Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til at Kulturrådet ble opprettet og utviklet for å ivareta det såkalte armlengdes avstand-prinsippet og sørge for at det skapes muligheter og rom for kunstnerisk arbeid upåvirket av politiske myndigheter og andre interesser. Selv om intensjonen om faglig autonomi har vært klar, har regelverket på dette punktet vært uklart. Det er derfor behov for å tydeliggjøre rådets faglige selvstendighet i lovs form.

Flertallet viser til at lovforslaget er en rammelov hvor kun det ytre rammeverket for Kulturrådets virksomhet fastsettes. Flertallet viser videre til at formålet med forslaget er å oppdatere og presisere det grunnleggende, organisatoriske regelverket om Kulturrådet og avklare og tydeliggjøre rådskollegiets faglige selvstendighet.

Flertallet viser til at lovforslaget tar utgangspunkt i Kulturrådet slik det er i dag uten å foreslå gjennomgripende endringer. Kulturrådet skal fortsatt være et statlig forvaltningsorgan med hele landet som virkefelt, delt i to enheter, et rådskollegium og en administrasjon. Flertallet merker seg at administrasjonen skal være underlagt overordnede myndigheters instruksjonsmyndighet. Oppgaver som legges til administrasjonen, forblir under overordnede myndigheters styring. Rådskollegiet, som ble opprettet og utviklet for bl.a. å ivareta det såkalte «armlengdes avstand-prinsippet», skal være faglig uavhengig ved fordeling av tilskudd

Flertallet viser til at regler om fordeling av tilskudd og tilskuddsordninger reguleres i forskrifter og retningslinjer for de enkelte tilskuddsordningene, og at det i disse regelverkene fastsettes mål for tilskuddsordningene, kriterier som det skal legges vekt på ved fordelingen, eksempelvis kunstnerisk kvalitet, mangfold og geografisk spredning av tilskuddsmidlene, prosedyre- og saksbehandlingsregler så som begrunnelse for vedtak, oppfølging og kontroll.

Flertallet merker seg at formålet med det nye regelverket i hovedsak vil være å tydeliggjøre rådets faglige uavhengighet og å klargjøre ansvarsdelingen mellom rådet og politisk nivå. Etablering av rådskollegiets autonomi i tildelingssaker gjøres gjennom å begrense de politiske og overordnede myndigheters instruksjonsmyndighet. Flertallet vil vise til at begrensning i instruksjonsmyndigheten kan gjøres mer eller mindre omfattende. I dette tilfellet er det bare adgangen til å gi instrukser om enkeltvedtak om fordeling av tilskudd som foreslås begrenset i lovs form. Dette vil gjelde alle tilskuddssaker som rådet har kompetanse til å avgjøre, dvs. tildelinger fra Kulturfondet og andre bevilgninger som delegeres til rådet for fordeling etter skjønn. Flertallet merker seg at utøvelsen av det kunst- og kulturfaglige skjønnet ved fordeling av midlene i den enkelte tildelingssak overlates til rådet. Videre vil flertallet vise til at generelle instrukser om lovforståelse og rettsanvendelse, saksbehandling, skjønnsutøvelse osv. fortsatt kan gis.

Flertallet vil vise til at lovforslaget ikke bestemmer om andre tilskudd enn de som stammer fra Kulturfondet, skal delegeres til rådet. Spørsmålet om hva som skal legges til rådet utover Kulturfondet, og dermed unntas overordnede myndigheters instruksjonsmyndighet når det gjelder det faglige skjønnet, kan fortløpende bestemmes av politiske myndigheter.

Flertallet merker seg at det er de politiske og overordnede myndigheter som får sin instruksjonsmyndighet begrenset gjennom den foreslåtte lovbestemmelsen. Flertallet vil understreke at Stortinget har sin bevilgningsmyndighet i behold selv om instruksjonsmyndigheten begrenses i avgjørelsen av enkeltsaker. Videre viser flertallet til at det følger av Grunnloven § 75 d at det er Stortinget som bevilger midlene til statsutgiftene. Stortinget vedtar den årlige bevilgningen til Norsk kulturfond og andre avsetninger som Kulturrådet disponerer, og står fritt til å ta inn i statsbudsjettet også slikt som ikke er med i budsjettframlegget fra regjeringen. Stortinget bevilger midlene som rammebevilgninger, men både Stortinget og departementet vil kunne legge føringer på overordnet nivå. Den nødvendige politiske styringen er ivaretatt gjennom lovgivningsmyndighet, bevilgningsmyndighet og instruksjonsmyndighet på overordnet nivå.

