarlige. Det foreslås videre at lovbestemt taushetsplikt ikke skal være til hinder for at den faglig ansvarlige gir opplysninger til fornærmede eller dennes etterlatte om de avgjørelsene og hendelsene som forslaget omfatter, og at lovbestemt taushetsplikt heller ikke er til hinder for at den faglig ansvarlige og påtalemyndigheten utveksler nødvendige opplysninger før det treffes vedtak om varsling.

Departementet foreslår at domfelte kan påklage vedtak om varsling (unntatt varsling om unndragelse fra gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern) til Fylkesmannen.

Det foreslås i tillegg en forskriftshjemmel som vil gi departementet myndighet til å gi nærmere regler om varslingsplikten. Med hjemmel i denne bestemmelsen kan departementet bl.a. regulere nærmere i forskrift hvem som skal anses som etterlatte.

En beslutning om å varsle fornærmede eller dennes etterlatte etter nye regler i psykisk helsevernloven vil være et enkeltvedtak. Dette innebærer at reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven vil gjelde. Institusjonen og den domfelte vil være parter i saken. Domfelte skal informeres om at varsel vil bli gitt, og vil ha mulighet til å klage på vedtaket. Departementet foreslår en presisering om at domfelte kan påklage vedtak om varsling etter første og tredje ledd til Fylkesmannen. Departementet legger til grunn at det vil være mer hensiktsmessig at Fylkesmannen behandler slike klager enn at kontrollkommisjonen skal være klageinstans.

Departementet mener at fornærmede og etterlatte bør ha adgang til å klage på avgjørelse om at varsel ikke skal gis. Det er derfor presisert i forslaget at også fornærmede eller dennes etterlatte kan påklage vedtak om varsling.

Opplysningsplikt i tilknytning til besøksforbud

Reguleringen av besøksforbud er plassert i straffeprosessloven § 222 a, kapittel 17 a. Formålet med besøksforbud er å gi økt trygghet for ofre for vold, trusler og trakassering. Meningen er at besøksforbud skal virke forebyggende og hindre framtidige lovbrudd. Reglene skal beskytte enkeltpersoner eller en nærmere avgrenset krets av personer mot en fare som ikke truer samfunnet generelt eller den alminnelige ro og orden.

Departementet mener at den faglig ansvarlige i sin vurdering av hvordan det tvungne psykiske helsevernet skal gjennomføres, også bør vurdere om adgangen til å ilegge besøksforbud bør benyttes. Hvis den faglig ansvarlige finner at dette kan være et hensiktsmessig tiltak i det aktuelle tilfellet, bør spørsmålet tas opp med påtalemyndigheten, som har myndighet til å nedlegge besøksforbud.

Det foreslås en tilføyelse i psykisk helsevernloven § 5-6 a om at den faglig ansvarlige uten hinder av lovbestemt taushetsplikt skal gi påtalemyndigheten og retten de opplysninger som er nødvendige for å vurdere om besøksforbud bør nedlegges. Forslaget innebærer en plikt til å gi relevante og nødvendige opplysninger, både etter begjæring fra påtalemyndigheten eller retten og av eget tiltak.

Adgang til å låse pasientrom

Låsing av pasientrom anses som bruk av tvang. Bruk av tvangsmidler i institusjon for døgnopphold er regulert i psykisk helsevernloven § 4-8. Denne bestemmelsen gjelder både for pasienter som er frivillig innlagt, og for pasienter under tvungent psykisk helsevern. Bestemmelsen gjelder også ved gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern og i regionale sikkerhetsavdelinger og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Psykisk helsevernloven § 4-8 andre ledd regulerer hvilke tvangsmidler som kan anvendes. Av bokstav b framgår det at «kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten personale til stede» kan anvendes. Etter psykisk helsevernloven § 4-8 tredje ledd er det overfor pasienter under 16 år ikke tillatt å anvende kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten personale til stede. Av § 4-8 fjerde ledd framgår det at pasient som underkastes tvangsmiddel, skal ha kontinuerlig tilsyn av pleiepersonale.

