Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Torgeir Dahl, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til endringer i konkurranseloven Prop. 75 L (2012–2013), som Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har lagt fram overfor Stortinget.

Komiteen viser til at lovendringene bygger på utredningen fra konkurranselovutvalget i NOU 2012:7 Mer effektiv konkurranselov og på tilhørende høringsuttalelser.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en rekke endringer i konkurranseloven som skal gjøre håndhevingen mer effektiv både for konkurransemyndighetene og for foretakene, og støtter dette.

Komiteen merker seg at regjeringen viderefører lovens forbud mot konkurransebegrensende avtaler og misbruk av dominerende stilling, og reglene om inngrep mot fusjoner og oppkjøp som begrenser konkurransen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at lov om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) ble fremlagt av Bondevik II-regjeringen i 2003. Loven har vært viktig for norsk konkurransepolitikk, og av hensyn til norske forbrukere la loven seg på en relativt streng linje. Disse medlemmer viser til at loven nå har virket i ti år, og at det derfor har vært riktig med en slik helhetlig gjennomgang som Konkurranselovutvalget i NOU 2012:7 gav.

Komiteen merker seg videre at endringene vil ha positive administrative og økonomiske konsekvenser for næringslivet. Dette gjelder spesielt den betydelige hevingen av terskelverdiene for når en fusjon må meldes til Konkurransetilsynet.

Komiteen merker seg at det foreslås endringer i praksis ved etterforsking av mulige lovbrudd, og støtter forslaget til bevissikring § 25. Komiteen merker seg spesielt endringene i annet ledd om at Konkurransetilsynet som en hovedregel skal ta beslag i form av å ta kopier. Videre vil komiteen understreke at det er positivt for foretakene å kunne motta kopi av det speilkopierte beslaget og har rett til å være til stede ved tilsynets gjennomgang av materialet.

Komiteen støtter departementets forslag til endringer i §§ 12, 13 og 16.

Komiteen støtter departementets forslag til endringer i § 18 a) og 18 b).

Komiteen merker seg at det i loven gjøres endringer for kontrollen med oppkjøp og fusjoner, og at terskelverdiene for når fusjoner må meldes til Konkurransetilsynet foreslås heves betraktelig, jf. § 18. Komiteen støtter at fusjoner skal meldes til tilsynet når samlet omsetning overstiger 1 mrd. kroner, og når minst to av de berørte foretakene hver for seg har en samlet omsetning på minst 100 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at NHO under den åpne høringen i næringskomiteen uttrykte støtte til hevingen av terskelen for meldeplikt for fusjoner, og viste til at dette vil medføre både forenklinger og besparelser for næringslivet, samt gi en bedre samordning med EU-regelverket. NHO fremmet imidlertid forslag om at Konkurransetilsynets mulighet i tid til å gå inn i sak under meldepliktterskelen bør reduseres fra 3 måneder til 4 uker. Flertallet merker seg at NHO mener at fristen bør reduseres av hensyn til foretakene. Flertallet mener en reduksjon av fristen, slik NHO foreslår, vil kunne medføre en svekkelse av fusjonskontroll. Flertallet vil derfor ikke tilrå dette nå.

Komiteen mener det var viktig at det ved konkurranseloven av 2004 ble innført en alminnelig meldeplikt. Meldeplikten har vært et viktig konkurransepolitisk verktøy. Komiteen mener det er viktig å ta tersklene for meldeplikten opp til vurdering ved jevne mellomrom, for å ha sikkerhet for at tersklene representerer den beste balanse mellom byrder for næringslivet og hensynet til konkurranse også i lokale markeder. Komiteen viser til at erfaringene med at det frem til 2012 ikke har vært grepet inn mot sammenslutninger som kun involverte lokale virksomheter, tyder på at det er behov for å heve tersklene betydelig. Komiteen mener det av forenklingshensyn er riktig å heve tersklene, og at disse samordnes med EU-regelverket.

Komiteen ser det også som positivt at det foreslås kortere saksbehandlingstid i fusjonskontrollen. Dette innebærer blant annet at systemet med både alminnelig og fullstendig melding på to ulike stadier av saksbehandlingstiden erstattes av en ordning med en melding til Konkurransetilsynet.

Komiteen merker seg at reglene for når en fusjon er i strid med konkurranseloven ikke foreslås endret, og støtter dette. Dette innebærer at det ikke innføres en såkalt forbrukervelferdsstandard i fusjonskontrollreglene.

Komiteen støtter endringen i § 19 om gjennomføringsforbud.

Komiteen støtter endringen i § 20 om vedtak og § 20 a) om klage og oppheving, samt endringene i § 21, og i § 26 innsyn i overtredelsessaker.

