Tilrådingen fremmes av komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig
Folkeparti. Høyre slutter seg til tilrådingen med unntak for ny
§ 56a.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i åndsverkloven (tiltak mot krenkelser
av opphavsrett m.m. på Internett)
I
I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk
m.v. gjøres følgende endringer:
§ 38b nytt tredje ledd skal lyde:
Organisasjon som nevnt i § 38a kan, så lenge rettighetshaveren
ikke har motsatt seg det, anvende bestemmelsene i kapittel 7a ved
ulovlig utnyttelse av verk som nevnt i første ledd første punktum
i paragrafen her.
Nytt kapittel 7a skal lyde:
Kapittel 7a. Særskilte tiltak ved krenkelser av opphavsrett
m.m. på Internett
Behandling av personopplysninger og tilgang til abonnementsopplysninger
§ 56a Behandling av personopplysninger
som
gjelder opphavsrettskrenkelser m.m.
Rettighetshavers behandling av personopplysninger som gjelder
krenkelse av opphavsrett eller andre rettigheter etter denne lov,
er unntatt fra konsesjonsplikt etter personopplysningsloven § 33
når behandlingen er nødvendig for å fastsette, gjøre gjeldende eller
forsvare et rettskrav.
For øvrig gjelder personopplysningsloven for behandling
av slike opplysninger.
§ 56b Tilgang til opplysninger
som identifiserer innehaver av abonnement brukt ved
opphavsrettskrenkelser m.m.
Hvis det sannsynliggjøres at opphavsrett eller andre rettigheter
etter denne lov er krenket, kan retten uten hinder av taushetsplikten
etter ekomloven § 2-9, etter begjæring fra rettighetshaver, pålegge
en tilbyder av elektroniske kommunikasjonstjenester å utlevere opplysninger
som identifiserer innehaveren av abonnementet som er brukt ved krenkelsen.
Før retten treffer avgjørelse i saken, skal Post- og teletilsynet
anmodes om å samtykke til at tilbyderen fritas fra taushetsplikten
etter ekomloven § 2-9. Rettighetshaveren skal sende slik anmodning
til tilsynet og legge tilsynets uttalelse frem for retten. Uttalelsen meddeles
partene. Tilsynet kan bare nekte samtykke når det kan utsette staten
eller allmenne interesser for skade eller virke urimelig overfor
den som har krav på hemmelighold.
For at begjæringen skal tas til følge, må retten finne
at hensynene som taler for utlevering veier tyngre enn hensynet
til taushetsplikten. Ved vurderingen skal retten avveie hensynet
til abonnenten mot rettighetshaverens interesse i å få tilgang til
opplysningene, sett hen til krenkelsens grovhet, omfang og skadevirkninger.
Etter en slik avveining kan retten ved kjennelse bestemme at opplysningene
skal utleveres selv om samtykke er nektet, eller at opplysningene ikke
skal utleveres selv om samtykke er gitt.
Begjæringen om pålegg om utlevering av opplysninger fremsettes
i prosesskriv til Oslo tingrett. Bare tilbyderen av elektroniske
kommunikasjonstjenester skal angis og behandles som motpart ved
slike begjæringer. Tvisteloven § 28-5 første ledd gjelder tilsvarende
i sak etter paragrafen her. De øvrige bestemmelsene i tvisteloven
kapittel 28 gjelder ikke.
Opplysningene skal ikke utleveres før avgjørelsen er endelig.
Ved utlevering av opplysningene skal tilbyderen samtidig gi melding
om utleveringen til retten. Rettighetshaveren skal gi abonnenten
melding om utleveringen når det har gått én måned siden opplysningene
ble utlevert. Kopi av meldingen sendes samtidig til retten. Dersom
særlige grunner tilsier det, kan retten i den enkelte sak fastsette
en annen frist for når abonnenten skal gis melding om utleveringen. Allmennheten
skal ikke gjøres kjent med saken før tidligst én måned etter at
opplysningene er utlevert og abonnenten er underrettet om utleveringen,
eller mer enn seks måneder er gått siden saken ble avsluttet.
For behandling av personopplysninger som mottas i medhold
av denne bestemmelsen gjelder personopplysningsloven.
Tiltak rettet mot nettsted
§ 56c Pålegg om å hindre eller
vanskeliggjøre
tilgang til nettsted der det gjøres tilgjengelig materiale som krenker
opphavsrett m.m.
Retten kan etter begjæring fra en rettighetshaver pålegge
tjenesteyter som tilbyr informasjonssamfunnstjeneste som nevnt i
ehandelsloven § 1 andre ledd bokstav b, å hindre eller vanskeliggjøre
tilgang til nettsted der det i stort omfang gjøres tilgjengelig materiale
som åpenbart krenker opphavsrett eller andre rettigheter etter denne
lov.