Departementet foreslår nye regler om nattelåsing av pasientrom. Forslaget er avgrenset til å gjelde de regionale sikkerhetsavdelingene og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå og gjelder tiden fra kl. 23.00 til kl. 06.00. Det foreslås krav om at det skal foretas en individuell vurdering av den enkelte pasients tilstand. Videre forutsettes det at pasienten til enhver tid kan kontakte tilstedeværende personell og be om å få komme ut når det er nødvendig, og at pasienten skal ha forsvarlig tilsyn av pleiepersonale. Det foreslås vilkår om at nattelåsing bare kan benyttes overfor pasienter under tvungent psykisk helsevern, og bare hvis det er uomgjengelig nødvendig for å hindre pasienten i å skade andre eller for å avverge betydelig skade på bygninger, inventar eller andre ting. Nattelåsing skal bare kunne benyttes når lempeligere midler har vist seg å være åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige. Nattelåsing skal ikke kunne benyttes for pasienter under 16 år.

Det foreslås at nattelåsing bare kan benyttes etter vedtak av den faglig ansvarlige, dersom ikke annet er fastsatt i forskrift. Videre er det foreslått at vedtaket skal nedtegnes uten opphold, og at det kan påklages til kontrollkommisjonen av pasienten eller hans eller hennes nærmeste pårørende.

I tillegg foreslås det at departementet kan gi nærmere forskrifter om nattelåsing av pasientrom.

Departementet understreker at forslaget forutsetter en søknad om tillatelse fra departementet før nattelåsing kan tas i bruk. Nattelåsing kan ikke tas i bruk før det foreligger en tillatelse. Det foreslås at tillatelse til å ta i bruk nattelåsing skal være tidsbegrenset.

Departementet anser det i første omgang ikke aktuelt å gi tillatelse til mer enn én regional sikkerhetsavdeling. Departementet tar sikte på å gjennomføre en evaluering av hvordan de nye reglene om nattelåsing har virket innen fem år etter at reglene har trådt i kraft. På bakgrunn av denne evalueringen kan det bli aktuelt å åpne for nattelåsing ved flere regionale sikkerhetsavdelinger.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Departementet legger til grunn at varsling av fornærmede eller dennes etterlatte om endringer i gjennomføring og opphør av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern vil være aktuelt i svært få tilfeller. Anslagsvis er det 180 personer som har fått slik dom siden 2002, og om lag 130 personer gjennomfører for tiden slik dom. Oppgaven antas ikke å medføre økonomiske konsekvenser av betydning. Eventuelle kostnader forutsettes dekket innenfor gjeldende budsjettrammer.

De administrative konsekvensene vil være at den faglig ansvarlige i samråd med påtalemyndigheten må gjøre en løpende vurdering av hvilke avgjørelser fornærmede eller etterlatte skal varsles om. Det forutsettes etablert gode og likeartede rutiner for dette i virksomhetene.

Den faglig ansvarlige vil etter departementets forslag bli pålagt plikt til å gi nødvendige opplysninger knyttet til spørsmål om det bør nedlegges besøksforbud. Departementet legger til grunn at dette ikke vil medføre økonomiske konsekvenser, og at de administrative konsekvensene ikke vil være av betydning.

Departementet finner at det ikke kan legges til grunn at nattelåsing av pasientrom vil gi redusert behov for nattarbeidende personell og gi reduserte kostnader. Departementet viser til at forslaget ikke innebærer noe pålegg om å ta tiltaket i bruk, men forutsetter at det blir søkt om tillatelse fra departementet til å ta tiltaket i bruk. Forslaget vil derfor i seg selv ikke medføre økonomiske konsekvenser.

Departementet legger til grunn at nødvendige bygningsmessige endringer og tilpasninger vil være på plass før det blir gitt tillatelse til å benytte nattelåsing, og at utgifter til dette vil bli dekket innenfor gjeldende budsjettrammer. Etter departementets vurdering vil bruk av nattelåsing ikke innebære administrative konsekvenser av betydning. Departementet legger til grunn at tiltaket bare vil være aktuelt for svært få personer.