Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Torgeir Dahl og Svein Flåtten, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at det i Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken «Velkommen til bords» (landbruksmeldingen) ble lagt opp til å ta hele landet i bruk, og at det skal legges til rette for økt matproduksjon basert på norske ressurser, som grovfôr og beite, og at det også i fremtiden skal være et mangfold av gårdsbruk i Norge, med en variert bruksstruktur, og landbruk over hele landet.

Komiteen viser til at det i landbruksmeldingen ble uttalt følgende:

«Det er et stort behov for å forenkle kvoteregelverket ytterligere. Et hovedprinsipp både for kvoteregelverk og annet regelverk må være likebehandling av like store bruk uavhengig av organisasjonsform. Departementet vil derfor arbeide videre med sikte på felles/likt kvotetak for samdrifter og enkeltbruk og annen harmonisering av regelverket, som avvikling av særskilt antalls- og avstandsbegrensning for samdrifter. Et enklere og mer stabilt regelverk vil også gjøre forvaltningen av ordningen enklere.»

Komiteen er opptatt av å harmonisere regelverk og å bedre rammevilkårene og fleksibiliteten for melkebruk, uavhengig av organisasjonsform.

Komiteen viser til at en harmonisering av regelverket mellom enkeltbruk og samdrifter lenge har vært en del av den landbrukspolitiske debatten, men at problemstillingen er kompleks, da endringer i kvoteregelverket også vil måtte medføre endringer i tilskuddsregelverket.

Komiteen viser til at harmoniseringen av tilskuddsordningene mellom enkeltbruk og samdrifter ble initiert av næringskomiteen på Stortinget, gjennomført av regjeringen Bondevik II og fulgt opp av sittende regjering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at harmoniseringen av tilskudd mellom enkeltbruk og samdrifter ikke er fullført, og per i dag har samdriftene fortsatt bedre rammebetingelser enn enkeltbruk av samme størrelse i tilskuddsregelverket. Dette gjelder for arealtilskudd grovfôr, tilskudd til husdyr og avløsertilskudd.

Komiteen viser til at de viktigste inntektsgivende tilskuddene i jordbruket er betydelig differensiert for å jevne ut netto inntektsmuligheter mellom produksjoner, bruksstørrelser og distrikt, og har som formål å kompensere små enheter for skalaulemper.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at det er store skalafordeler i melkeproduksjonen, og at samdrift vil medføre at grunnlaget for å kompensere for skalaulemper bortfaller.

Komiteen viser videre til at samdriftene i henhold til kvoteregelverket kan produsere opp til et tak på 773 000 liter melk, mens enkeltbruk kan produsere opp til et maksimalt tak på 412 000 liter. Komiteen peker på at det er et stort potensial for produksjonsøkning innenfor dagens ordning, da 60 pst. av samdriftene har en kvote på under 400 000 liter, og 92 pst. har en kvote på under 600 000 liter.

Komiteen viser til at kvoteleie og samdrift er to adskilte ordninger med ulikt regelverk. Komiteen viser til at kravet om at alle medlemmene i samdriften skulle ta aktivt del i produksjonen, ble avviklet i 2004. Da man så at samdrift i stadig flere tilfeller ble brukt som en måte å leie melkekvoter på, ble kvoteleie innført i 2009 som et alternativ til samdrift, for at også enkeltbruk skulle ha mulighet til å øke sin produksjon uten å måtte kjøpe kvote.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at intensjonen aldri har vært at de samme brukene både skal kunne gå inn i samdrift og leie kvote. Flertallet påpeker at en ordning der samdriftsmedlemmer skal få leie kvote, vil medføre at samdrifter må forholde seg til to ulike regelverk for samme samdrift, og dermed må forholde seg til ulike avstands- og antallsbegrensninger for leieforholdet og for samdriftsforholdet i samdriften. Flertallet understreker at en slik ordning vil gjøre det krevende å holde oversikt overfor produsentene, samt at den vil være svært krevende å forvalte. Det vil være svært vanskelig å skille på hvilket regelverk som skal gjelde for hvilken del av produksjonen.

