Innleiing

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Håkon Haugli, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Thor Lillehovde, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til at proposisjonen omhandler flytting av regulering av epikriseutsendelse fra forskrift til lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven), endring av helsepersonelloven slik at det blir begrenset adgang til å utlevere taushetsbelagte opplysninger til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring, og forslag om enkelte tekniske og begrepsmessige endringer i helseberedskapsloven, helseregisterloven og folkehelseloven. Komiteen merker seg at forslagene til endring i helsepersonelloven har vært på høring, mens det ikke er gjennomført høring knyttet til de tekniske og begrepsmessige endringer i øvrige lover omtalt i proposisjonen.

Utsending av epikrise

Komiteen støtter at regulering av epikriseutsending flyttes fra forskrift og inn i helsepersonelloven, og komiteen merker seg at flertallet av høringsinstansene som har kommentert denne delen av høringsnotatet, støtter forslaget fra departementet.

Komiteen merker seg høringsuttalelsen fra Universitetssykehuset i Nord-Norge HF (UNN) som foreslår å lovfeste at også pasienten skal motta kopi av egne epikriser, og at UNN har høstet gode erfaringer med å praktisere dette. Norsk Manuellterapeutforening støtter også dette. Komiteen er enig med departementet i at gjeldende krav til muntlig og skriftlig informasjon til pasienter er omfattende og helt forenlig med at helseinstitusjoner velger å bruke epikrisen som del av et samlet informasjonsopplegg. KS og Trondheim kommune påpeker at epikrise bør utsendes samtidig med utskriving og ellers så raskt som mulig, og KS ønsker dette tydeliggjort i lovteksten. Komiteen gir tilslutning til teksten i proposisjonen hvor det tydelig står at epikrisen skal sendes så raskt som mulig og som hovedregel ved utskriving. Komiteen vil bemerke at fastlege og andre som overtar et behandlingsansvar for pasienten, raskt vil ha behov for informasjonsgrunnlaget som foreligger ved utskriving, slik at venting på prøvesvar som kommer sent, ikke alene kan begrunne sen utsendelse av epikrise. Komiteen noterer seg at Datatilsynet ikke har noen kommentarer til dette forslaget. Komiteen noterer seg at Norsk Psykologforening er kritisk til en ordning der epikrise skal sendes til innleggende instans, til helsepersonell som skal delta i oppfølgingen og til fastlegen. Komiteen viser til at de foreslåtte endringer i det vesentlige viderefører gjeldende rett. Komiteen finner samlet sett at når epikrisen skal ivareta både informasjon og kvalitetssikring, bør den gå til helsepersonell som har hatt behandlingsoppgaver både før og etter opphold i helseinstitusjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er avgjørende med et felles IKT-system for hele helsesektoren. Et slikt IKT- system ville gitt mulighet til å sende informasjon elektronisk på tidspunktet for utskriving til hele helsetjenesten, på tvers av nivåene og på tvers av regionene. Disse medlemmer mener dette er avgjørende dersom man skal lykkes med målsettingen om at epikrise normalt skal sendes ved utskriving. Ved å ha et slikt felles nasjonalt system trenger man heller ikke å vente på nye opplysninger som ikke er kjent på utskrivningstidspunktet, da disse enkelt kan ettersendes i det samme systemet. Disse medlemmer mener det er passivt å beskrive dagens utfordringer i en situasjon der helsetjenesten mangler nødvendige teknologiske hjelpemidler, uten at man også skisserer en ny løsning.

Avgrensa utlevering av teiepliktige opplysningar til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring

Proposisjonen fremmer videre forslag om endringer i helsepersonelloven for å åpne for avgrenset utlevering av taushetsbelagt informasjon til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring. Komiteen minner om at taushetsplikten i helsepersonelloven setter strenge vilkår for helsepersonell når det gjelder utlevering av taushetsbelagte opplysninger.

