Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, vil peke på at kommunene har en sentral rolle i den offentlige tjenesteytingen og at brukerne er avhengig av at kommunen har styring og kontroll med tjenestene som tilbys. Komiteen mener det er alvorlig når Riksrevisjonens undersøkelse avdekker at mange kommuner har svak kontroll og styring med tjenester som er viktige for brukerne.

For å få en oversikt over kommunenes styring og kontroll, har Riksrevisjonen valgt ut tre tjenesteområder som alle er viktige for innbyggerne – grunnskolen, hjemmetjenesten og avløpstjenesten. Komiteen tar utgangspunkt i at Riksrevisjonen har valgt ut disse tre områdene for å få et generelt bilde av kommunenes styring med offentlige tjenester.

Komiteen er imidlertid enig med departementet i at undersøkelsen i utgangspunktet ikke sier noe om kvaliteten på det kommunale tjenestetilbudet så lenge konsekvensene av manglende styring og kontroll ikke er en del av den. Komiteen mener videre at det ikke nødvendigvis er slik at det en rapporterer inn holder god kvalitet, og at det en ikke rapporterer inn har dårlig kvalitet. Men komiteen mener likevel det er alvorlig at kommunene ikke har kunnskap om kvaliteten på de tjenestene kommunens innbyggere faktisk får. Etter komiteens mening er følgene av manglende kontroll at lovbrudd ikke avdekkes, manglende oversikt over eventuelle problemer og at nødvendige forbedringer heller ikke iverksettes.

Kommunestyret er øverste ansvarlige for tjenestene i kommunene. Riksrevisjonens undersøkelse har avdekket at mange kommunestyrer ikke får rapportering om tilstanden på viktige tjenesteområder. Det er etter komiteens mening alvorlig når halvparten av kommunene i undersøkelsen ikke har fått rapportering om kvaliteten på tilbudet til demente eller kompetansen i hjemmetjenesten. Videre har fire av fem ikke fått rapportering om ernæring eller legemiddelhåndtering. Særlig med henblikk på at Helsetilsynet har avdekket svikt i demensomsorgen i hjemmetjenesten i kommunene i både 2010 og 2011, burde politikerne i kommunene etterspørre kvaliteten på de tjenestene som tilbys. Uten tilstrekkelig informasjon kan ikke kommunestyret gripe inn, prioritere eller gjøre nødvendige endringer. Det er etter komiteens mening et tankekors at det politiske nivået generelt får mye og god informasjon om innsatsfaktorer og fordeling av ressurser, men lite informasjon om kvaliteten på tjenestene slik det fremkommer av Riksrevisjonens undersøkelse.

Komiteen vil peke på at resultatene når det gjelder rapportering om ledningsfornyelse og overløp og lekkasjer i 2011, heller ikke er bra når tre av fem kommunestyrer ikke har fått rapporteringer om dette. Også på dette området må det ses hen til at kommunesektoren har et betydelig etterslep i vedlikeholdet av avløpsnettet og at mange anlegg er i så dårlig forfatning at det truer funksjonaliteten. Med dette som bakteppe bør det være i kommunepolitikernes interesse å få oversikt over tilstanden også på dette området.

Komiteen er glad for at tilstanden er bedre når det gjelder grunnskole, og registrerer at mer enn fire av fem kommunestyrer har fått rapportering om tilstanden eller kvaliteten når det gjelder læringsresultat og mobbing. Det viser at statlige sektorkrav påvirker styringen og kontrollen til kommunene. Komiteen er i likhet med Kommunal- og regionaldepartementet ikke overrasket over at det i større grad blir rapportert på områder hvor det er lovpålagt, enn der hvor det ikke er lovpålagt krav om rapportering.

Riksrevisjonens undersøkelse har avdekket at det det er forskjeller mellom små og store kommuner hva angår styring og kontroll med tjenester med nasjonale mål. Komiteen er derfor tilfreds med at Riksrevisjonen i sin tilråding har lagt vekt på at det tas særlig hensyn til små kommuner og at tiltak tilpasses de behov og utfordringer som små kommuner har. Komiteen er videre tilfreds med at flere av tiltakene Riksrevisjonen foreslår til dels er imøtekommet fra Kommunal- og regionaldepartementet, som for eksempel at departementet er i gang med å utarbeide nok en rettledning til kommunene. Komiteen er videre tilfreds med at kommunal- og regionalministeren er positiv til flere av tiltakene Riksrevisjonen tilrår, som å sette i verk ytterligere tiltak for å styrke internkontrollen, samordning av statlig politikk overfor kommunene også når det gjelder mer forenklet og samordnet regelverk for internkontroll, forbedringer av forvaltningsrevisjoner som kontrollerer resultatene i tjenestene og at departementet vil medvirke til at KOSTRA får flere indikatorer som gir informasjon om resultatkvaliteten på de kommunale tjenestene.

Komiteen har merket seg at det er uenighet mellom Riksrevisjonen og statsråden når det gjelder nivået for rapportering til kommunestyrene, hvor departementet er av den oppfatning at detaljert rapportering på alle kommunenes ansvarsområder ikke uten videre gir god styring og kontroll. Komiteen er enig i at rapportering er ett av flere virkemidler for å oppnå god styring og kontroll og at kommuner skal ha friheten til å velge hvordan de styrer virksomheten innenfor gjeldende lover og regler. Samtidig mener komiteen i likhet med Riksrevisjonen at det er nødvendig at kommunestyret får tilstrekkelig informasjon om tilstanden i det lokale tjenestetilbudet, uavhengig av hvilket styringsprinsipp en kommune benytter seg av. Komiteen kan heller ikke se at det er noen motstrid mellom disse hensynene, men vil slå fast at det viktigste må være at innbyggerne i enhver kommune får de tjenester de etter loven skal ha og at nasjonale mål gjelder for alle, uavhengig av hvilken kommune de bor i.