Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Håkon Haugli, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Thor Lillehovde, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til at flere utredninger har vist at pandemisk influensa er en av de største utfordringene for samfunnssikkerheten. Komiteen vil understreke at det er et politisk ansvar å sørge for god beredskap. Både helsetjenesten og andre sektorer må være forberedt på en situasjon der det oppstår influensaepidemier eller pandemisk influensa i Norge.

Komiteen vil understreke at håndteringen av influensaepidemien A(H1N1) i 2009–2010 var en langvarig og krevende krisehåndteringsoppgave i Norge. Influensaen ble mindre omfattende enn først fryktet, men involverte likevel tusenvis av mennesker. Det er estimert opp mot 1 450 000 kliniske infeksjoner, 2,2 millioner vaksinerte, 1 325 som ble innlagt på sykehus og 32 registrerte dødsfall. Komiteen merker seg at de som døde under pandemien, var betydelig yngre enn de som dør av vanlig sesonginfluensa.

Komiteen viser til at meldingen gir en bred faglig orientering om sykdommen influensa og pandemiens forløp, samt presentasjon av tiltakene, omtale av det formelle rammeverket for beredskap og en redegjørelse om den faktiske forberedelse til og håndtering av influensapandemien i 2009–2010. Komiteen er enig med regjeringen i at innsatsen og engasjementet som ble vist over en lang periode, på mange måter var imponerende. Komiteen mener at stortingsmeldingen generelt gir grunnlag for å lære hva som fungerte bra, og hva som burde ha fungert bedre.

Komiteen vil understreke viktigheten av god overvåking, og viser til at WHO nylig har foreslått nye standarder for landenes influensaovervåking. Den nåværende norske overvåkingen oppfyller ikke fullt ut disse standardene for overvåking av alvorlige sykdomstilfeller. Komiteen merker seg at det vil kreve et system der sykehusene melder til Folkehelseinstituttet om innleggelser i sykehus for influensa.

Komiteen mener det er naturlig at Norge tilpasser seg anbefalingene fra WHO.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet erkjenner at noen av løsningene kan fremstå som byråkratiske. Disse medlemmer mener likevel at det bør være en selvfølge at man i helsesektoren har tilgjengelig teknologi, og at man effektivt kan sende nødvendig informasjon mellom sykehusene og Folkehelseinstituttet. Disse medlemmer mener dette er nok en indikasjon på at Fremskrittspartiets løsning med et nasjonalt IKT-system for hele helsesektoren vil være svært verdifullt.

Disse medlemmer mener også at Norge som en del av verden har et selvstendig grunnlag for å registrere større sykdomsutbrudd på en slik måte at informasjonen kommer egen befolkning og andre nasjoner til nytte. Disse medlemmer peker på at det ikke er utenkelig at Norge er blant de første landene der et utbrudd kan komme en gang i fremtiden. I en slik kontekst er det avgjørende å ha systemer som bidrar til å hindre spredning og til at land rundt oss blir satt i beredskap.

Komiteen vil understreke viktigheten av god risikovurdering. Rett risikovurdering legger grunnlaget for god kommunikasjon, og dermed tillit hos befolkningen, og for håndtering og planlegging av de rette tiltak. Komiteen merker seg i den forbindelse at det både i Norge og i andre land har vært diskutert om i hvilken grad denne pandemien var en reell krisesituasjon. Komiteen merker seg at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) slår fast at en gjennomgang av Folkehelseinstituttets risikovurderinger av hvordan epidemien ville utvikle seg i Norge, i stor grad viste seg å stemme overens med det som ble den faktiske utviklingen.

Komiteen vil understreke at det er viktig og nødvendig å sikre at befolkningen får tidligst mulig og kvalitativ riktig informasjon når pandemier oppdages. Myndighetene må fortløpende oppdatere informasjonen ut fra utvikling av risikobilde og alvorlighetsgrad. Komiteen vil videre understreke behovet for å utvikle bedre og tydeligere kommunikasjonslinjer fra nasjonale og regionale helsemyndigheter til fastlegene.

Komiteen viser til at det i meldingen er bredt omtalt behovet for god og tidlig diagnostikk og rett behandling, inkludert forebyggende behandling, vaksinering og hygienetiltak.

Komiteen viser til at vaksinering av hele eller deler av befolkningen var en hjørnestein i smittestrategien i Pandemiplanen. Folkehelseinstituttets oppsummering om vaksineringen i 2009 konkluderer med at tidlig vaksinering av risikogruppene sannsynligvis har forhindret en del alvorlige tilfeller og dødsfall. Komiteen viser videre til Folkehelseinstituttets bemerkning om at gevinsten kunne vært større dersom pandemien hadde kommet bare noen få uker senere til landet eller vaksinene noen få uker tidligere.

Komiteen vil også understreke Folkehelseinstituttets vurdering om at den høye vaksinasjonsdekningen høsten 2009 sannsynligvis er hovedforklaringen på at det pandemiske viruset bare ga en liten epidemi i Norge vinteren 2010–11.

Komiteen viser til at DSB i sin evaluering påpeker at selv om direktoratet er kritisk til prosessen som førte frem til Folkehelseinstituttets råd om allmenn vaksinering, var rådet fullt ut forståelig sett ut fra den situasjonen som man sto overfor. Komiteen merker seg at DSB har funnet at de fleste kommuner gjennomførte vaksineringen på en tilfredsstillende måte.

