Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, vil vise til regjeringens forslag til endringer i åndsverkloven.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til at formålet er å styrke rettighetshavernes muligheter for håndheving av sine rettigheter ved krenkelser på Internett, for eksempel ved ulovlig fildeling og ulovlige strømmingstjenester. Flertallet er tilfreds med at regjeringen ved utformingen av lovforslaget har lagt vekt på å finne balanserte løsninger som ivaretar andre hensyn som håndheving av rettigheter på Internett berører, slik som personvern, rettssikkerhet og ytringsfrihet. Flertallet merker seg at det ikke foreslås tiltak som kan medføre at enkeltpersoner utestenges fra Internett.

Flertallet vil vise til at det foreslås at rettighetshavere gis mulighet til å registrere IP-adresser som er benyttet til antatte opphavsrettskrenkelser. Videre vil flertallet presisere at dette ikke er noe nytt, men at det er konsesjonskravet som nå oppheves. Flertallet mener i likhet med regjeringen at dette er viktig for at rettighetshavere skal kunne føre bevis for at rettigheter etter åndsverkloven er krenket. Flertallet viser til at rettighetshavere vil kunne foreta slik registrering uten konsesjon, men det må meldes fra til Datatilsynet, som kan føre kontroll med hvordan dette gjennomføres.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener dette er en god og riktig løsning og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig at det er rettighetshavere som faktisk foretar innsamling, og at det er gode grunner til å ha kontroll med en slik ordning. Disse medlemmer mener at hensynet til personvern tilsier at det vil være riktig å beholde en konsesjonsordning for rettighetshavere som ønsker å registrere IP-adresser grunnet antatte opphavsrettskrenkelser. Disse medlemmer vil derfor gå imot innføringen av bestemmelsen i ny § 56a.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at det også foreslås egne regler om at rettighetshavere kan gå til domstolene for å få utlevert informasjon om hvilket internettabonnement som kan knyttes til opphavskrenkelsene. Flertallet merker seg at Høyesterett har fastslått at rettighetshavere kan få utlevert slike abonnementsopplysninger etter reglene i tvisteloven. Flertallet mener det er viktig at forslaget innebærer en klargjøring av denne adgangen, og at terskelen for å utlevere slike opplysninger ikke senke og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil presisere at utlevering av abonnentopplysninger bak en IP-adresse til rettighetshavere ikke nødvendigvis vil avsløre identiteten til den internettbrukeren som har krenket opphavsretten. Disse medlemmer viser til at mange fremdeles benytter usikrede trådløse nett som uvedkommende kan ta i bruk til ulovlig fildeling uten at innehaver av internettabonnementet er kjent med dette. Utlevering av identitet vil altså også kunne skje der abonnenten er uskyldig. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at Datatilsynet i sin høringsuttalelse påpeker at problemstillingen rundt ansvar for usikrede trådløse nett ikke er godt nok problematisert.

Disse medlemmer har merket seg at det ikke skal tillegges vekt at abonnenten kan være uskyldig når det vurderes om rettighetshaverne skal få utlevert abonnementsopplysninger. Samtidig er det i den nye lovbestemmelsen lagt inn en tidsforsinkelse slik at abonnenten først etter én måned skal få informasjon om at opplysningene er utlevert. Disse medlemmer mener en så lang tidsforsinkelse medfører en uheldig svekkelse av personvernet. Disse medlemmer vil påpeke at det særlig for familier og kollektiv med trådløse nett hjemme, enten nettet er åpent eller ikke, vil være vanskelig å huske hvem som brukte nettet på det aktuelle tidspunktet, og ikke minst å frembringe bevis for dette fire til fem uker etter hendelsen. Disse medlemmer viser her til Datatilsynet, som mener at både hensyn til personvern (retten til å vite at ens personopplysninger blir utlevert til tredjepart), og det å kunne forberede sitt eget forsvar, taler for at abonnenten skal få beskjed om utleveringen så raskt som mulig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at usikkerheten rundt trådløse nettverk vil være et spørsmål som retten eventuelt vil ta stilling til i en senere sak, etter at identiteten er utlevert. Det vil da være rettighetshaveren som har bevisbyrden for at abonnenten faktisk har foretatt krenkelsen. Videre vil flertallet bemerke at å innføre regler om objektivt ansvar dersom man ikke sikrer sitt private nettverk, ikke anses å være aktuelt. Videre vil flertallet vise til at bakgrunnen for at det åpnes for tidsforsinkelse fra identiteten utleveres til personen varsles, er at rettighetshaveren – nettopp for å sikre bevis for at en bestemt person har foretatt krenkelsen – ønsker å foreta såkalt bevissikring, eksempelvis beslag av datautstyr. Umiddelbart varsel til abonnenten vil kunne føre til risiko for ødeleggelse av slike bevis.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre påpeker at personvern og ytringsfrihet er sentrale elementer i det norske demokratiet. Disse medlemmer viser til at personvernutfordringene på Internett øker som følge av en teknologiutvikling der Internett og elektronisk kommunikasjon i økende grad har blitt en del av den private sfære. Disse medlemmer er opptatt av at hensynet til personvern og ytringsfrihet blir ivaretatt når folk bruker elektronisk kommunikasjon, og viser til Datatilsynets viktige rolle.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Prop. 65 L (2012–2013), hvor det foreslås en oppmykning av vilkårene for at private aktører skal kunne overvåke trafikken på nettet og få tilgang til informasjon som identifiserer personer som er innehavere av de abonnementer som blir benyttet til antatt ulovlig trafikk. Forslaget innebærer også at det åpnes for blokkering av nettsteder som «åpenbart og i stort omfang» medvirker eller legger til rette for tilgjengeliggjøring av innhold i strid med opphavsretten. Disse medlemmer viser til at det har kommet flere kritiske høringsuttalelser til regjeringens forslag, og at IKT Norge i sin høringsuttalelse av 30. september 2011 blant annet skriver følgende:

