Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at omfanget av inngrep i industrielle rettigheter som begås av virksomheter som utelukkende eller i hovedsak driver med bevisst, storstilt og systematisk kopiering av andres produkter og varemerker, er omfattende og har økt betydelig. Komiteen legger derfor til grunn at det er behov for mer effektiv bekjempelse av slik virksomhet. Komiteen viser til at den fremlagte proposisjonen inneholder forslag til endringer i håndhevingsreglene i lovgivningen om industrielt rettsvern (patentloven, kretsmønsterloven, planteforedlerloven, designloven og varemerkeloven). Videre foreslås det også endringer i håndhevingsreglene i foretaksnavneloven og nye håndhevingsregler ved overtredelse av enkelte bestemmelser i markedsføringsloven. Komiteen viser videre til at det foreslås et nytt kapittel i tvisteloven om rett til informasjon ved krenkelse av immaterialrettigheter, og endringer i reglene i tvisteloven og tolloven om grensekontroll til sikring av immaterialrettigheter. I tillegg foreslås det endringer i straffeloven § 262 om uberettiget tilgang til fjernsynssignaler mv.

Komiteen påpeker at det fremlagte lovforslaget gjelder der hvor det gjøres inngrep mot industrielle rettigheter som ledd i næringsvirksomhet. Anskaffelse og bruk til private formål omfattes ikke. Komiteen viser videre til at tiltak mot ulovlig fildeling og andre opphavsrettskrenkelser eller krenkelser av åndsverkloven som skjer ved bruk av Internett, ikke omfattes av forslagene i proposisjonen her. Komiteen viser i denne sammenheng til Prop. 65 L (2012–2013) fremmet av Kulturdepartementet.

Komiteen er av den oppfatning at det fremlagte forslaget vil kunne legge til rette for mer effektiv bekjempelse av inngrep i industrielle rettigheter og gjøre regelverket mer oversiktlig og lettere tilgjengelig. Det er viktig å sikre mer effektiv håndhevelse av regelverket og styrke ulike rettighetshaveres rett til vederlag og erstatning. Komiteen er opptatt av å styrke kunnskapsbasert næringsvirksomhet, nyskapning og merkevarebygging i Norge, og anser lovforslaget å bidra til dette. Komiteen er videre opptatt av at norsk regelverk er harmonisert med EUs regelverk på området, selv om angjeldende EU-direktiv 2004/48/EF om håndheving av immaterialrettigheter ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Komiteen viser til at det fremlagte lovforslag i all hovedsak tilfredsstiller direktivets minimumskrav til håndhevingsmidler.

Komiteen har merket seg at lovforslaget i all hovedsak har fått bred støtte fra høringsinstansene og at departementet har tatt tilbørlig hensyn til motforestillingene som er kommet til høringsforslaget om for eksempel straff for grovt uaktsomme inngrep i næringsvirksomhet. Komiteen ber regjeringen følge utviklingen nøye og vurdere eventuelle endringer i den grad for eksempel Økokrims begrunnelser for å innføre grov uaktsomhet som skyldform skulle vise seg å ha gode grunner etter at man har høstet noe erfaring med det nye regelverket.

Komiteen har merket seg enkelte høringsinstansers forslag om ytterligere økning av strafferammene for å sikre at de særskilte etterforskningsmidlene kan benyttes for på den måten å sikre høyere prioritet på etterforskning av piratvarehandel. Komiteen ser med bekymring på tollvesenets påpekning av at for eksempel falske legemidler som Viagra har langt høyere fortjeneste enn heroin og at større og større andeler av denne handelen skjer i regi av organiserte kriminelle miljøer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til departementets begrunnelse for ikke å heve strafferammene så vidt mye nå og avventer at man gjør seg noe erfaring med den skjerpingen som her foreslås og som flertallet støtter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til høringsuttalelse fra NHO. Disse medlemmer er enige i argumentasjonen i uttalelsen, og støtter at strafferammen for krenkelse av industrielle rettigheter må utvides markert. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Patentloven § 57 annet ledd skal lyde:

Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel inntil seks år.»