Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til endringene i forslaget som innebærer at stønadsperioden for foreldrepenger blir utvidet med to uker som blir øremerket far. Komiteen viser til at Norge allerede i dag har en raus foreldrepermisjonsordning og registrerer at lovforslaget om å øke fedrekvoten er et forslag for å øke fedreuttaket av foreldrepengene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter forslaget om å utvide fedrekvoten til 14 uker fra 1. juli 2013. Flertallet vil vise til at ved innføringen av fedrekvotene i 1993 økte fedres uttak av foreldrepenger betydelig. Før innføringen var det kun 3 pst. av fedrene som tok ut foreldrepengene. I dag tar om lag 90 pst. av fedrene med rett til foreldrepenger ut permisjon. Flertallet vil peke på at fedreuttaket i stor grad følger lengden på fedrekvoten, og ved hver utvidelse av fedrekvoten har fedreuttaket av foreldrepenger økt tilsvarende. Flertallet mener dette på en god måte illustrerer at fedres muligheter til å være hjemme med barnet i dets første leveår støttes av et lovverk som sikrer fedrene egne rettigheter. Flertallet mener det er viktig at både mødre og fedre tar sin del av foreldrepengeperioden. Fedrekvoten har vært avgjørende for at det store flertallet fedre nå tar ut foreldrepenger. Ved å få en jevnere fordeling av permisjonen mellom mødre og fedre, vil barnet tidlig kunne bygge nære relasjoner til både mor og far. Dette er positivt for barnet og for begge foreldrene. Flertallet mener det er viktig å ha øremerkede kvoter for å sikre dette og at kvotene har en lengde som gjør at begge foreldrene sikres god tid sammen med barnet det første året.

Flertallet vil vise til Prop. 64 L (2011–2012) og Innst. 258 L (2011–2012) hvor det ble vedtatt å tredele foreldrepermisjonen med egen fedrekvote og egen mødrekvote hvor begge var like lange. Ved en utvidelse av fedrekvotene til 14 uker kommer det som en naturlig konsekvens av det tidligere lovvedtaket at også mødrekvoten utvides til 14 uker. Flertallet vil samtidig understreke at ved innføring av en tredeling av foreldrepermisjonen fra 1. juli 2013 vil det bli tydeligere at foreldrepengene tilhører begge foreldrene, og at de aktivt må ta stilling til hvordan de vil fordele fellesdelen av stønadsperioden mellom seg. Flertallet er av den overbevisning at dette vil føre til en mer likestilt deling av foreldrepengene og dermed et mer likestilt foreldreskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter ikke denne begrunnelsen for utvidelse, da disse medlemmer mener det er hensynet til barnet og familien som skal være utgangspunktet for hvordan man innretter foreldrepermisjonen. Innføring av flere kvoter reduserer valgfriheten for familiene og er etter disse medlemmers oppfatning et unødvendig byråkratisk og overformyndersk tiltak fra regjeringens side. Disse medlemmer mener den nye ordningen på ny vil ramme familiene på en uheldig måte, for eksempel hvis en av foreldrene ikke kan ta ut full kvote. Da vil barnet miste denne tiden med en av sine foreldre. På denne måten blir barnet et virkemiddel i likestillingspolitikken, noe disse medlemmer vil advare imot. Disse medlemmer er opptatt av å gi familien fleksibilitet og valgfrihet til å fordele foreldrepermisjonen slik de finner det mest hensiktsmessig. Disse medlemmer vil presisere at hver enkelt familie har ulike behov og forutsetninger det må tas hensyn til og gis rom for. Disse medlemmer mener familiene er best egnet til å ta disse valgene.

Disse medlemmer vil vise til representantforslag Dokument 8:49 S (2009–2010), jf. Innst. 309 S (2009–2010) om å gi familien full frihet til å dele foreldrepermisjonen mellom mor og far, og Dokument 8:12 S (2012–2013), jf. Innst. 194 S (2012–2013) om endringer i foreldrepermisjonsordningen, der det ble fremmet forslag om å avvikle fedrekvoten og gi familien frihet til å fordele foreldrepermisjonen slik det passer den enkelte familie. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig med frihet og fleksibilitet for familier, og presiserer at hver enkelt familie har ulike behov og ulike vilkår det må tas hensyn til og gis rom for.

