Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 18. april 2013 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til representantforslaget og vil uttrykke forståelse for intensjonene i forslaget om å utvide kommunenes adgang til å ta sosiale hensyn i utformingen av eiendomsskatten. Flertallet er likevel av den oppfatning at det i dag finnes tilstrekkelige mekanismer i eigedomsskattelova til å kunne ta sosiale hensyn ved utformingen av eiendomsskatten i kommunene.

Flertallet peker på at kommunene ved sin avgjørelse om det skal skrives ut eiendomsskatt har stor valgfrihet i utformingen av skatten. Innenfor rammene av eigedomsskattelova kan man bl.a. frita boligeiendommer, og også ha et romslig bunnfradrag som vil være særlig treffsikkert overfor sårbare grupper. Selv om eiendomsskatten er en objektskatt, får skatten ved fastsettelse av bunnfradrag et progressivt preg. Loven åpner dessuten for differensierte skattesatser i tillegg til reduksjonsfaktor i takstene av eiendommene som også vil kunne favorisere boligeiere. Et generelt fritak for skattytere med lav inntekt vil kunne innebære uheldige terskelvirkninger, avgrensningsproblemer og merbyråkrati.

Flertallet viser dessuten til at det ifølge eigedomsskattelova § 28 ved særlige grunner er mulig å ettergi eller sette ned eiendomsskatt hvor slik skatt ville virke urimelig. I forarbeidene til loven er det understreket at nedsettelse eller ettergivelse av rimelighetsgrunner bare bør komme på tale rent unntaksvis. Slik lemping utøves ved skjønn av den enkelte kommune, og det er adgang til å lage kommunale retningslinjer for utøvelsen av skjønnet hvor inntekt og formue hos skattyter er sentrale momenter. Slike retningslinjer vil kunne øke likebehandlingen og lette saksbehandlingen. Flertallet mener slike retningslinjer i stor grad vil kunne ivareta de hensyn forslagsstillerne begrunner sitt forslag med. Slike retningslinjer ville også kunne være mer presise enn en generell unntaksregel i selve loven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt representantforslag om å oppheve eiendomsskatteloven i Dokument 8:137 LS (2010–2011). Disse medlemmer viser til at eiendomsskatten rammer tilfeldig og usosialt, og ikke etter skatteevne. Eiendomsskatt er en spesielt urimelig form for beskatning ettersom skatten ikke står i sammenheng med hvorvidt man har hatt noen avkastning på eiendommen, eller i hvilken grad eiendommen er belånt. Disse medlemmer viser til at unge mennesker med store boliglån må betale full eiendomsskatt, selv når boligen ikke representerer noen reell nettoformue. Disse medlemmer viser til at eiendom selv uten eiendomsskatt beskattes flere ganger. Disse medlemmer viser til at man allerede har betalt skatt på inntekten eiendommen er ervervet for, samt dokumentavgift, eventuelt arveavgift, og merverdiavgift av påkostninger. Disse medlemmer påpeker videre at eiendom allerede er gjenstand for formuesbeskatning.

Disse medlemmer mener at eiendomsskatten må avvikles, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om opphevelse av eiendomsskatteloven i forbindelse med statsbudsjettet for 2014, inkludert forslag til tidsbegrenset kompensasjonsordning for kommunesektoren.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre har tidligere tatt opp at eiendomsskatten har skjevheter og skadevirkninger på en rekke områder. Av de mest framtredende er skattleggingen av maskiner og utstyr innen industri og annen konkurranseutsatt virksomhet og det demokratiske underskudd som oppsto da regjeringen åpnet for at hytter ble et eiendomsskatteobjekt. Disse medlemmer viser bl.a. til Dokument 8:126 S (2010–2011) og til Innst. 360 S (2010–2011). Norge har et klart behov for å stimulere til investeringer i annen konkurranseutsatt virksomhet enn olje, og disse medlemmer mener det er kritikkverdig at regjeringen ikke har klart å finne en måte å unnta maskiner og utstyr i konkurranseutsatt virksomhet fra eiendomsskatt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til begrunnelsen gitt i representantforslaget. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av eiendomsskatteloven § 28, slik at kommunene får mulighet til å utforme generelle regler for nedskrivning eller fullt fritak for eiendomsskatt med begrunnelse i særlige sosiale hensyn.»