Flertallet viser til at forslagsstillerne ønsker å fjerne produksjonstak-, antalls- og avstandsbegrensninger for samdriften, men at det ikke fremgår hvorvidt fjerning av produksjonstaket også skal gjelde for enkeltbruk og om forslagsstiller også ønsker å fjerne produksjonsregionene for enkelt bruk, som kvoteleie i dag må foregå innenfor. Flertallet understreker at fjerning av kvotetak-, antalls- og avstandsbegrensninger for samdrifter, meget sterkt vil favorisere samdrifter fremfor enkeltbruk som organisasjonsform. Flertallet mener dette vil være i strid med de fastsatte målene om variert bruksstruktur og målet om landbruk over hele landet.

Komiteen viser til Innst. 234 S (2011–2012) der en samlet komité uttalte følgende:

«Komiteen vil legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at norsk landbruk kjennetegnes av en miljømessig bærekraftig produksjon og trygg mat. Norske forbrukere har høy tillit til norskproduserte matvarer, og en økende befolkning medfører et behov for økt matproduksjon. Disse medlemmer vil samtidig vise til at landbruket vil møte utfordringer i årene som kommer. Antallet foretak som søkte om produksjonstilskudd i 2012 sank med 853 fra året før, noe som er en nedgang på 1,9 pst. På denne bakgrunn er det viktig å legge til rette for at de organisasjonsformer som bøndene selv ønsker og velger får en naturlig plass i landbrukspolitikken. Disse medlemmer viser til at en samdrift består av ellers selvstendige bruk, og at samdriftsformen er den utveien mange bønder – også på mindre bruk – ser for å kunne fortsette sin drift. Disse medlemmer mener derfor samdriftsformen er en forutsetning for en fortsatt variert bruksstruktur, og ikke til hinder for en variert bruksstruktur.

Disse medlemmer viser til at de 1 510 samdriftene inkluderer 4 130 landbrukseiendommer med kvote og om lag 465 millioner liter melk. Dette er en betydelig andel av den årlige kumelkproduksjonen på vel 1 500 millioner liter melk. Disse medlemmer mener dette understreker samdriftenes betydning for norsk melkeproduksjon og norsk landbrukspolitikk.

Disse medlemmer viser til at samdrifter ikke vil måtte forholde seg til ulike regelverk for avstands- og antallsbegrensninger for henholdsvis leieforholdet og samdriftsforholdet dersom forslag om å oppheve avstands- og antallsbegrensninger for samdrifter oppheves.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I

Stortinget ber regjeringen sørge for at særskilt forskjellsbehandling av samdrifter opphører, slik at særskilte kvotetak-, antalls- og avstandsbegrensninger fjernes.

II

Stortinget ber regjeringen sørge for at forbudet mot å leie kvoter hvis man er med i samdrift, fjernes, og at dette skjer snarest mulig.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at forslaget ikke er å forstå slik at det for samdrifter ikke skal gjelde noe kvotetak. Disse medlemmer viser til at det foreslås at særskilt forskjellsbehandling skal fjernes. Bakgrunnen er at samdrifter består av ellers selvstendige bruk, som på grunn av samdriftsformen får dårligere rammevilkår enn ellers. To bruk i samdrift kunne hver for seg hatt en samlet kvote på 800 000 liter, men har i samdrift et kvotetak på mindre enn dette. Disse medlemmer vil vise til at dersom den særskilte forskjellsbehandlingen fjernes, vil to bruk i samdrift ha et kvotetak på 800 000. Dette betyr at kvotetak ikke bare vil være et incentiv for å gå i samdrift, men at kvotetak ikke lenger skal være et hinder for å etablere samdrifter der det ellers kan være nødvendig for å beholde melkeproduksjon i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener tiden er overmoden for en ny landbrukspolitikk som kan legge grunnlag for en robust norsk matproduksjon. Disse medlemmer er av den formening at en i størst mulig grad bør skille nærings- og distriktspolitiske hensyn i landbrukspolitikken og sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig eiendomsrett og rett til å styre egen matproduksjon. Konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø, og derfor må de etablerte ordningene som hindrer dette, avvikles, herunder blant annet begrensninger knyttet til organisering og drift av matproduksjonen samt begrensninger for å oppnå økt volumproduksjon.

Disse medlemmer mener det i denne sammenheng er nødvendig å fjerne kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser for produksjon både for enkeltbruk og for samdrifter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve kvoteordningen for melk.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil på denne bakgrunn ikke støtte det fremlagte representantforslaget.