Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

2. Sammendrag av Dokument 14 (2012–2013)

I arbeidsgruppens rapport kapittel 2 er det redegjort for arbeidsgruppens forslag til revisjon av en rekke regler i forretningsordenen, på enkelte punkter med flertalls- og mindretallsmerknader. Et sammendrag av forslagene er gitt i punkt 2.2 nedenfor. I rapporten kapittel 3 er det beskrevet en del øvrige endringer som arbeidsgruppen har drøftet og vurdert, men som den ikke har villet fremme konkrete forslag om, se punkt 2.3 nedenfor. Rapporten kapittel 4 inneholder arbeidsgruppens forslag til endringer i de enkelte reglene i forretningsordenen, og enkelte mindretallsforslag til slike endringer.

I § 3 annet ledd heter det at «en tjenestemann i Stortingets administrasjon» skal være sekretær i fullmaktskomiteen. Etter arbeidsgruppens mening er det unødvendig å presisere dette bare for fullmaktskomiteen, og det foreslås å stryke § 3 annet ledd.

Arbeidsgruppen foreslår en rekke endringer av beskrivelsene av de enkelte komiteenes ansvarsområder i § 14.

I § 14 nr. 1 om arbeids- og sosialkomiteen foreslås å erstatte ordet «funksjonshemmede» med «personer med nedsatt funksjonsevne».

Arbeidsgruppen foreslår å overføre saker vedrørende gjeldsordning fra finanskomiteen til familie- og kulturkomiteen, som har ansvaret for forbrukersaker, jf. § 14 nr. 3.

Begrepet «sivile vernepliktige» i beskrivelsen av justiskomiteens ansvarsområder i § 14 nr. 6 foreslås strøket, ettersom siviltjenesten ble avviklet med virkning fra 1. juni 2012.

Det foreslås videre å overføre «statsgaranti ved eksport mv.» fra finanskomiteen til næringskomiteens ansvarsområder i § 14 nr. 10. Dette er i samsvar med Stortingets vedtak 16. oktober 2012 om fordeling av rammeområder i forslaget til statsbudsjett for 2013 til de enkelte fagkomiteene, der statsgarantiordninger for eksport ble flyttet fra rammeområde 20 under finanskomiteen til rammeområde 9 under næringskomiteen, jf. omtalen i Innst. 1 S (2012–2013) s. 1.

Arbeidsgruppen peker på at beskrivelsen av finanskomiteens ansvarsområder i § 14 nr. 4 er utdatert og uhensiktsmessig på en del punkter. Det foreslås derfor å forenkle bestemmelsen en del, og formulere den slik:

«Finanskomiteen: Saker om økonomisk politikk, finansadministrasjon, finansmarked, regnskap og revisjon, folketrygdens inntekter og skatter, avgifter og toll. Om behandlingen av statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet vises til § 43.»

Forslaget går også ut på å flytte «rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner» fra finanskomiteens ansvarsområder til § 14 nr. 8 om kommunal- og forvaltningskomiteens ansvarsområder.

Endelig foreslås det å presisere i § 14 nr. 11 at transport- og kommunikasjonskomiteen bare har ansvar for generelle saker om telekommunikasjon og elektronisk kommunikasjon. Dette får klarere frem at mer fagspesifikke saker om slike kommunikasjoner faller under de enkelte fagkomiteenes ansvarsområder.

Arbeidsgruppen foreslår at reglene om presidentskapets samtykke til at varamedlemmer i utenriks- og forsvarskomiteen kan delta på møter også i den utvidete utenriks- og forsvarskomité (DUUFK), jf. § 16 fjerde ledd, gjøres gjeldende også for varamedlemmer i andre komiteer som deltar på fellesmøter med DUUFK. Etter arbeidsgruppens vurdering bør det være samme regler for varamedlemmers deltakelse i DUUFK uavhengig av hvilken komité de er varamedlemmer i. Det foreslås å opprette et eget ledd i § 16 med regler om DUUFKs fellesmøter med andre komiteer, der det også vises til reglene i sjette ledd om at møtene og innkallingene til DUUFK skal være hemmelige.

