Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Torgeir Dahl, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at norsk offentlig sektor foretar innkjøp for rundt 400 mrd. kroner hvert år, og at dette utgjør omtrent 15 pst. av bruttonasjonalprodukt. Av dette er det anslått at kommuneforvaltningens andel er om lag 145 mrd. kroner. Komiteen deler forslagsstillernes syn om at det er nødvendig å forvalte disse midlene godt, og at en god forvaltning også bør innebære å benytte nye ideer og nye løsninger der dette er hensiktsmessig. Komiteen understreker også at det er viktig at offentlig sektor gjennom sine innkjøp bidrar til rettferdig konkurranse i næringslivet.

Videre vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti påpeke at en forutsetning for en rettferdig konkurranse er en tilgjengelig og reell klagemyndighet.

Komiteen viser til at norsk næringsliv består av rundt 500 000 bedrifter, og at små og mellomstore bedrifter (foretak under 100 ansatte) utgjør omtrent 99,5 prosent og står for over halvparten av omsetningen og sysselsettingen. Komiteen deler forslagsstillernes syn om at det er viktig at det er lagt til rette for at disse bedriftene kan ta del i offentlige anskaffelser.

Komiteen viser til at det gjennom Prop. 12 L (2011–2012) ble gjennomført endringer i lov om offentlige anskaffelser og kommuneloven for å håndtere EUs direktiv 2007/66/EF om forbedring av effektiviteten av klageprosedyrene i forbindelse med inngåelse av offentlige kontrakter, og at disse endringene trådte i kraft 1. juli 2012. Komiteen viser til at det ble gjort endringer i hvordan håndhevelsessystemet for anskaffelsesreglementet organiseres i Norge. Blant andre endringer ble beføyelser lagt til domstolene, og overtredelsesgebyret i KOFA bortfalt som sanksjon. I tillegg ble gebyrer for å klage til KOFA økt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at dette har ført til en nedgang i antall klager på offentlige anskaffelser på over 66 pst.

Komiteen viser til at forslagsstillerne er kritiske til at regjeringen har lagt kompetansen til å ilegge overtredelsesgebyr ved ulovlige direkteanskaffelser etter håndhevelsesdirektivet til domstolene, og at overtredelsesgebyret i KOFA faller bort som sanksjon slik at KOFA igjen blir et rent rådgivende organ. Komiteen merker seg at forslagsstillerne ønsker å etablere Klagenemnden for offentlige anskaffelser (KOFA) som et bindende klageorgan, og merker seg at statsråden i sitt svar av 10. april 2013 (vedlagt) mener et slikt forslag vil kreve store endringer i nemndas saksbehandling og prosedyrer – blant annet av hensyn til rettssikkerheten, og at KOFA vil måtte erstattes av et domstollignende organ.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at KOFAs rolle ble vurdert både ved etableringen i 2003 og på nytt i 2010 i forbindelse med innføring av nye håndhevelsesregler i anskaffelsesregelverket. Et offentlig utvalg vurderte i 2010 om KOFA burde omorganiseres til et bindende klageorgan. Flertallet i utvalget mente det ikke kunne anbefales, bl.a. med begrunnelsen om at saksbehandlingen i et slikt domstollignende organ vil bli omfattende og ressurskrevende. Stortinget fulgte opp utvalgets anbefaling og vedtok i 2012 å beholde KOFA som rådgivende organ. Flertallet kan ikke se at det har skjedd noe nytt siden 2010 som gir grunnlag for å revurdere om KOFA bør være et rådgivende organ.

Komiteen viser til at det er anslått av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) at norske bedrifters samlede administrative kostnader knyttet til etterlevelsen av offentlige krav og regler beløper seg til omtrent 60 mrd. kroner årlig. Komiteen viser videre til at regjeringen har et uttalt mål om forenklinger tilsvarende netto reduksjon i administrative byrder på 10 mrd. kroner innen utgangen av 2015.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det har vært et delmål for regjeringen med en reduksjon av de administrative byrder med 5 mrd. kroner innen utløpet av denne perioden. Disse medlemmer viser til at målet ikke vil bli oppfylt ved at reduksjoner kommer for sent og at det tilføres nye bestemmelser og byrder som gjør at reduksjonen samlet sett går langsomt. Den nylig innførte regelen om innrapportering av samfunnsansvar er i så måte et godt eksempel. Næringslivets kostnader ved å etterleve byråkrati var i 2010 ca. 54 mrd. kroner og var i 2012 økt til ca. 60 mrd. kroner, noe som understreker at nye bestemmelser langt på vei oppveier de oppnådde reduksjoner.

Komiteen er av den oppfatning at det er behov for å redusere de administrative kostnadene, og merker seg at regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg (forenklingsutvalget) som har fått i oppdrag å gjennomgå de særnorske bestemmelsene i lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Gjennomgangen har som hensikt å oppnå et enklere og mer fleksibelt regelverk, forenkling gjennom økt brukervennlighet, og reduserte kostnader ved gjennomføring av offentlige anskaffelser. Komiteen merker seg videre at utvalget skal levere sin utredning innen 1. mars 2014.

