Brev fra Landbruks- og matdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 18. april 2013

Svar på Dokument 8:63 S (2012-2013) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Svein Flåtten, Frank Bakke-Jensen, Torgeir Dahl, Lars Myraune og Ingjerd Schou om samdrift i landbruket

Stortingsrepresentantene fremmer følgende forslag:

I

Stortinget ber regjeringen sørge for at særskilt forskjellsbehandling av samdrifter opphører, slik at særskilte kvotetak-, antalls- og avstandsbegrensninger fjernes.

II

Stortinget ber regjeringen sørge for at forbudet mot å leie kvoter hvis man er med i samdrift, fjernes, og at dette skjer snarest mulig.

I dag har, som representantene påpeker, samdriftene et særskilt regelverk i kvoteforskriften (forskrift 2011-12-23 nr 1502 om kvoteordningen for melk), knyttet til etablering og videre drift.

En harmonisering av regelverket mellom enkeltbruk og samdrifter har lenge vært en del av den landbrukspolitiske debatten. Problemstillingen er imidlertid kompleks fordi endringer i kvoteregelverket også vil måtte medføre endringer i tilskuddsregelverket (forskrift 2002-03-22 nr 283 om produksjonstilskudd i jordbruket og forskrift 2006-11-08 nr 1227 om tilskot til avløysing).

Skal det særskilte regelverket for samdrifter i kvoteforskriften opphøre (eget produksjonstak, samt antalls- og avstandsbegrensninger og forbudet mot å leie kvoter), må også de særskilte bestemmelsene for samdrifter i tilskuddsregelverket endres. Dette er en nødvendig konsekvens for å sikre at like store bruk får lik tilskuddsutmåling, uavhengig av hvordan driften er organisert.

De viktigste inntektsgivende tilskuddene i jordbruket er betydelig differensiert for å jevne ut netto inntektsmuligheter mellom produksjoner, bruksstørrelser og distrikt. Strukturdifferen-sieringen i tilskuddsordningene har som formål å kompensere små enheter for skalaulemper, altså høyere kostnader per produsert enhet. Slik skal tilskuddsordningene bidra til lønnsomhet i ulik skala.

Tilskuddsordningene er tilskudd til næringsdrivende, hvor kostnadene selvsagt også har avgjørende betydning for netto inntekt. Det er store skalafordeler i melkeproduksjonen; kostnader og arbeidsforbruk per produsert liter melk går ned ved økende driftsomfang. Hvis tre bønder slår kvotene sammen og driver som en samlet enhet, reduseres kostnader og arbeidsforbruk per produsert enhet. Da bortfaller også grunnlaget for å kompensere for skalaulemper. Det samme gjelder dersom en enkeltprodusent leier inn eller kjøper kvote.

Harmonisering av tilskudd

Etter ”melkereformen” i 2004 har hovedidéen vært at tilskuddsutmålingen til foretak av samme størrelse skal harmoniseres, slik at like store bruk får likt tilskudd uavhengig av organisasjonsform. Harmoniseringen av tilskuddsordningene mellom enkeltbruk og samdrifter ble initiert av Næringskomiteen på Stortinget, gjennomført av Bondevik II og fulgt opp av sittende regjering. Gjennom jordbruksforhandlingene i 2010 ble driftstilskuddet i melkeproduksjonen harmonisert helt ut.

Et foretak, som for eksempel produserer 400 000 liter melk, bør ha om lag samme tilskuddsutbetaling, uavhengig av hvordan melkeproduksjonen er organisert. Det er således vanskelig å argumentere for at et enkeltbruk som produserer 400 000 liter melk (hvor familiemedlemmene gjør tyngden av arbeidet og kvote ev. leies inn) skal ha vesentlig mindre tilskudd enn en like stor samdrift (med f.eks. tre deltakere) samlet sett. En samdrift bør dermed ikke få tilskudd som om deltagerne fortsatt driver hver for seg.