Flertallet vil påpeke at Kulturrådet er et statlig forvaltningsorgan som har hele landet som virkeområde, og at dette innebærer at hensynet til geografisk spredning skal ligge som et overordnet hensyn for Kulturrådets virksomhet, og at det dermed også vil være et av kriteriene for fordeling av tilskuddsmidler. Kriteriet om geografisk spredning forutsetter et mest mulig representativt søknadstilfang.

Komiteen understreker at Kulturrådet har ansvar for at alle aktuelle søkere over hele landet får god søknadsinformasjon og veiledning som kan sikre dette hensynet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, ber regjeringen vurdere ulike tiltak som kan bidra til at Kulturrådet kan innta en mer aktiv rolle i arbeidet med å sikre bedre geografisk fordeling, herunder om Kulturrådet skal disponere utviklingsmidler for å kunne bidra i områder med dårlig søknadstilfang gjennom samarbeid med regionale myndigheter og informasjonsarbeid opp mot de enkelte søkerne.

Flertallet mener videre at Kulturrådet i større grad bør se at synet på kultur, samt hvilke forutsetninger som må være på plass for å lykkes med ulike tilbud, kan variere fra fylke til fylke. Variasjonen av norsk kulturhistorie rundt om i landet er eksempler på dette. Flertallet mener at Kulturrådets virksomhet skal gjenspeile mangfoldet av kunst- og kulturuttrykk.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at antall rådsmedlemmer er fastsatt ut fra hensynet til at rådet ikke skal være for stort, samtidig som det skal dekke kunst- og kulturfaglig kompetanse på sentrale områder. I tillegg tas det hensyn til geografisk spredning og annen representativitet, som kjønn, alder og kulturelt mangfold. Dette flertallet viser videre til at oppnevningene til rådet skal være rullerende slik at halvparten av medlemmene og varamedlemmene oppnevnes hvert annet år. Dette flertallet slutter seg til at det bør være mulighet for gjenoppnevning, men at den bør begrenses til å gjelde én ny fireårsperiode. Dette flertallet mener dette vil ivareta alle hensynene nevnt over og samtidig motvirke at et bestemt kunst- og kulturfaglig syn fester seg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til proposisjonens vurderinger knyttet til klageordningen, og støtter disse. Flertallet mener det er viktig at søkerne får en begrunnelse for eventuelle avslag, og at det er størst mulig åpenhet rundt Kulturrådets vurderinger. Flertallet ber regjeringen følge opp Kulturrådets arbeid med å utvikle og iverksette rutiner som sikrer disse viktige hensynene på best mulig måte.

Flertallet viser til at Norsk redaktørforening mener loven bør fastslå at Kulturrådet er underlagt offentlighetsloven, forvaltningsloven og arkivloven, og at det bør slås fast i forskrift at rådets postjournal skal publiseres på rådets hjemmesider. Redaktørforeningen foreslår også at rådets møter som utgangspunkt bør holdes for åpne dører, og at dette slås fast i loven. Flertallet vil understreke viktigheten av at dette praktiseres i dag, og at denne åpenheten fortsetter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norsk kulturråd skal stimulere kvalitet over hele landet, og at regionene skal gis muligheter til å utvikle kvalitetstilbud innenfor ulike sjangre. Selv om det gis sjangerbestemt støtte til tiltak i én region, må ikke denne støtten stå i veien for at Norsk kulturråd kan bidra til å utvikle tilsvarende tiltak i en annen del av landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, mener at Kulturrådet de senere år har fått økt makt og innflytelse over norsk kulturliv, og samtidig som ansvaret har økt har antallet rådsmedlemmer gått ned. Da medlemmene utnevnes av Kulturdepartementet, kan det gis inntrykk av en nærhet mellom politikk og kultur som er negativ med hensyn til behovet for et fritt og uhildet kulturliv. Konsekvensen av de senere års endringer er at en stadig større andel av statens midler forvaltes av en håndfull personer, som i tillegg har svært nære bånd til enkelte deler av norsk kulturliv. Disse medlemmer mener at det videre er grunn til å stille spørsmål ved det demokratiske aspektet i den utviklingen Kulturrådet har hatt. Dette inntrykket forsterkes gjennom den manglende åpenhet til de innvilgninger og avslag som gis av rådet. Disse medlemmer mener at det derfor vil være i kulturens interesse å foreta grep som sørger for at det blir mindre makt, både ressursmessig og definisjonsmessig, til Kulturrådet og Kulturdepartementet.