For at begjæringen skal tas til følge, må hensynene som
taler for at pålegg gis, veie tyngre enn ulempene pålegget vil medføre.
Ved vurderingen skal retten avveie interessene som tilsier at tilgangen
til nettstedet hindres eller vanskeliggjøres mot andre interesser
som berøres av et slikt pålegg, herunder interessene til den pålegget
retter seg mot og innehaveren av nettstedet, og hensynet til informasjons-
og ytringsfriheten. Det skal også tas hensyn til muligheten for alternative
og mindre inngripende tiltak.
Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om hvilke pålegg
som kan gis for å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til nettsted.
§ 56d Begjæringen
Begjæringen fremsettes i prosesskriv til Oslo tingrett.
Begjæringen må angi alle tjenesteytere som pålegget skal omfatte
som motpart. I tillegg skal innehaveren av nettstedet som begjæringen
gjelder, angis som motpart. I begjæringen skal det redegjøres for
de grunner den bygger på. Dokumenter som påberopes og som saksøkeren
er i besittelse av, skal følge med begjæringen.
§ 56e Behandling av begjæringen
Dersom retten av eget tiltak skal avvise saken, treffer
den straks avgjørelse om det. Kan feilen rettes, skal saksøkeren
få en frist til å rette den. Blir feilen ikke rettet, skal saken
avvises.
Dersom det bedømt på grunnlag av saksframstillingen i begjæringen,
ikke er adgang til å ta den til følge, kan den forkastes straks.
Hvis det ikke er grunnlag for å avvise eller forkaste begjæringen
etter første eller andre ledd, skal begjæringen forelegges for alle
tjenesteytere og innehaveren av nettstedet som den retter seg mot.
Disse skal gis anledning til å uttale seg før saken avgjøres. Dersom
innehaveren av nettstedet er ukjent eller har ukjent adresse, kan
saken avgjøres uten at vedkommende har hatt anledning til å uttale
seg.
Retten bestemmer om saken skal avgjøres på grunnlag av
skriftlig behandling eller om partene skal innkalles til muntlige
forhandlinger. Skal det avholdes muntlige forhandlinger, skal samtlige
parter innkalles til disse, jf. § 56d. I tilfeller som nevnt i tredje ledd
tredje punktum, kan muntlige forhandlinger avholdes uten at innehaveren
av nettstedet innkalles.
Dersom det er fare ved opphold, kan retten treffe avgjørelse
om pålegg uten at begjæringen forelegges for motpartene.
§ 56f Rettens avgjørelse
Begjæringen avgjøres ved kjennelse. Avgjørelsen skal nevne
partene.
Tas begjæringen til følge, skal retten i kjennelsen angi
hvilke tiltak tjenesteyterne skal iverksette for å etterkomme pålegget
og innen hvilken frist tiltakene skal være iverksatt. Retten kan
bestemme at pålegget skal ha begrenset varighet. Når begjæringen
avgjøres uten at innehaveren av nettstedet eller tjenesteyterne har
hatt anledning til å uttale seg, jf. § 56e tredje ledd tredje punktum
og § 56e femte ledd, kan retten stille som vilkår for ikrafttredelse
av pålegget at rettighetshaveren stiller sikkerhet for mulig erstatning
til saksøkte. Retten kan bestemme at sikkerhetsstillelsen skal ha
begrenset varighet. Pålegges saksøkeren å stille sikkerhet, skal
retten fastsette en frist for å stille sikkerheten. Pålegget trer
ikke i kraft før sikkerhet er stilt.
Tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4 gjelder tilsvarende i saker
om pålegg etter dette kapitlet. Sikkerhet som saksøkeren har stilt
for mulig erstatning til saksøkte, kan begjæres frigitt når det
er gått mer enn tre måneder etter at saksøkte fikk underretning
om at pålegget er falt bort eller opphevet uten at det er fremmet
krav om erstatning for retten.
Når retten har besluttet pålegg etter fremgangsmåten i
§ 56e tredje ledd tredje punktum eller § 56e femte ledd, skal en
saksøkt som har rett til å begjære etterfølgende forhandlinger etter
§ 56g, opplyses om dette.
§ 56g Etterfølgende forhandlinger
Når retten har gitt pålegg om tiltak for å hindre eller
vanskeliggjøre tilgang til et nettsted uten at innehaveren av nettstedet
har hatt anledning til å uttale seg, jf. § 56e tredje ledd tredje
punktum, kan innehaveren av nettstedet kreve etterfølgende forhandlinger om
pålegget. Det samme gjelder for samtlige saksøkte når retten har
besluttet pålegg etter § 56e femte ledd.
