Vedlegg
Jeg viser til brev av 15.mars 2013 fra Stortingets justiskomite v/komitesekretær Trude Lyng, vedlagt dok.nr. 8:39 S (2012-2013) - Representantforslag fra stortingsrepre-sentantene André Oktay Dahl, Anders B.Werp, Elisabeth Aspaker og Bent Høie om ovennevnte.
Som forslagstillerne påpeker har ønske om tilrettelegging for flere aktører, herunder konkurranseutsetting og kommersielle aktører vært tatt opp flere ganger. Hvem som skal foreta DNA-analyser i Norge på oppdrag fra politiet har som kjent vært gjenstand for utredning og politisk avklaring. Et flertall i Stortinget mener at håndtering og analyse av DNA som et potensielt bevis i en straffesak, skal skje i offentlig regi, jf. bl.a. Innst.O.nr. 23 (2007-2008), jf. Ot.prp. nr. 19 (2006-2007).
Målet med sammenslåingen av tidligere Rettsmedisinsk institutt (RMI) og Folkehelseinstituttet (FHI) har vært å samle rettsmedisinske miljøer for å styrke kvaliteten på de rettsmedisinske tjenestene, jf. Prop. 1 S (2012-2013) Helse- og omsorgsdepartementet. Det siste året har det vært en betydelig nedgang i restanser og saksbehandlingstid for DNA-saker. FHI gjennomfører tiltak for ytterligere å redusere behandlingstiden. De tilsatte har utvist både endringsvilje og endringsdyktighet i disse prosessene. Det er investert betydelig i analysekapasitet ved FHI. Norge har et relativt beskjedent saksomfang på området, og det tar tid å opparbeide nødvendig erfaring med den type høyspesialisert arbeid, som undersøkelse av biologiske spor innebærer. Det er grenser for hvor mye som kan stykkes på flere leverandører før det blir uforholdsmessig kostbart og erfaringsgrunnlaget for lite til å opprettholde nødvendig kompetanse og kvalitet på undersøkelsene. Danmark og Sverige har også bare et offentlig laboratorium. Jeg konstaterer at det ikke har vært aktuell problemstilling å avvikle «analysemonopolet» i våre naboland til tross for skiftende regjeringer med ulikt politisk ståsted.
Helse- og omsorgsdepartementet har etablert gode organisatoriske strukturer og kvalitetssystemer (akkreditering) for arbeidet, med direkte statlig, sentral finansiering. FHI ivaretar i dag politiets behov for kvalitet, effektivitet og sikker levering av rettsgenetiske tjenester. Der det er aktuelt å få flere vurderinger av samme materiale, bør en benytte miljøer med minst samme kompetansenivå og erfaringsgrunnlag som det primære analyselaboratoriet.
På bakgrunn av det ovennevnte er jeg av den oppfatning at så vel rettssikkerheten om kvaliteten på DNA-arbeidet i straffesaker er godt ivaretatt med dagens ordning, og anser det derfor ikke som nødvendig å få flere akkrediterte aktører på det nåværende tidspunkt.
Avslutningsvis viser jeg til at ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2012-2013) og 1 S Tillegg 1 (2012-2013) ble det årlige tilskuddet til Rettsgenetisk senter (RGS)ved universitetet i Tromsø overført fra Justis- og beredskapsdepartementets budsjett til helse- og omsorgsdepartementets budsjett. I forlengelsen av dette har Helse- og omsorgskomiteen bedt om en helhetlig, faglig og økonomisk, vurdering av hvordan arbeidet med rettsgenetiske tjenester hensiktsmessig kan organiseres, jfr. (Innst.11 S(2012-2013). Jeg har tillit til at helse- og omsorgsministeren følger dette opp.