Etter arbeidsgruppens vurdering er det ikke behov for like strenge regler for varamedlemmers deltakelse i Europautvalget som i DUUFK. Arbeidsgruppen foreslår derfor å forenkle varaordningen i Europautvalget, slik at varamedlemmer i utenriks- og forsvarskomiteen, og varamedlemmer i andre komiteer som deltar i konsultasjoner i Europautvalget, uten videre kan møte også i Europautvalget.

Arbeidsgruppen foreslår å erstatte kravet i § 25 første ledd om at møter i komiteene skal «kunngjøres før møtet ved oppslag i stortingsbygningen» med en mer fleksibel regel om at møtene skal «kunngjøres på egnet måte».

Det er ikke gitt regler i forretningsordenen om avstemninger i komiteene (bortsett fra spredte mindretallsrettigheter), og derfor heller ikke regulert hva som skal skje når avstemninger ender med stemmelikhet. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det tas inn regler i forretningsordenen om dette, i form av en egen paragraf (ny § 26).

Etter arbeidsgruppens vurdering bør det presiseres at hovedregelen er at komitévedtak fattes med alminnelig flertall. Når det gjelder hva som skjer ved stemmelikhet, mener arbeidsgruppen at komitélederen bør ha dobbeltstemme ved alle voteringer bortsett fra ved valg, og at fungerende leder får dobbeltstemmen når komitélederen er fraværende. Ved valg kan det være grunn til å bruke de mer kompliserte reglene for slike avstemninger i Stortinget i gjeldende § 59 annet ledd analogisk, og det foreslås å ta inn en henvisning dit.

Ettersom det foreslås en ny § 26, foreslår arbeidsgruppen også å omnummerere alle etterfølgende paragrafer. I så fall blir gjeldende §§ 26 til 39 nye §§ 27 til 40 (det foreslås også en ny § 41, jf. punkt 2.2.14 nedenfor).

Etter gjeldende § 26 første ledd tredje punktum er det komiteen som «med vanlig flertall» beslutter både om det skal avholdes høring og hvem som skal anmodes om å møte.

Arbeidsgruppens flertall, medlemmene Høybråten, Kielland Asmyhr, Helleland, Hagen, Meltveit Kleppa, Syversen og Tenden, mener at en tredjedel av komiteens medlemmer bør kunne kreve at komiteen skal avholde høring, og bestemme hvem komiteen skal anmode om å møte til høring. For at dette ikke skal føre til at komiteen må avholde høring i uforholdsmessig mange saker, foreslår arbeidsgruppens flertall også at et annet mindretall i komiteen (en annen tredjedel av komiteens medlemmer) skal kunne bringe spørsmålet om å avholde høring inn for presidentskapet for avgjørelse i hvert enkelt tilfelle.

Dersom det vedtas en slik generell mindretallsrettighet til å kreve høring, er det ikke behov for den særlige mindretallsrettigheten i gjeldende § 26 annet ledd tredje punktum, eller den særlige mindretallsretten til å kreve komitéhøring i kontrollsaker i kontroll- og konstitusjonskomiteen i § 15 femte ledd. Videre foreslås det å flytte regelen i gjeldende § 26 første ledd femte punktum om at de som innkalles til høring møter frivillig og selv avgjør om de vil besvare komiteens spørsmål, til nye § 27 fjerde ledd.

Et mindretall i arbeidsgruppen, medlemmet Torve, mener det ikke er behov for innføring av slike mindretallsrettigheter som flertallet foreslår, og at regelen i gjeldende § 26 første ledd derfor bør beholdes slik den lyder i dag.