Komiteen merker seg at dagens regelverk begrenser muligheten for læring og kvalitetsutvikling, eksempelvis for ambulansepersonell etter avsluttet oppdrag, for personell i akuttmottak etter at pasienten er flyttet til avdeling, og for personell på sykehjem som forbereder en innleggelse til sykehus. Komiteen finner det derfor riktig å gjøre visse endringer i helsepersonelloven slik at det blir begrenset mulighet til å utlevere taushetsbelagt informasjon i forbindelse med læring og kvalitetssikring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument 15:570 (2011–2012) der stortingsrepresentant Per Arne Olsen tok opp akkurat denne problemstillingen med statsråden for mer enn et år siden. Disse medlemmer mener det er grunn til å gi ros til regjeringen som har tatt tak i denne problemstillingen, slik den ble oppfordret til av Fremskrittspartiet.

Komiteen legger vekt på at slik utlevering skal avgrenses slik at inngrepet i personvernet blir minst mulig. Komiteen merker seg at et flertall av høringsinstansene støtter denne delen av høringsnotatet, og at noen høringsinstanser har gitt utdypende kommentarer eller forslag til justeringer. Komiteen merker seg at Psykologforeningen uttaler seg prinsipielt imot høringsutkastet og blant annet uttaler «Innen psykisk helse og rus er vår oppfatning at mange pasienter allerede i dag utsettes for uhensiktsmessig informasjonsflyt hvor personsensitive opplysninger distribueres ukritisk». Komiteen mener Psykologforeningen reiser en viktig problemstilling, og komiteen vil understreke at det skal være strenge vilkår for utlevering av taushetsbelagte opplysninger. Komiteen forutsetter at helsepersonell ikke utleverer opplysninger i strid med taushetspliktregelverket, herunder at utlevering av taushetsbelagte opplysninger innenfor regelverkets rammer uansett begrenses til de opplysninger som er relevante og nødvendige for formålet. Komiteen er i den forbindelse også kjent med at det i regi av Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet er nedsatt to arbeidsgrupper som skal se nærmere på taushetsplikt, opplysningsplikt og -rett og kommunikasjon mellom samarbeidende offentlige etater/instanser. Den arbeidsgruppen som ledes av Helse- og omsorgsdepartementet, skal blant annet gjennomføre en kartlegging av praktiseringen av regelverket, og dette skal inngå i dokumentasjonsgrunnlaget til et pågående lovrevisjonsarbeid under ledelse av Justis- og beredskapsdepartementet. Komiteen merker seg at Datatilsynet mener forslaget har et legitimt og viktig formål. Datatilsynet foreslår at det skal begrunnes hvorfor det utleveres personidentifiserbare opplysninger til kvalitetssikringsformål. Helsedirektoratet uttaler også at dokumentasjon i pasientens journal bør presiseres i lovteksten. Komiteen er enig i at dette nå blir presisert i forslaget til ny § 29 c andre ledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at man ved å innføre et moderne IKT-system for helsesektoren vil få anledning til å spore hvem som har vært inne og hentet ut informasjon fra pasientenes journal. Disse medlemmer mener dette vil gi grunnlag for å hindre journalsnoking og journaler på avveie.

Disse medlemmer ser at ny § 29 c i helsepersonelloven kan være med på å svekke pasientenes personvern ved at det åpnes opp for å utlevere nåværende taushetsbelagte pasientopplysninger i et lærings- og kvalitetssikringsarbeid. Disse medlemmer er opptatt av at pasientens personvern blir minst mulig svekket, og har en klar forventning om at de avgrensningene som departementet legger opp til gjennom at personvernopplysninger bare skal gis ut fra lærings- og kvalitetshensyn, at det bare er helsepersonell som direkte har gitt helsehjelp, som skal se opplysningene, og at kvalitets- og læringsarbeidet ikke er mulig hvis pasientene motsetter seg dette, blir etterfulgt når ny § 29 c trår i kraft. Disse medlemmer har en klar forventning til departementet om at det lages etterprøvbare systemer hvor det kan ses hvem som får personopplysninger, og hvilke personopplysninger som blir utlevert.

Disse medlemmer mener også at helsepersonell kan forbedre sitt arbeid gjennom å lære av de «gode hendelsene» som skjer hver dag, slik at flere pasienter kan nyte godt av bedre helsehjelp når de trenger det. Dette kan skje uten at ny § 29 c må brukes.