Komiteen vil understreke at det under vurderingen er kommet fram at det på bakgrunn av de data som foreligger, ikke kan utelukkes en årsakssammenheng mellom vaksinasjon av Pandemrix og narkolepsi hos barn, men at det per i dag ikke kan sies å være en påvist sammenheng. Komiteen vil vise til at Legemiddelverket har stilt seg bak en konklusjon om at Pandemrix skal brukes med forsiktighet hos barn og unge, og at vaksinen ikke har vært i bruk i Norge etter pandemien. Komiteen viser til at regjeringen i meldingen omtaler at man ikke kan utelukke en årsakssammenheng mellom den registrerte økningen av narkolepsi hos barn og massevaksineringen mot influensa med Pandemrix , men at det per i dag ikke kan påvises en slik sammenheng i Norge. Komiteen mener uansett det er viktig med oppfølging av tiltak overfor dem som er rammet av narkolepsi. Komiteen har for øvrig merket seg at finske studier konkluderer med at det er en årsakssammenheng mellom den registrerte økningen av narkolepsi hos barn og massevaksineringen mot influensa med Pandemrix.

Komiteen merker seg at Helsedirektoratet i sin rapport om gjennomgang av pandemien uttaler:

«Slik pandemien utviklet seg utover sensommeren og høsten 2009, før vaksine var tilgjengelig, burde antiviralia trolig ha fått større plass i behandlingen. Det viste seg at Direktoratets forsøk på å revidere anbefalingen gitt i april, ikke medførte praksisendringer.»

Komiteen viser til at DSB i sin gjennomgang understreker at forebygging og behandling av syke ble ivaretatt av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og at dette i hovedsak fungerte bra. Behandlingen av store deler av befolkningen ble gjort i egen kommune; bare de aller sykeste hadde behov for sykehusinnleggelse. Komiteen vil understreke at selv om antall innlagte pasienter ble mindre enn antatt, ble likevel intensivkapasiteten i spesialisthelsetjenesten ansett som presset, og det var også kapasitetspress på tilgang til laboratoriediagnostikk. Folkehelseinstituttet viser i sin evaluering til at det foreligger et stort behov for analyser i hele pandemiperioden.

Komiteen vil bemerke at influensaepidemien viste nytten av rask laboratoriediagnostikk og betydningen av at det finnes kvalifisert personale ved laboratoriene som har kompetanse i etablering av ny metodikk i en beredskapssituasjon. Komiteen vil i den forbindelse understreke behovet for tilstrekkelig rekruttering av bioingeniører.

Komiteen viser til at regjeringen i stortingsmeldingen varsler at det i løpet av våren 2013 vil bli gjennomført en kartlegging av sykehusenes beredskapsevner og kapasitet. Utfallet av kartleggingen skal danne utgangspunkt for foretakenes beredskapsplaner for mottak og behandling av pasienter som krever avansert medisinsk behandling.

Komiteen merker seg at DSB som del av sin evaluering har gjennomført en spørreundersøkelse blant fylkesmenn, regionale helseforetak og kommuner om hvordan kommunikasjonen fungerte. DSB konkluderer med at kommunikasjonsinnsatsen var god, og at myndighetene fikk aksept for tiltakene. Samtidig påpekes det at både under pandemien og ved evalueringene i ettertid er påpekt at kommunikasjonslinjene fra nasjonale og regionale helsemyndigheter til fastlegene utgjorde en utfordring.

Komiteen mener at helsesektorens krisehåndteringsevne må utvikles løpende på basis av analyser, beredskapsplanlegging, øvelser og hendelser. Alvorlige hendelser som terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011, orkanen på Vestlandet julen 2011, katastrofen i Japan i 2011, vulkanen på Island i 2010 og pandemien i 2009 er hendelser som har stilt nye krav til samfunnssikkerhet og beredskap, og som viser behovet for et godt nasjonalt og internasjonalt samarbeid på området.

Komiteen imøteser at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet i samarbeid med andre berørte etater skal legge fram et utkast til en ny nasjonal beredskapsplan mot pandemisk influensa, som skal erstatte den nasjonale pandemiplanen av 2006.

Komiteen viser til atFolkehelseinstituttet etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har startet arbeidet med å få på plass en ny fleksibel avtale om levering av vaksine i en eventuell pandemisituasjon. Komiteen vil se positivt på om det vurderes å sette av en andel forbeholdt distribusjon til fattige land som selv ikke har råd til innkjøp av vaksine.

Komiteen mener det er svært viktig at behovet for et eget beredskapslager av antivirale legemidler, slik landet hadde i 2009–2010, vurderes nærmere. Komiteen vil også understreke at anskaffelse av pre-pandemivaksine basert på fugleinfluensavirus A(H5N1) bør vurderes.

Komiteen vil peke på betydningen av forskning som ledd i den framtidige beredskapen mot pandemisk influensa. Det må legges til rette for at norske forskningsmiljø får styrket muligheten til internasjonalt samarbeid på dette området. Komiteen har i denne forbindelse merket seg forskningsaktiviteten ved Folkehelseinstituttet, Influensasenteret i Bergen og senterets samarbeid med bl.a. WHO, European Medicines Agency og NorFlu.