Samtlige parter, jf. § 56d, skal ha anledning til å uttale
seg om en begjæring om etterfølgende forhandlinger. Reglene i §
56e tredje ledd tredje punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende
ved etterfølgende forhandlinger.
Etter at etterfølgende forhandlinger er gjennomført, treffer
retten ved kjennelse ny avgjørelse hvor den helt eller delvis stadfester,
endrer eller opphever sin første avgjørelse.
Den som har anledning til å kreve etterfølgende forhandlinger,
kan ikke påanke tingrettens avgjørelse. Når pålegg er besluttet
uten at innehaveren av nettstedet har hatt anledning til å uttale
seg, jf. § 56e tredje ledd tredje punktum, kan innehaveren av nettstedet
kreve etterfølgende forhandlinger selv om avgjørelsen er påanket.
Dersom en ankesak ikke er avgjort når innehaveren krever etterfølgende
forhandlinger, skal behandlingen av ankesaken stanses. Ankesaken
og avgjørelser i ankesaken som gjelder sakens realitet, faller bort
dersom tingretten treffer ny realitetsavgjørelse etter etterfølgende
forhandlinger.
Tingrettens avgjørelse truffet på grunnlag av etterfølgende
forhandlinger kan påankes.
§ 56h Gjennomføring av pålegg
Et pålegg om å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til
nettsted gjennomføres etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel
13 V. Saksøkeren kan begjære gjennomføring når fristen for å iverksette
tiltak har løpt ut, jf. § 56f andre ledd første punktum. Dersom
saksøkeren er pålagt å stille sikkerhet etter § 56f andre ledd tredje
punktum, kan ikke saksøkeren begjære gjennomføring før sikkerhet
er stilt.
§ 56i Opphevelse av pålegg
Dersom det settes frem nye bevis eller det foreligger endrede
forhold som godtgjør at grunnlaget for pålegget ikke lenger er til
stede, skal retten på begjæring fra en saksøkt eller annen med rettslig
interesse oppheve pålegget.
Begjæringen fremsettes for Oslo tingrett. Den forelegges
for partene. Bestemmelsene i § 56e tredje ledd tredje punktum og
fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Avgjørelsen treffes ved kjennelse. Kjennelse som opphever
et pålegg får ikke virkning før den er rettskraftig.
§ 56j Bortfall av pålegg
Et pålegg om å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til
nettsted faller bort uten opphevelse:
a) når en fastsatt tid for pålegget er løpt ut,
b) når saksøkeren er gitt en frist for å stille sikkerhet,
og fristen oversittes, eller
c) når saksøkeren gir avkall på sin rett etter pålegget.
Frist som nevnt i første ledd bokstav b kan på begjæring
forlenges. Forlengelse kan bare gis dersom begjæringen kommer inn
innen utløpet av fristen. Forlengelse kan etter samme regler gis
på ny.
Enhver av de saksøkte kan kreve at retten treffer avgjørelse
om at pålegget er falt bort etter første ledd. Bestemmelsene i §
56i andre og tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 56k Sakskostnader
I sak om begjæring om pålegg kan en tjenesteyter bare ilegges
ansvar for saksøkerens sakskostnader etter tvisteloven kapittel
20 i ankesak der tjenesteyteren har anket. For øvrig gjelder bestemmelsene
om sakskostnader i tvisteloven kapittel 20.
§ 56l Erstatning ved opphevelse
og bortfall av pålegg
Dersom et pålegg om å hindre eller vanskeliggjøre tilgang
til nettsted er opphevet eller bortfalt, og det viser seg at det
ikke var grunnlag for saksøkerens begjæring da pålegget ble besluttet,
plikter saksøkeren å erstatte den skade saksøkte har lidt som følge
av pålegget og ved de skritt som har vært nødvendige for å avverge
pålegget eller å få det opphevet.
Krav om erstatning etter denne paragrafen kan gjøres gjeldende
for Oslo tingrett i sak om opphevelse eller bortfall av pålegget,
eller ved ordinært søksmål.
§56m Forholdet til tvisteloven
Tvisteloven kapittel 1 til 3, §§ 4-1 og 4-7, § 9-6, kapittel
11 til 15, kapittel 16 unntatt §§ 16-1, 16-2, 16-8, 16-10 og §§
16-15 til 16-19, kapittel 18, kapittel 19 unntatt §§ 19-11, 19-12
og § 19-13 første og andre ledd og kapittel 20 til 31 gjelder tilsvarende
i saker om pålegg så langt de passer og ikke annet følger av §§
56c til 56m i loven her.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.