Komiteen viser til at en undersøkelse som analyseinstituttet Menon har gjort for Akademikerne, viser at det offentlige kan spare 20–30 mrd. kroner i året på å profesjonalisere rutinene for offentlige innkjøp. Komiteen mener bedre kompetanse, økt lederforankring og bedre organisering er avgjørende for å gjennomføre gode anskaffelser.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne ønsker klarere retningslinjer for inkludering av funksjonsorienterte kravspesifikasjoner i offentlige anskaffelser, med den hensikt å legge til rette for offentlig-privat innovasjonssamarbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har fått et tydelig mandat til å være pådrivere overfor offentlige virksomheter og til å bistå dem i gjennomføringen av innovasjonsfremmende anskaffelser. Som ledd i dette arbeidet har Difi utviklet en steg-for-steg veileder for hvordan man gjennomfører innovative anskaffelser. I veilederen legges det blant annet vekt på at offentlige oppdragsgivere inngår dialog med markedet og utvikler møteplasser. Dette arbeidet vil bli videreført ved oppfølgingen av den innovasjonsstrategien som nylig er blitt fremmet. Flertallet vil derfor mene at forslag 2 fra forslagstillerne allerede er gjennomført.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti deler forslagsstillernes syn om at muligheten for å oppnå innovative løsninger i stor grad påvirkes av hvordan oppdragsgiver utformer kravspesifikasjonen, og at oppdragsgiver kan stimulere til innovasjon gjennom økt bruk av funksjonsorienterte kravspesifikasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringens strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser som kom i februar 2013, er fremmet nettopp for at alle offentlige virksomheter skal bli bedre på å avdekke sine utviklingsbehov, kommunisere disse til markedet og ha redskapene og kompetansen de trenger for å gjøre innovasjonsfremmende anskaffelser der dette er relevant. Flertallet anser at det praktiske veiledningsmaterialet som er utviklet, følger opp dette.

Komiteen viser til at beregninger anslår kommuneforvaltningens andel av offentlige innkjøp til om lag 145 mrd. kroner. Komiteen deler forslagsstillernes oppfatning av at koordinering av kommunenes innkjøp er viktig, og peker på «Program for IKT-samordning i kommunesektoren (KommIT)» som ble vedtatt av kommunesektorens organisasjon KS i 2012. Komiteen mener det, for å oppnå billigere og riktigere innkjøp, er viktig at ulike kommuners systemer kan «snakke sammen», og at det er viktig med en videre teknologiutvikling i kommunesektoren for i enda større grad å koordinere innkjøp i kommunene.

Komiteen peker på at det er et stort potensial for å effektivisere statlige anskaffelser gjennom bedre samordning på tvers av statlige virksomheter. Komiteen viser til at erfaring fra nordisk og europeisk samordning viser betydelige gevinster, og at det nå gjennomføres en utredning om muligheten for å samordne statlige anskaffelser i Norge.

Komiteen viser til at det nå gjennomføres en utredning om muligheten for å samordne statlige anskaffelser i Norge. Målet er mer effektiv ressursbruk, besparelser på kort og lang sikt, bedre og mer profesjonelle innkjøpsmiljø, færre regelbrudd og tilrettelegging for innovasjon i statlige anskaffelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at innretningen, organiseringen og gjennomføringen av de offentlige innkjøp har en sterk påvirkning også på utviklingen av det norske samfunnet. Det offentliges kjøpekraft er så sterk at måten disse utføres på har betydning for utviklingen av produktinnovasjon og tjenesteinnovasjon i norske bedrifter. Disse medlemmer vil derfor peke på at et forbedret offentlig innkjøp derfor også handler om landets konkurransekraft ved å utvikle nye produkter. Men det handler også om en effektivisering i bruken av offentlige midler som gjør at ressursene kan styres til områder som også på andre måter kan styrke konkurransekraften. Mindre bruk av økonomiske ressurser kan derfor både gi nye, innovative produkter og forbedre ressursinnsatsen i rammebetingelsene for næringslivet generelt, eksempelvis gjennom å styrke innsatsen i virkemiddelapparatet. Disse medlemmer viser til at statsråden i sitt svar til komiteen av 10. april 2013 synes stort sett fornøyd med tingenes tilstand innen offentlig innkjøp og at det er utarbeidet strategier for de fleste områder. Disse medlemmer mener derfor det er grunn til å understreke at de forslag som er fremmet i denne innstillingen, ikke dreier seg om en etterlysning etter flere strategier, men konkrete operasjonaliseringer som kan oppfylle deler av strategiene, samt tiltak som direkte kan påvirke hverdagen og konkurransemulighetene for de bedrifter som har sin daglige tilværelse knyttet til det offentlige anskaffelsesmarkedet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I

Stortinget ber regjeringen etablere Klagenemnden for offentlige anskaffelser (KOFA) som et bindende klageorgan for å styrke ensartet tolkning og effektiv håndhevelse av anskaffelsesregelverket, blant annet for å hindre korrupsjon og styrke små og mellomstore bedrifters rettsvern.

II

Stortinget ber regjeringen utarbeide en praktisk og helhetlig veileder for offentlig-privat innovasjonssamarbeid, med den hensikt å øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser.

III

Stortinget ber regjeringen utvikle klare retningslinjer for inkludering av funksjonsorienterte kravspesifikasjoner i offentlige anskaffelser, med den hensikt å legge til rette for offentlig-privat innovasjonssamarbeid.

IV

Stortinget ber regjeringen opprette et enkelt og brukervennlig «Lille Doffin» for å gi nye vekstmuligheter til små og mellomstore bedrifter og styrke det lokale eierskapet.

V

Stortinget ber regjeringen forenkle anskaffelsesprosessen ved å etablere en database for dokumentasjon, blant annet for å unngå dobbeltregistrering og dobbeltrapportering.

VI

Stortinget ber regjeringen opprette et 'anskaffelsesakademi' for å skape et enhetlig opplærings- og kompetanseutviklingsprogram for offentlige anskaffelser.

VII

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan statlig sektor kan bidra til å løfte frem teknologiutvikling i kommunesektoren, for å nå målet om billigere og bedre innkjøp.

VIII

Stortinget ber regjeringen påse at statlige etater legger større vekt på hele virksomhetens kostnader ved desentraliserte anskaffelsesprosesser.»