I proposisjonen fremsettes det forslag til endringer i lov 9. mai 1997 nr. 26 om Statens investeringsfond for næringsutvikling i utviklingsland (Norfund) som har til formål å harmonisere loven med annen og nyere lovgivning på områdene god eierstyring og selskapsledelse, heriblant å sikre de ansatte i selskapet rett til medbestemmelse og medinnflytelse i selskapet i form av egne styrerepresentanter valgt av og blant de ansatte. Det foreslås videre å innføre en uttrykkelig hjemmel for Norfund til å etablere og eie datterselskaper når dette anses hensiktsmessig for å nå fondets målsettinger slik disse er kommet til uttrykk i lovens formålsbestemmelse. Videre klargjøres skillet mellom investeringer i datterselskaper, felleskontrollerte samarbeidsselskaper og ordinære porteføljeselskaper.

Statens utøvelse av eiermyndighet i Norfund skjer i dag gjennom fastsettelse av generell instruks iht. Norfundloven § 8, samt gjennom vilkår og betingelser i årlige budsjettproposisjoner, Stortingets innstillinger og tildelingsbrev. Norfundloven mangler et instrument for eierstyring tilsvarende generalforsamling i aksjeselskap eller foretaksmøte i statsforetak. For å etablere klarere rammer for statens utøvelse av eierstyring sammenlignbare med de regler som gjelder for aksjeselskaper og statsforetak, foreslås regler om generalforsamling innført i Norfundloven.

Det er etter Norfunds etablering gjort en rekke endringer som berører eierstyring og selskapsledelse så vel i aksjeloven som i statsforetaksloven. Proposisjonen foreslår derfor endringer i Norfundloven som oppdaterer den i forhold til annen relevant lovgivning, både hva angår eierstyring, ansattes rett til styrerepresentasjon, styrets funksjonstid, styrets plikter, godtgjørelse til styremedlemmer, samt daglig leders kompetanse og plikter overfor styret.

Norfundloven inneholder ingen uttrykkelig hjemmel for Norfund til å etablere datterselskaper. For å gi Norfund tilstrekkelig fleksibilitet til å organisere virksomheten slik fondets ledelse finner hensiktsmessig, bør loven inneholde adgang for Norfund til å etablere datterselskaper etter behov.

Utenriksdepartementet sendte 15. mars 2010 et utkast til proposisjon ut på høring. Utkastet foreslo, foruten de ovenfor skisserte endringene, også at datterselskap under Norfund skulle gis adgang til å ta opp lån i markedet.

Alle høringsinstansene støttet at Norfundloven burde oppdateres og harmoniseres med annen nyere lovgivning på områdene god eierstyring og selskapsledelse, og styremedlemmer valgt av og blant de ansatte. Det framkom imidlertid reservasjoner mot at datterselskap under Norfund skulle gis generell adgang til å ta opp lån i markedet. Utenriksdepartementet har tatt dette til følge, og proposisjonen foreslår at Norfund gis eksplisitt adgang til å etablere og eie datterselskap, men at det nedfelles i selskapets vedtekter at datterselskapene ikke har adgang til å ta opp lån.

Det er ønskelig at Norfund gjennom lovendring gis eksplisitt hjemmel for å etablere datterselskaper, med visse begrensninger. Norfund har behov for fleksibilitet til å organisere og strukturere sine investeringer slik fondets ledelse finner mest hensiktsmessig for å oppfylle Norfunds lovbestemte formål. Datterselskapene vil være et redskap til å organisere investeringene, og vil ligge på et mellomnivå mellom morselskapet Norfund og porteføljeselskapene det investeres i. Investeringer i porteføljeselskap som foretas gjennom Norfunds datterselskaper skal ha de samme formål og være underlagt de rammer, begrensninger og retningslinjer som gjelder for Norfunds investeringer i porteføljeselskap.

Videre vil opprettelse av datterselskaper kunne gi adgang for minoritetsinvestorer til å investere i deler av Norfunds samlede portefølje, uten å investere direkte i porteføljeselskapene.

Norfundloven § 4 slår fast at «Fondet skaffer seg midler til virksomheten ved tilskudd fra staten». Særlovselskapet Norfund har følgelig ikke adgang til å ta opp lån. Det er heller ikke ønskelig å gi datterselskaper under Norfund adgang til å ta opp lån. Denne begrensningen skal nedfelles i fondets vedtekter. Felleskontrollerte samarbeidsselskaper og porteføljeselskaper Norfund deltar i som minoritetseier, har alminnelig adgang til å ta opp lån.

De felleskontrollerte samarbeidsselskapene er ikke omfattet av eiendelsbegrensningene som generelt gjelder for Norfunds investeringer i porteføljeselskaper, og har alminnelig adgang til å ta opp lån.

I eksisterende investeringer kan det i enkelte tilfeller oppstå situasjoner hvor et selskap må refinansieres eller det på annen måte må gjennomføres en snuoperasjon.

Det er ønskelig å gi Norfunds ledelse handlingsrom til å foreta slike midlertidige snuoperasjoner dersom den anser det nødvendig for å sikre en eksisterende investering. På den annen side er det ikke ønskelig å endre på de generelle begrensningene på Norfunds eierandel i porteføljeselskapene. Norfund bør derfor kun gis adgang til, i særskilte tilfeller og for en periode på inntil ett år, å eie mer enn 49 pst. av aksjene i et porteføljeselskap. Propsisjonen gir nærmere forutsetninger, som skal nedfelles i Norfunds vedtekter.

Staten utøver i dag sin styring, kontroll og sitt innsyn gjennom fastsettelse av generell instruks og utnevnelse av styret for Norfund, som er underlagt Riksrevisjonens løpende kontroll. For datterselskap vil innsyn og kontroll bli av samme karakter som for særlovselskapet Norfund. Sammenlignet med Norfunds øvrige virksomhet, herunder felleskontrollerte samarbeidsselskap, vil statens innsyn i og kontroll med datterselskaper være mer omfattende.

Den finansielle risikoen vil være tilsvarende i et datterselskap som i Norfund.

Norfundloven inneholder ingen bestemmelser som åpner for at de ansatte i Norfund kan kreve eller gis anledning til å velge noen av medlemmene i fondets styre. Det er ønskelig å harmonisere Norfundloven med den lovgivning som gjelder for sammenliknbare virksomheter, og regjeringen finner det naturlig å ta utgangspunkt i aksjelovens bestemmelser. Se proposisjonen for en nærmere gjennomgang av dette, samt av bakgrunnen for forslagene om valg- og funksjonsperiode, representasjon av begge kjønn, godtgjørelse til de ulike styredeltakerne, styrets oppgaver, daglig leders myndighet og generalforsamling.

Det er ellers foretatt noen mindre, redaksjonelle endringer i loven som ikke innebærer noen materiell endring av de ulike paragrafenes innhold. Se mer om dette i proposisjonen.

Lovendringen medfører en harmonisering av de administrative rutinene med hensyn til endringer i annen, relevant selskapslovgivning, noe som vil kunne bidra til mer effektiv administrasjon og ledelse av fondet. Lovendringen åpner dessuten for en utvidelse av styret, hvilket kan medføre en økning av de samlede godtgjørelser til styret.

Se også proposisjonen for en gjennomgang av de enkelte bestemmelsene.