Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, er kjent med at EUs miljømerke ble opprettet i 1992 og senere innlemmet i EØS-avtalen og videre at EU-miljømerket er en frivillig merkeordning. Komiteen er videre kjent med at de som søker om å få merke varene eller tjenestene sine med miljømerket, må dokumentere at produktene oppfyller en rekke strenge helse- og miljøkrav.

Komiteen er også kjent med at formålet med miljømerkeforordningen var å skape et ensartet og effektivt miljømerkesystem i Europa hvor intensjonen er at forbrukere gjennom god informasjon skal være bedre i stand til å gjøre gode miljøvalg. Også det at det var ventet at ordningen ville stimulere til produksjon og markedsføring av produktalternativ som har minst negativ innvirkning på miljøet, er noe som komiteen vil bemerke er positivt.

Komiteen viser til at så langt er det høstet ulike erfaringer med ordningen, og det er konkludert med at det er behov for å øke effektiviteten og strømlinjeforme driften av ordningen. Komiteen stiller seg bak dette. Komiteen stiller seg også bak de nødvendige lovendringene som foreslås som gjelder lov om merking av forbruksvarer, og også det at det er nødvendig å tydeliggjøre at loven gjelder frivillig miljømerking av varer og tjenester, i tillegg til pliktig merking av varer.

Komiteen stiller seg videre bak formålet med den nye miljømerkeforordningen som blant annet er å redusere tallet på miljømerkeordninger og å øke utbredelsen av det europeiske miljømerket som på norsk har fått navnet «Blomsten».

Komiteen registrerer at selv om ordningen har hatt økende oppslutning med hensyn til tallet på virksomheter med miljømerkegodkjenning innenfor EU, er det fremdeles svært få virksomheter som framstiller miljømerkede produkter, og «Blomsten» er lite kjent. Komiteen viser til at formålet med bl.a. å senke gebyrene er både å øke bruken av EU-miljømerket og å gi et incitament til de som har produkt som oppfyller EU-miljømerkekriteriene, til å søke. Komiteen er enig i at dette kan være en vei å gå.