Disse medlemmer viser i den sammenheng videre til målsettingen om å legge til rette for et mer likestilt foreldreskap. Disse medlemmer mener at forutsetningen for å få dette til er at rettighetene til mor og far er like. En god og fleksibel foreldrepermisjonsordning er viktig for å sikre at barna får en trygg og god start på livet. Disse medlemmer vil reelt anerkjenne mor og far som likeverdige omsorgspersoner ved å gi foreldre mulighet til å dele hele permisjonstiden mellom seg. Disse medlemmer viser til at dagens foreldrepengeordning er kompleks og har gjennomgripende svakheter når det gjelder forskjellsbehandling av mødre og fedre. Det må derfor være en prioritert oppgave å utrede og legge fram en forenklet og likestilt ordning. I en slik likestilling er det etter disse medlemmers syn også viktig at foreldrene ikke bare likestilles hva gjelder permisjonsfordelingen, men også uttaksretten. Disse medlemmer poengterer at man ikke har likestilte foreldre all den tid menns uttaksrett er avhengig av mors yrkesaktivitet.

Disse medlemmer har tillit til at dagens og morgendagens fedre vil velge å tilbringe tid hjemme med sitt nyfødte barn fordi de ønsker dette selv. Fedres uttak av foreldrepermisjon er økende i hele Skandinavia, uavhengig av kvoter og lengde. Disse medlemmer mener dette viser at holdningene har endret seg svært mye de siste tjue årene. Flere av dagens unge fedre ønsker å ta ut mer permisjon enn de ukene regelverket gir dem, samtidig som andre fedre har utfordringer med å ta ut hele kvoten. Disse medlemmer vil igjen fremheve viktigheten av å gi familiene valgfrihet til selv å velge fordeling av foreldrepermisjonen ut ifra familienes egne behov.

Disse medlemmer vil også understreke at foreldrepermisjon i vår tid ikke først og fremst skal være et virkemiddel i likestillingskampen, men et velferdsgode som tilkommer barnefamilien. Disse medlemmer mener at det i seg selv er viktig med et samfunn med mindre statlig styring og mer frihet for den enkelte. Familiene må selv gis mulighet til å gi gode rammer for barna sine og skape gode familieliv. Disse medlemmer understreker at en fri fordeling av foreldrepermisjonen ikke handler om å fjerne pappas uker, slik at permisjonstiden blir kortere. En fri fordeling handler om å stille foreldrene fritt til selv å bestemme fordelingen av permisjonsukene.

Disse medlemmer viser til at fedre som er selvstendig næringsdrivende sjeldnere tar ut fedrekvote enn fedre med arbeidsinntekt. De tar også sjeldnere ut mer enn de ukene som er forbeholdt far. Foreldrepenger kan gi et større økonomisk tap for fedre som er selvstendig næringsdrivende enn for fedre som er arbeidstakere. Spesielt gjelder dette hvis far arbeider flere timer enn normal arbeidsuke og er forsiktig med å ta ut egen lønn. Da vil utbetalte foreldrepenger ikke kunne dekke kjøp av de tjenester som far selv utfører i virksomheten. Når far er selvstendig næringsdrivende, vil den virksomheten som far driver være en viktig del av hele familiens inntektsgrunnlag, både på kort og lang sikt. Disse medlemmer mener dette er eksempler som viser at det for en del fedre er vanskelig å benytte seg fullt ut av de lovpålagte ukene.

Disse medlemmer mener at ordningen med at far mister sine permisjonsrettigheter ved samlivsbrudd, må endres. Disse medlemmer påpeker at samboende foreldre som ikke tar ut fedrekvote vil miste disse ukene, og det er derfor et paradoks at mor kan legge beslag på disse ukene ved et samlivsbrudd dersom far ikke har tatt ut sin permisjon før bruddet. Disse medlemmer understreker i den forbindelse at dette ikke er noe forsvar for fedrekvoten, som er en unødvendig inngripen i familiens private anliggender, men vil presisere at et system hvor far mister sine rettigheter på bakgrunn av et samlivsbrudd, ikke er akseptabelt. Disse medlemmer fastholder at dette ytterligere viser viktigheten av at regjeringen snarest mulig må få på plass en ordning med individuell opparbeidelse av rettigheter i forbindelse med foreldrepermisjonen.