Harmoniseringen av tilskudd mellom enkeltbruk og samdrifter er ikke fullført, og per i dag har samdriftene fortsatt bedre rammebetingelser enn enkeltbruk av samme størrelse i tilskuddsregelverket. Dette gjelder for følgende ordninger:

• Arealtilskudd grovfôr er strukturdifferensiert, med høyere tilskudd for de første 250 daa. Samdriftsmedlemmene kan i tillegg søke arealtilskudd i egne foretak, dvs. at de ikke må søke samlet for hele samdriften. De kan dermed få den høyeste arealtilskuddssatsen for mer enn 250 daa når en ser det samlede arealet til medlemmene under ett. Enkeltbruk av samme størrelse som samdriften må søke samlet for hele bruket, og får høyeste sats kun for de første 250 daa.

• Tilskudd til husdyr har et tak for hvor mye tilskudd som kan utbetales per foretak. Samdriftsmedlemmene kan få tilskudd opp til maksimalbeløpet på 280 000 kr både for samdriften og for hvert samdriftsmedlem. Enkeltbruk av samme størrelse som samdriften må søke samlet for hele bruket, og får maksimalt 280 000 kr i tilskudd til husdyr.

• Samdriftsmedlemmene kan søke om avløsertilskudd både for samdriften og til egne foretak. Enkeltbruk av samme størrelse som samdriften kan derimot bare søke om ett avløsertilskudd. Det er heller ikke krav til dokumentasjon på avløsning for avløsertilskuddet til samdriften, slik det er for enkeltbruk.

I tillegg kan samdriftene i henhold til kvoteregelverket produsere opp til et tak på 773 000 liter melk, mens enkeltbruk kan produsere opp til et maksimalt tak på 412 000 liter. Dette innbærer at samdriftene har et betydelig høyere produksjonstak enn enkeltbrukene.

Kvoteleie

Kvoteleie og samdrift er to adskilte ordninger med ulikt regelverk, som begge bidrar til økt fleksibilitet for melkeprodusentene ved at de kan produsere på flere kvoter enn sin egen (dvs. den som ligger til eiendommen). Regelverk for samdrifter skriver seg helt tilbake til 1980-tallet.

Kravet om at alle medlemmene i samdriften skulle ta aktiv del i produksjonen ble avviklet i 2004. Etter hvert så man at samdrift i stadig flere tilfeller i realiteten var en måte å leie melkekvoter på, innenfor rammen av samdriftsregelverket. Kvoteleie ble innført i 2009 som et alternativ til samdrift, for at også enkeltbruk skal ha mulighet til å øke sin produksjon uten å måtte kjøpe kvote.

Samdrifter har som nevnt allerede anledning til å øke sin kvote gjennom å ta inn flere medlemmer i samdriften, og gjennom at samdriftsmedlemmene kan kjøpe kvote. I 2012 hadde 76 prosent av samdriftene 2 eller 3 medlemmer. Samme år hadde 60 prosent av alle samdriftene en kvote på under 400 000 liter, mens 92 prosent hadde en kvote på under 600 000 liter. Dette synliggjør et stort potensial for produksjonsøkning innenfor dagens ordning.

Intensjonen med å åpne for kvoteleie var å øke fleksibiliteten i kvoteregelverket for enkeltbruk, slik at enkeltbrukene kan velge kvoteleie, som et alternativ til å gå inn i samdrift. Særlig kan dette være gunstig for de brukene som ønsket å produsere på flere kvoter, men uten ønske om å etablere samdrift.