Komiteen støtter endringene i § 27 Taushetsplikt, om kilders identitet og skylderklæringer i lempningssøknader.

Komiteen ser det som positivt at det foreslås å styrke vernet til konkurransemyndighetenes kilder som tipser om lovbrudd ved å lovfeste taushetsplikt om deres identitet.

Komiteen er positiv til departementets forslag om begrensninger i partenes bruk av opplysningene om skylderklæringen fra lempningssøknadene.

Komiteen støtter også departementet i endringer i § 27 a), og endringene i § 29 om overtredelsesgebyr.

Komiteen støtter endringene i § 30 om hel lempning av overtredelsesgebyr av konkurranseloven § 10, og viser til at endringene bidrar til økt forutsigbarhet og effektivisering av lempningsordningen, samt en mer effektiv prosess rundt sanksjonene.

Komiteen viser videre til endringene i § 31 om delvis lempning av overtredelsesgebyr for overtredelse av konkurranseloven § 10.

Komiteen støtter endringene i § 32 om straff og viser til at foretaksstraffens bortfall får betydning for avvisningsadgangen i offentlige anbudskonkurranser. Dette bør om mulig kunne synliggjøres i en veileder fra departementet.

Komiteen støtter forslaget til endringer i §§ 33 og 34 om betinget påtale og foreldelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at såkalt state compulsion er behandlet kort i Prop. L 75 (2012–2013); kapittel 10.2, om problemstillinger som ikke behandles i lovproposisjonen. For myndighetspålegg som innebærer at foretak pålegges handlinger som bedømmes i strid med konkurransereglene, ansees det i forhold til rettspraksis fra EU-domstolen å gjelde et snevert unntak der foretakene ikke har noe valg med hensyn til hvordan de vil innrette seg. Unntaket er forankret i at foretakenes adferd ikke skyldes deres forretningsmessige autonomi, men offentlige regulering.

Disse medlemmer viser til brev av 23. april 2013 til næringskomiteen fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, hvor det i forlengelsen av omtalen av en konkret sak uttales at:

«Men hadde man funnet at samarbeid hadde vært resultatet av et lovhjemlet pålegg fra myndighetene, ville departementet måtte vurdert om pålegget i medhold av en spesiell lov om å samarbeide skulle gå foran forbudet i den generelle konkurranseloven mot å samarbeide.»

Disse medlemmer mener dette godt illustrerer behovet for en regel om state compulsion i Norge, og disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at en slik regel innføres.

Disse medlemmer viser til at Konkurranselovutvalget foreslo at foretakenes selvinkrimineringsvern ved håndhevelse av den norske loven skal tolkes i samsvar med EU-domstolens praksis. EU-domstolen har i den såkalte Orkem-saken kommet til at det følger av grunnleggende kontradiksjonsprinsipper i EU-retten at foretak ikke kan pålegges å svare på spørsmål der svaret vil være en innrømmelse av overtredelse av konkurransereglene. Disse medlemmer viser til at utvalget ikke foreslo en lovfesting av selvinkrimineringsvernet, men uttalte at et alternativ kunne være å innta en formulering etter modell av Orkem-prinsippet. Disse medlemmer mener at informasjonshensyn tilsier at selvinkrimineringsvernet bør komme noe tydeligere frem i lovverket.

Disse medlemmer viser til brev av 23. april 2013 til næringskomiteen fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, hvor det fremgår at bestemmelsen kan lyde slik:

«Et foretak er ikke forpliktet til å besvare spørsmål som vil tvinge det til å innrømme en overtredelse av bestemmelser i denne lov.»

Disse medlemmer viser til at selvinkrimineringsforbudet også er nedfelt i straffeprosessloven §§ 90, 122, 123, 230 og 232 og tvisteloven § 22-9. Verdipapirhandelloven § 15 tredje ledd gjengir også selvinkrimineringsvernet på det feltet den loven gjelder. Disse medlemmer mener at forståelsen av et selvinkrimineringsforbud som inntas i loven her av informasjonshensyn skal tolkes i tråd med det som gjelder i norsk rett for øvrig, slik at det ikke utvikles en egen rettspraksis på området.

Konkurranselovutvalget fant grunn til å påpeke at enkelte forhold knyttet til det offentliges ervervsvirksomhet kan være konkurranserettslig problematisk, men at det falt utenfor mandatet til utvalget å foreslå regulering av dette. Disse medlemmer mener dette er forhold som bør belyses nærmere. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede de konkurranserettslige sidene av offentlig ervervsvirksomhet.»

Komiteen slutter seg for øvrig til alle foreslåtte lovendringer som fremkommer i proposisjonen.