Disse medlemmer registrerer også at regjeringens lovforslag om å utvide foreldrepermisjonen medfører at ytterligere to uker skal øremerkes far. Disse medlemmer viser til at Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger allerede i dag, og ønsker med dette ikke å støtte en utvidelse av foreldrepermisjonsordningen med to uker øremerket far. Disse medlemmer viser også til at den foreslåtte økningen vil medføre en kostnad på mellom 585 og 650 mill. kroner. Disse medlemmer er av den oppfatning at vi har store uløste oppgaver innen familiefeltet, som for eksempel selvstendig uttaksrett for far og løpende opptak til barnehager for alle ettåringer som ønsker barnehageplass. Disse medlemmer mener slike oppgaver er viktigere å prioritere sett i lys av en allerede raus foreldrepermisjonsordning, og vil vurdere dette i budsjettbehandlinger fremover.

På denne bakgrunn støtter disse medlemmer ikke regjeringens forslag om å utvide stønadsperioden for foreldrepenger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknader fra komiteens flertall i Innst. 194 S (2012–2013), jf. Dokument 8:12 S (2012–2013) om endringer i foreldrepermisjonsordningen:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at disse partier ønsker en videreføring av fedrekvoten. Flertallet mener fedrekvoten er nødvendig for å gi far muligheten til å ta ut store deler av foreldrepermisjonen. Det er nødvendig at en del av foreldrepermisjonen øremerkes mor og en del øremerkes far.

Flertallet mener det bør være en viss fleksibilitet i uttaket av permisjonen. Det er viktig at foreldrepermisjonsordningen oppleves som hensiktsmessig for familiene og at bestemmelsene oppfattes som fornuftige og legitime.

Flertallet mener det er gode argumenter for en fortsatt forholdsvis restriktiv praktisering av øremerkingen. Det finnes en viss unntaksadgang i dagens regelverk. Hele poenget med fedrekvoten faller bort dersom de øremerkede ukene kan overføres til partneren uten videre. Flertallet ønsker ikke en avskaffing eller svekkelse av fedrekvoten.

Flertallet vil understreke behovet for fortsatt øremerking. Flertallet viser til at det er godt dokumentert at fedrekvoten har god effekt. Fedrekvoten gir barn mer tid med far. Flertallet vil understreke at en eventuell fjerning av fedrekvoten ikke vil gi mer frihet og mer tid mellom barn og foreldre. Fedrekvoten er nettopp nødvendig som virkemiddel for å sikre far mer tid med barnet. Flertallet mener det ville vært et tilbakeskritt dersom far ble fratatt denne rettigheten.»

Dette medlem vil peke på at når regjeringen foreslår å øke foreldrepermisjonen med to uker til 49/59 uker fra 1. juli 2013, og fra samme tidspunkt foreslår innføring av tredeling av en lik kvote til hver av foreldrene på 14 uker, blir perioden som er til valgfri fordeling mellom foreldrene, på 18 uker ved 100 pst. dekning, og 28 pst. ved 80 pst. dekning. Dette medlem mener regjeringen er i ferd med å gjøre den valgfrie delen av foreldrepermisjonen for liten og frykter for familienes fleksibilitet og videre oppslutning om fedrekvoten. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker en foreldrepermisjon på 68 uker der 10 uker er forbeholdt hver av foreldrene.

Dette medlem støtter på denne bakgrunn regjeringens forslag til endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-9 første og andre ledd, samt forslag II i Prop. 79 L (2012–2013).

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd blir det gjort følgende endringer:

§ 14-9 femte ledd tredje punktum skal lyde:

Unntatt fra deling er også 10 uker som er forbeholdt faren (fedrekvoten), se § 14-12, og 10 uker som er forbeholdt moren (mødrekvoten).

§ 14-12 fyrste ledd fyrste punktum skal lyde:

Dersom begge foreldre fyller vilkårene for rett til foreldrepenger, er 50 stønadsdager (10 uker) av stønadsperioden forbeholdt faren (fedrekvote) og 50 stønadsdager (10 uker) av stønadsperioden er forbeholdt moren (mødrekvote).»