«IKT-Norge mener det er oppsiktsvekkende at departementet sier at å fjerne krav om konsesjon ikke vil ha innvirkning for personvern. Det er grunn til å minne om at det ikke er tilfeldig at det er krav om konsesjon i dag. Dersom kravet om konsesjon bortfaller til fordel for en varslingsplikt vil flere ti- eller hundretusen rettighetshavere på egenhånd kunne starte innsamling, registrering og behandling av IP-adresser. Dette er informasjon som i dag anses som så sensitiv at det er krav om konsesjon for å sikre at behandlingen av informasjon ivaretar personvernet.»

Disse medlemmer mener at opplysninger som kan knytte en person til en IP-adresse, ikke bør kunne utleveres til andre enn politiet, og viser til at det har vært stor offentlig debatt knyttet til de negative konsekvensene av amerikanske SOPA (Stop Online Piracy Act) og ACTA (Anti-Counterfeiting Trade Agreement) mht. personvern og ytringsfrihet. Disse medlemmer påpeker at Norge allerede er en versting på personvern når det gjelder blant annet publisering av svært sensitive opplysninger om folks inntekt og formue, og at personvernet forverres ytterligere av det vedtatte Datalagringsdirektivet. Disse medlemmer viser videre til Dokument 8:55 S (2011–2012), jf. Innst. 274 S (2011–2012) fra Fremskrittspartiet, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem konkrete forslag til lovmessig vern av ytringsfrihet og anonymitet på Internett.»

For øvrig mener disse medlemmer det er viktig at regjeringen tar utfordringer knyttet til krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett på alvor. Dette er imidlertid et utfordrende felt, og disse medlemmer ser at teknologisk utvikling gjør balansegangen mellom gode tiltak og krenkelser av personvernet hårfin. Disse medlemmer mener imidlertid at prinsippet om at det er politiet som skal ha myndighet til å innhente opplysninger i forbindelse med etterforskning av mulige lovbrudd, må ligge fast.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at også private skal kunne ha mulighet til å få utlevert identitet, noe som tidligere er fastslått av Høyesterett. Flertallet merker seg at en slik mulighet er en forutsetning for privat håndheving, som er åndsverklovens hovedspor.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil videre vise til at det foreslås at domstolene kan pålegge internettilbydere å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til nettsteder hvor opphavsrett krenkes i grove tilfeller, og at terskelen for å ta det i bruk vil være svært høy. Dette flertallet merker seg at det må være tale om nettsteder som i stort omfang inneholder materiale som åpenbart krenker opphavsretten. Dette flertallet merker seg videre at dersom disse vilkårene er oppfylt, skal domstolen foreta en bred interesseavveining for å vurdere om pålegg bør gis. Videre merker dette flertallet seg at domstolen her skal veie de berørte interessene mot hverandre, og at det skal tas tungtveiende hensyn til informasjons- og ytringsfriheten. Både internettilbyderne og det aktuelle nettstedet skal gis anledning til å uttale seg før avgjørelse treffes. Dette flertallet merker seg at adgangen til å gi slike pålegg skal brukes med stor varsomhet og forbeholdes bare de mest alvorlige tilfellene. Videre vil det si at rettighetshavere gis bedre verktøy for å forfølge åpenbare ulovligheter, og dette flertallet har tiltro til at våre domstoler vil foreta gode vurderinger når dette skal avveies mot andre viktige hensyn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at fremveksten av digitale plattformer har endret betingelsene og øker spillerommet for handlinger som av de fleste vil anses som uetiske og/eller lovstridige. Dette gjelder blant annet krenkelse av andre menneskers integritet gjennom spredning av bilder og nettmobbing, og det gjelder krenkelse av andre menneskers eiendom i form av åndsverk og opphavsrettigheter. Disse medlemmer viser til at proposisjonen og de medfølgende lovforslag illustrerer til fulle disse utfordringene innenfor sistnevnte område. Selv om disse betingelsene er endret, bør imidlertid etikken være den samme. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til det sjuende bud: «Du skal ikke stjele.» Respekten for andres eiendom er fra generasjon til generasjon bygd inn som en grunnverdi for vårt samfunn. Likeledes bør tyveri på digitale plattformer oppfattes på samme måte som tyveri av fysisk eiendom. Disse medlemmer mener dette viser at det om mulig er enda viktigere enn før å styrke den moralske bevissthet hos den enkelte borger, og da særlig hos barn og unge. Det bør derfor være en særlig utfordring for foreldre og skole å bidra til dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener Kunnskapsløftet må støttes opp av et verdiløft. På samme måte som de grunnleggende ferdigheter skal inngå i alle fag og forplikte alle lærere, mener dette medlem det bør arbeides kontinuerlig med etikk, og det må arbeides med å aktualisere vår arv og formålsparagrafens fellesverdier i skolehverdagen.

Dette medlem viser i denne forbindelse til at Kristelig Folkeparti har fremmet forslag om et verdiløft i skolen, som vil bli behandlet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen våren 2013.