Disse medlemmer ser at hovedproblemet med dagens finansieringsmodell er at for mye makt tillegges en liten gruppe mennesker, som utnevnes av ledelsen i et departement. Dette innebærer at kulturen settes i rammer som ikke nødvendigvis er til det beste for verken enkeltkunstnere eller kulturlivet som helhet. Kulturens vesen er grunnleggende kreativt og mangfoldig. Det å presse kulturlivet inn i rammer som er definert av en håndfull mennesker er derfor etter disse medlemmers syn lite hensiktsmessig.

Disse medlemmer mener at de oppgaver som ikke har direkte nasjonale interesser, så langt det lar seg gjøre, må tillegges kommunene. Dette vil sikre at de offentlige kulturmidlene fordeles bedre og bredere, både hva gjelder geografi, ulike kunstsjangre og ulike aktører. Dersom kunstmidler desentraliseres vil man få en større såkornseffekt, gjennom at de enkelte kommunestyrer vil satse på egne kunsttalenter. En slik demokratiseringsprosess vil bringe kulturen nærmere folket. Dette vil i tillegg stimulere lokalt næringsliv, slik at et offentlig-privat samarbeid lettere kommer på plass, noe som vil gagne kulturlivet som helhet. Det vil derfor være i kulturens interesse å endre finansieringsstrukturen på en måte som sørger for desentralisering, såkornsmentalitet og incentiver som stimulerer til privat deltagelse. Disse medlemmer mener at det fortsatt vil være enkelte oppgaver som må tillegges en sentral, uavhengig aktør. En hovedoppgave vil være å koordinere kulturlivets interesser i samarbeid med andre aktører, som Stortinget, Kulturdepartementet, kommuner og næringsliv. Kulturrådets sammensetning må i fremtiden være fri og uavhengig. Dette innebærer at oppnevningen ikke må skje direkte av Kulturdepartementet, men av aktørene selv.

Disse medlemmer mener politikken under den sittende regjering tydelig går i retning av økt maktkonsentrasjon rundt sentrale instanser i Oslo. Det viktigste her er utviklingen i Norsk kulturråd, som stadig blir tilført nye oppgaver, samtidig som regjeringen gjennom endringer i regelverket har senket antall medlemmer i rådet og gitt disse betydelig utvidede funksjoner. Disse medlemmer har ved mange anledninger påpekt det prinsipielt betenkelige i dette, samt potensielle negative effekter knyttet til faren for utvikling av herskende smaksretninger og sentralisering. Disse medlemmer mener således at statens tildelingspolitikk, også gjennom Norsk kulturråd, bør gjøres til gjenstand for kritisk gjennomgang, og at en ny politisk kurs er nødvendig.

Disse medlemmer mener maktspredning og større mangfold som utgangspunkt for et dynamisk kulturliv, oppnås gjennom en bredde av politiske grep der endringer i Norsk kulturråd kun er én del. Disse medlemmer mener en alternativ kulturpolitikk må handle om å fremme norsk kulturliv gjennom å spre beslutningene geografisk og organisatorisk, i tillegg bør skatteincentiver og et målrettet arbeid for å mobilisere private midler bidra til å skaffe kulturlivet flere finansieringskilder. Disse medlemmer mener en bred gjennomgang av statens kanaler for tildeling av midler til kulturlivet er nødvendig med sikte på tydeligere rendyrking av oppgaver og spredning av funksjoner. Disse medlemmer vil samtidig påpeke viktigheten av ikke å bidra til byråkratisering og ineffektiv bruk av midler.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en nedleggelse av Norsk kulturråd og underliggende enheter i sin nåværende form, og en påfølgende opprettelse av et nytt Råd for et levende kulturliv basert på intensjonene i Dokument 8:37 S (2011–2012).»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2014 om å innrette kulturfinansieringen etter prinsippet om at sentrale tiltak finansieres utelukkende over statsbudsjettet, mens Norsk kulturråd/Råd for et levende kulturliv skal stimulere til bred kulturell deltakelse gjennom såkornsmentalitet, oppstartsincentiver og kommunesektoren.»