Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen, lederen Torgeir Micaelsen, Knut Storberget, Siv-Len Strandskog og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 23. april 2013 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at all arv i utgangspunktet ilegges arveavgift. I 2012 er arv og gaver inntil 470 000 kroner fritatt for arveavgift. Ved arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn – herunder stebarn som arvelateren/giveren har oppfostret – og foreldre, er avgiften 6 pst. på arv/gave mellom 470 000 kroner og 800 000 kroner og 10 pst. på det overskytende. De samme innslagspunktene gjelder for andre arvinger/gavemottakere, men avgiftssatsene er henholdsvis 8 pst. og 15 pst. Arv og gave til ektefeller og samboere er ikke avgiftspliktig.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vektlegger at arveavgiften kan ses på som en lempelig erstatning for manglende inntekts- og gevinstbeskatning. Blant mottakere av arv og gaver er det de med høyest inntekt og høyest formue som mottar størst verdier, og som dermed betaler mest arveavgift i absolutte tall.

Dette flertallet viser til at arveavgiften ble endret i 2009, og at formålet var å gjøre avgiften mer rettferdig ved i større grad å likebehandle ulike typer formuesobjekter, redusere satsene og øke innslagspunktene. Mottakere av arv og gaver betaler nå i større grad arveavgift som står i forhold til verdiene den enkelte mottar. Endringene i 2009 ble samlet anslått å gi netto lettelser på knapt 1,4 mrd. kroner påløpt i 2009.

Dette flertallet viser til at den rentefrie avdragsordningen for arveavgift i forbindelse med generasjonsskifter i familiebedrifter ble innført i 2006, og utvidet i 2009. Dette flertallet har merket seg at mottakere av aksjer og andre former for eierskap i denne typen bedrifter så langt har benyttet seg av ordningen i begrenset omfang, og at dette kan ha sammenheng med at regelverket for arveavgift er gunstig i utgangspunktet, og at arvinger og gavemottakere av denne typen formuesobjekter dermed får lav avgiftsbyrde.

Dette flertallet viser til at årlig avgift ved overføring fra foreldre til barn blir maksimalt drøyt 0,8 pst. av arveavgiftsgrunnlaget i virksomheten dersom avdragsordningen benyttes.

Dette flertallet understreker at hensynet til likebehandling og effektiv ressursbruk tilsier at virksomheter overdratt gjennom generasjonsskifte i utgangspunktet bør stå overfor de samme skatte- og avgiftsbetingelsene som andre virksomheter. Det bør prinsipielt ikke innføres særfordeler i skattesystemet som bidrar til å stimulere en type eierskap framfor et annet. Et betinget arveavgiftsfritak på overføring av eierskap mellom generasjonene i bedrifter vil også svekke arveavgiftens fordelingsegenskaper.

På denne bakgrunn foreslår dette flertallet at forslaget ikke vedtas.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er urimelig at staten er delarving i ethvert arveoppgjør, og disse medlemmer vil isteden la den enkelte familie beholde sine verdier på tvers av generasjonene. Disse medlemmer påpeker at pengene det i dag betales arveavgift på, allerede har blitt beskattet en rekke ganger tidligere. Disse medlemmer vil videre vise til at det fremstår som usmakelig at staten skal profittere på for eksempel selvmord. Disse medlemmer viser til Innst. 3 S (2012–2013) og Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, der arveavgiften ble foreslått avskaffet i sin helhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at arveavgiften er en avgift på ting som tidligere har vært fullt ut beskattet gjennom flere generasjoner, enten det er næringsbygg, hytter, biler eller løsøre, kontanter og verdipapirer. Disse medlemmer har som mål at arveavgiften skal fjernes helt, og viser til Innst. 3 S (2012–2013) hvor disse medlemmer foreslo fjerning av trinn 1 i arveavgiften og halvering av øvrige satser som et første steg mot fjerning av arveavgiften.

Disse medlemmer viser til at arveavgiften i dag medfører et stort statlig byråkrati som ved å fjerne avgiften frigjør store ressurser i skatteetaten. En slik innsparingseffekt forutsetter at hele avgiften fjernes.

Disse medlemmer viser til at det er et stort, oppdemmet behov for generasjons- eller eierskifter i norske bedrifter. Arveavgiften er en stor utfordring for mange og svekker både evnen og motivasjonen for neste generasjon til å overta. Disse medlemmer viser til at en avvikling av arveavgiften vil bidra til generasjonsskifte i flere familiebedrifter.

Disse medlemmer foreslår at forslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til begrunnelsen gitt i representantforslaget.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en rett til arveavgiftsavskrivelse over 10 år ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Hvis bedriften avvikles innenfor en tiårsperiode, skal det svares en arveavgift som er redusert med en tidel for hvert år bedriften har vært drevet videre.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til de mange utfordringer som arveavgiften gir for små og mellomstore bedrifter. Dette medlem viser til at dette er avgift på aktiva som tidligere har vært fullt ut beskattet gjennom flere generasjoner, enten det er næringsbygg, hytter, biler eller løsøre, kontanter og verdipapirer. Dette medlem mener på prinsipielt grunnlag det er feil å beskatte eierandeler til døde mennesker en gang til. I tillegg fører arveavgiften med seg unødig byråkrati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt arbeidsbelastning for ligningsmyndigheter som med fordel kunne bli brukt til andre og mer viktige oppgaver. Dette medlem mener at et betinget fritak for arveavgift i familieeide bedrifter i og for seg er bedre enn dagens regelverk, men mener at det er mye mer formålstjenlig å fjerne arveavgiften for både næringslivet og for privatpersoner og viser i så måte til Innst. 3 S (2012–2013) og Venstres alternative statsbudsjett for 2013, der arveavgiften ble foreslått avskaffet i sin helhet.