Intensjonen har derfor aldri vært at de samme brukene både skal kunne gå inn i samdrift og leie kvote. Dersom man skulle åpne for at samdriftsmedlemmer skal få leie kvote, vil vi få to ulike regelverk for samme samdrift, der ett regelverk gjelder samdriftskvoten og et annet regelverk gjelder den leide kvoten. Samdriftene må da på samme tid forholde seg til ulike avstands- og antallsbegrensninger for leieforholdet og for samdriftsforholdet i samdriften. Samdrifter kan ha inntil 5 medlemmer med eiendommer som ligger maksimalt 17 km fra driftssenteret, mens kvoteleie kan foregå innen produksjonsregion (fylket), uten antalls-begrensning. Dette vil være svært krevende forvaltningsmessig, og det vil ikke være mulig å skille på hvilket regelverk som skal gjelde for hvilken del av produksjonen.

Etter dagens regelverk vil en samdrift der samdriftsmedlemmene leier inn kvote ikke lenger være definert som en samdrift, og vil maksimalt kunne produsere opp til taket for enkeltbruk (412 000 liter).

Fleksibilitet for samdriftsmedlemmene blir i dagens regelverk ivaretatt ved at de kan kjøpe og selge kvote, og at samdriften kan ta inn flere medlemmer. Videre har samdriften mulighet til å produsere opp til et produksjonstak på 773 000 liter melk, mot enkeltbrukenes tak på 412 000 liter. Samdrifter kan også oppløses for å inngå et rent leieforhold, innenfor taket for enkelt-bruk på 412 000 liter.

Produksjonstak

Når det gjelder representantenes forslag om å fjerne det særskilte produksjonstaket for samdrifter, forstår jeg det slik at man mener at hvert av samdriftsmedlemmene skal kunne ta med inntil 412 000 liter hver inn i samdriften. Dette, kombinert med å oppheve antallsbegrensningen for antall medlemmer i samdriftene, vil føre til at man ikke lenger har et tak for hvor stor en samdrift kan være. Samtidig skal taket på 412 000 liter for enkeltbruk videreføres. Det er vanskelig for meg å se logikken i dette, særlig knyttet til forholdet mellom enkeltbruk og samdrifter der en bestemt organisasjonsform blir meget sterkt favorisert, og også sett opp mot å kunne nå målet om landbruk over hele landet.

Melkeproduksjon drives i dag over hele Norge, og er den viktigste produksjonen med tanke på nettopp å nå målet om landbruk over hele landet. I Meld. St. 9 (2011-2012) heter det at ”Regjeringen vil at det skal legges til rette for en variert bruksstruktur over hele landet”, og formålet med kvoteordningen for melk er å ”tilpasse melkeproduksjonen til avsetnings-mulighetene i markedet innenfor de målsetninger Stortinget har fastsatt, herunder distriktsprofil og variert bruksstruktur”. For å nå målene som er fastsatt i meldingen er det derfor nødvendig å ha grenser for hvor store melkeproduksjonsforetak kan bli.

Økonomien i samdrifter

NILFs driftsgranskinger viser at samdrifter har bedre økonomisk resultat enn enkeltbruk av samme størrelse. Dette gjelder uavhengig av hvilken resultatindikator som benyttes. Av tabell 1 fremgår regnskapstall for 2011, 2007 og 2004. Gjennomsnittskvoten er i dag på ca. 170 000 liter, så referansebrukene i tabellen nedenfor har alle en relativt stor produksjon.

Tabell 1 Tall for regnskapsårene 2011, 2007 og 2004

1) Resultatet til samdriften er slått sammen med deltagernes regnskap for å få sammenlignbarhet. Det er likevel alltid noen tilfeldigheter når en ser på utvalg av faktiske regnskap, som driftsopplegg, soneplassering m.v.

2)1 årsverk i jordbruket er 1 845 timer

I følge dette materialet kommer samdrifter relativt sett bedre ut økonomisk enn enkeltbruk av samme størrelse. En vesentlig forklaring til det er rammebetingelsene for tilskuddsutmåling som er omtalt foran.

Jeg ser derfor ikke grunn til å endre kvoteregelverket for samdrifter. Jeg er imidlertid svært opptatt av å bedre rammevilkårene og fleksibiliteten for alle typer melkebruk, uavhengig av organisasjonsform, og da selvsagt også for samdrifter.