Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Trond Helleland, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, viser til representantforslaget og til vedlagte uttalelse, datert 24. april 2013, fra Samferdselsdepartementet v/statsråden i saken.

Komiteen vil understreke at tilstrekkelig bredbåndskapasitet er avgjørende for digital verdiskaping. Selv om mobil bredbåndsutbygging etter hvert vil tilby økende kapasitet og hastighet i nettet, er det fiberutbyggingen som vil utgjøre ryggraden i bredbåndsnettet i årene framover. Den mest brukte framføringen av slike fiberkabler er gjennom rør i veigrunnen eller langs veibanen. Kostnadene til denne fremføringen utgjør gjerne mellom 70 og 90 pst. av totalkostnadene.

Komiteen mener derfor det er viktig at utbyggingsselskapene får tilgang til veigrunn for fremføring av ledningsnettet uten at det legges for mange hindringer i veien, eller at det påløper for høye kostnader.

Komiteen mener det er viktig at det er noenlunde like regler i hele landet for hvordan dette kan gjøres. Derfor var det et godt tiltak da Vegdirektoratet på vegne av Samferdselsdepartementet i 2007 sendte en forskrift på høring. Forskriften ble imidlertid svært dårlig mottatt av bransjen.

Komiteen har stor forståelse for at veieier vil sikre seg at veibanen ikke blir forringet etter en graving for å legge trekkrør til bredbånd, men da kravene til gravedybde og overdekning i denne forskriften ville føre til en svært kostbar utbygging av bredbåndsnettet, stoppet utbyggingen nærmest opp. Selv om denne forskriften tre år senere ble trukket, var det enkelte kommuner som benyttet den som mal siden det ikke eksisterte noen annen, og dette førte til full stopp enkelte steder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det er seks år siden den første forskriften ble sendt på høring, og at det fremdeles er ingen felles regler for hvordan gravingen kan gjennomføres.

Flertallet er også kjent med at det i de senere årene er utviklet en metode som kalles «Microtrenching». Bruk av denne metoden vil føre til at utbyggingen kan gjøres vesentlig raskere og billigere. Spesielt vil dette gjelde ved utbygging i bystrøk. I NOU 2:2013 fremkom det at:

«Det er likevel spørsmål knyttet til hvorvidt regelverket åpner eller blokkerer for såkalt microtrenching, noe som ville gjort bredbåndsutbygging vesentlig rimeligere. Et uklart og differensiert regelverk er etter Digiutvalgets mening en viktig barriere for bredbåndsutbyggingen.»

Flertallet mener det er viktig at et nytt regelverk klargjør dette spørsmålet og tillater at utbygging av bredbånd også kan skje etter moderne og kostnadsbesparende metoder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser fram til at ledningsforskriften med veileder kommer på plass raskt, og at det i forskriften gis åpning for at den mest hensiktsmessige teknologien benyttes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Dokument 8:88 S (2012–2013) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Svein Flåtten, Lars Myraune, Øyvind Halleraker, Ingjerd Schou og Svein Harberg om bredbåndsutbygging – vedlegges protokollen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til representantforslag Dokument 8:20 S (2011–2012) fra representanter fra Fremskrittspartiet om et nasjonalt bredbåndsløft.Disse medlemmermener at et moderne bredbåndsnett er en forutsetning for variert næringsliv og bosetting i hele landet. Staten har imidlertid ikke påtatt seg det samme ansvaret for bredbånd som for annen infrastruktur som veg og bane. Den mest brukte, og den løsning med høyest kapasitet for framføring av bredbånd, er fiberutbygging. Disse medlemmermener at en nasjonal utbygging av fiber i mange tilfelle vil være avgjørende for hvor unge mennesker velger å bosette seg. Det er en klar sammenheng mellom bredbåndsutbygging, næringsutvikling og økonomisk vekst.

Disse medlemmer viser til Høykom-programmet som ble opprettet i 1999 som en tilskuddsordning for å stimulere utviklingen av nettverksbaserte brukertjenester og samtidig øke markedsgrunnlaget for tilbud av bredbåndskommunikasjon. Programmet ble avviklet i 2008. I de siste årene med tilskuddsordningen ble fokuset i større grad å gi midler til utbygging av bredbånd i områder i landet der kommersielle aktører ikke ønsket å etablere seg.Disse medlemmer viser til Dokument 8:71 S (2010–2011), representantforslag fra Bård Hoksrud, Arne Sortevik, Ingebjørg Godskesen, Jan Henrik Fredriksen og Harald T. Nesvik, jf. Innst. 276 S (2010–2011) der komiteens flertall bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 legge fram handlingsplan med finansieringsløsning for å gjennomføre et nasjonalt bredbåndsløft med målsetting om høyhastighetsbredbånd for hele landet»

Disse medlemmer viser til at det er bredbåndsaktørene som i stor grad bruker veinettet som infrastruktur, og at § 32 i veglova regulerer hvordan annen infrastruktur kan etableres i veggrunnen. I praksis vil dette bety at bredbåndsaktørene må forholde seg til 428 ulike kommuner som er ansvarlige for både vedtak og klagebehandling. Disse medlemmer mener dette blir urimelig da dette fører til ulike tolkninger av regelverket. Disse medlemmer viser til IKT-Norges oppfatning av lovforslaget 2010–2011.

«Forskriftsgrunnlaget er i stor grad identisk med og like ubalansert som direktoratets opprinnelige forslag fra 2007. På en rekke punkter er det til og med blitt verre for de som bygger bredbånd».

Disse medlemmerviser til at da Drammen kommune innførte graveinstruksen i tråd med forskriftsutkastet, førte dette til en kostnadsøkning for graving og fremføring på 385 pst. Dissemedlemmer ser at det er et stort behov for å få på plass et nytt regelverk som avklarer graveforskriftene og tillater at utbygging av bredbånd kan skje etter moderne og kostnadsbesparende metoder. Disse medlemmer vil åpne for «Microtrenching».

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2014 legge frem handlingsplan med finansieringsløsning for å gjennomføre et nasjonalt bredbåndsløft med målsetting om høyhastighetsbredbånd i hele Norge.»