Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, vil vise til at Norge i bistandspolitikken har påtatt seg et særlig ansvar for FNs tusenårsmål nr. 4 og 5 om mødrehelse og bekjempelse av barnedødelighet. I tillegg til å støtte nasjonale helseprosjekter og tiltak for å støtte kvinners reproduktive helse, kanaliserer Norge midler gjennom vaksinealliansen GAVI, Det globale fondet (som arbeider for bekjempelse av hiv/aids, malaria og tuberkulose), UNICEF og frivillige organisasjoner. Komiteen vil vise til at GAVI i samarbeid med bl.a. UNICEF har en enestående måloppnåelse i sitt bistandsarbeid. Siden GAVI ble startet opp, har vaksinealliansen bidratt til å redde mer enn 5 millioner barn fra å dø i de første leveårene.

Komiteen har merket seg at målet med Riksrevisjonens undersøkelse i Malawi har vært å vurdere måloppnåelse og effektivitet i store helseinnsatser. Undersøkelsen omfatter både bilaterale helseprosjekter og budsjettstøtte. Riksrevisjonen har også undersøkt arbeidet til Det globale fondet og til GAVI. Komiteen merker seg at det er framgang i Malawi når det gjelder å redusere barne- og mødredødeligheten, men ikke tilstrekkelig til å nå de mål som var satt i helseprogrammet for 2010. Komiteen har videre merket seg at det er vesentlige svakheter ved malawiske myndigheters arbeid med å styrke det offentlige helsevesenet, bl.a. er lege- og sykepleierdekningen fortsatt lav, noe som betyr at landet er avhengig av utenlandsk helsepersonell.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,viser til at selv om det er oppnådd en klar forbedring av helsetjenestene, har Riksrevisjonen også avdekket betydelige svakheter ved oppfølgingen og bruken av bistandsmidler i helsesektoren i Malawi. Medisiner forsvinner i kjeden ut til pasienter ved sykehus og helsesentre, noe som skaper mangel på viktige medisiner. Flertallet mener det kreves langt sterkere tiltak for å forhindre slikt svinn, og forutsetter at oppfølgingen fra norske myndigheter forbedres i tråd med anbefalingene fra Riksrevisjonen.

Flertallet viser til at Norge som en av de største bidragsyterne til helsebistand til Malawi, også har et ansvar for å påse at denne bistanden kommer frem til dem som trenger den og at den blir brukt etter forutsetningene. Flertallet viser til anbefalinger fra Riksrevisjonen om at norske bistandsmyndigheter sammen med andre givere bør sette i verk tiltak for økt tilgjengelighet av helsepersonell, medisiner og medisinsk utstyr for å sikre at bistanden kommer hele befolkningen til gode.

Komiteen vil vise til at Malawi er et av verdens fattigste land, med dårlig utbygd infrastruktur og svak forvaltning. Etter komiteens mening forsterker det behovet for at Utenriksdepartementet ser nærmere på muligheten for å følge opp at bistandsmidler til Malawi framkommer i landets statsbudsjett og regnskap. Komiteen vil vise til at dette også er viktig for å redusere risikoen for misligheter og korrupsjon. Komiteen viser for øvrig til at Riksrevisjonen stiller spørsmål ved bruk av direkte budsjettstøtte til et land som Malawi, der revisjons- og kontrollordninger er svake.

Komiteen vil likevel bemerke at det viktigste er at bistandsprosjektene og helsetiltakene fungerer og gir resultater i form av redusert barnedødelighet, styrket mødrehelse og en generell forbedring av landets helsetilbud og helsetilstand.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,viser til at en stor del av den norske bistanden til Malawi gis som støtte gjennom landets statsbudsjett. Flertalleter kjent med de svakheter som er avdekket i landets finansforvaltning og at dette krever tettere oppfølging av midlene fra givers side. Flertallet forutsetter derfor at Utenriksdepartementet gjennomgår og sikrer at praksis og retningslinjer for budsjettstøtten er i samsvar med Stortingets forutsetninger, noe som også er anbefalt av Riksrevisjonen.

Flertallet mener at måten Utenriksdepartementets budsjettdokumenter er utformet på, der en stadig større andel av midlene bevilges via store sekkeposter, ytterligere vanskeliggjør Stortingets kontroll med midlene.

Flertallet viser også til at det er svakheter ved den norske ambassadens oppfølging av lokale revisjoner av helsesektorprogrammet i landet. Riksrevisjonen har avdekket flere tilfeller der det ikke er gjort rede for bruken av midlene uten at ambassaden har fulgt dette opp på en tilfredsstillende måte. Flertallet forutsetter at Utenriksdepartementet tar de grep som er nødvendige for å bringe disse forholdene i orden.

Komiteen har merket seg at Det globale fondet var den største giveren til Malawis helsesektor for budsjettåret 2011–2012. Fondet finansierer nesten all hiv/aids-medisinering. Pr. 2012 ga fondet slik medisin til 300 000 mennesker i Malawi. Komiteen har også merket seg at Malawi er helt avhengig av vaksinealliansen GAVI for å opprettholde sitt vaksineprogram. Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at Utenriksdepartementet bør påvirke de to fondene til å involvere myndighetene sterkere i arbeidet. Komiteen viser til at det kommer fram av undersøkelsen at GAVI sto for 94 prosent av kostnadene ved vaksinering av barn i 2010–2011. Komiteen har merket seg at Malawi ikke vil kunne ta over finansieringen på mange år. Men GAVIs vaksinestøtte er integrert i Malawis vaksineprogram. Til sammenligning distribuerer Det globale fondet aids- og malariamedisin gjennom andre, parallelle systemer.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen mener det er fullt ut mulig å synliggjøre midler for bl.a. GAVI og Det globale fondet i helsesektorprogrammets budsjetter og regnskap. Komiteen vil derfor be Utenriksdepartementet gjøre en særlig vurdering av dette.

Komiteen vil imidlertid vise til det Utenriksdepartementet sier i sitt svar til Riksrevisjonen om at Malawi er et av få afrikanske land som ligger an til å oppnå enkelte av tusenårsmålene. Blant annet er både barnedødeligheten og dødeligheten blant kvinner i barsel kraftig redusert. Komiteen mener at dette er oppløftende, særlig tatt i betraktning at Malawi har en brutto nasjonalinntekt pr. innbygger som er mindre enn en femtiendedel av den norske. Komiteen vil vise til at Utenriksdepartementet understreker:

«De store svakhetene i landets helsetjenester som følger av at Malawi er så fattig, er bakgrunnen for norske og andre giveres bistand til landet på denne sektoren.»

Komiteen vil også vise til at Malawi har klart å øke dekningen for behandlingen av hiv/aids fra 3 prosent i 2004 til 67 prosent i 2011 til tross for de store utfordringene landets helsesektor står overfor. Komiteen mener at slike resultater er de viktigste når Norge skal oppsummere effekten av bistanden.