Det kan være av stor betydning både for resultatet og for den enkelte representant at alle har anledning til å være til stede under debatten og voteringen over grunnlovsforslag. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det tas inn en regel i nye § 27 om at det ikke er adgang til å avholde høringer i komiteene mens grunnlovsforslag blir behandlet i plenum. Regelen i gjeldende § 26 syvende ledd tredje punktum om forbud mot åpne kontrollhøringer når det er møte i Stortinget, kan i så fall flyttes til det nye tredje ledd. Det foreslås også enkelte andre justeringer av gjeldende § 26, som blir nye § 27.

Et mindretall i arbeidsgruppen, medlemmet Tenden, mener at det i tillegg til forbudet mot høringer under behandlingen av grunnlovsforslag bør være et generelt forbud mot kontrollhøringer når det er møter i plenum, også under den ordinære spørretimen.

Partigrupper med mindre enn 11 representanter har ikke medlemmer i alle komiteer, og det kan derfor være vanskelig for små partigrupper å få tilstrekkelig informasjon om saker som behandles i komiteer som partiet ikke har medlem i. Arbeidsgruppen mener derfor at alle partigrupper bør gis mulighet til å få tilgang til dokumenter i alle komiteer, og foreslår en regel om at presidentskapet kan samtykke til at ett medlem i partigruppen får tilgang til alle dokumenter i en bestemt komité som partigruppen ikke har medlem i. Dette vil bare omfatte utkast til innstillinger og andre dokumenter som alle de ordinære komitémedlemmene har tilgang til. Det foreslås også å stille som vilkår for å få slik tilgang at den aktuelle representanten blir bundet av de samme reglene om konfidensialitet og behandling av komiteens dokumenter som gjelder for de ordinære medlemmene av komiteen.

Arbeidsgruppen gir uttrykk for at også rådgivere i partigruppene for den representanten som gis slik tilgang til komitédokumenter, kan gis tilgang til komiteens dokumenter, på linje med representanten selv. Arbeidsgruppen har imidlertid ikke sett det som nødvendig å presisere dette i forretningsordenen.

I gjeldende § 29 er det fastsatt at statsråden skal få anledning til å uttale seg om et representantforslag dersom komiteen «finner at et representantforslag helt eller delvis bør imøtekommes og at saken egner seg for avgjørelse i Stortinget uten nærmere utredning». Arbeidsgruppen foreslår i tillegg å ta inn en regel om at en tredjedel av komiteens medlemmer i alle tilfeller skal kunne kreve at komiteen sender brev til en statsråd med anmodning om statsrådens uttalelse om et representantforslag, altså også i tilfeller der komiteens flertall ikke vil imøtekomme representantforslaget.

Dersom komiteen finner at det er behov for ytterligere utredning før det tas realitetsstandpunkt til forslaget, bør den «gi innstilling om at forslaget oversendes regjeringen til utredning og uttalelse», jf. gjeldende § 29 tredje punktum. Denne bestemmelsen foreslås videreført som nytt annet ledd annet punktum i nye § 30.

Det foreslås også å ta inn regler i det nye annet ledd om hvilke øvrige vedtak komiteen kan gi tilråding om når det gjelder representantforslag. Ved siden av at forslaget vedtas eller at det sendes til utredning og uttalelse, kan det være aktuelt å tilrå at Stortinget avviser forslaget. Arbeidsgruppen foreslår at uttrykket «avvise» reserveres for tilfeller der komiteen mener at Stortinget ikke bør ta et forslag til videre behandling av formelle grunner. Dette er i tråd med juridisk terminologi på andre rettsområder.

I siste punktum i gjeldende § 29 er det fastsatt at dersom komiteen finner at forslaget ikke bør gis tilslutning, bør den «uten videre fremme innstilling om at forslaget ikke bifalles». Arbeidsgruppen mener at denne bestemmelsen er uheldig av flere grunner, og foreslår at det i stedet tas inn en regel om at det normalt skal gis innstilling om at representantforslaget – som et dokument – «vedlegges protokollen». Dermed vil representantforslaget som ligger til grunn for saken alltid «utkvitteres». I tillegg kan det fremmes innstilling om de vedtakene som komiteen måtte ønske. De eneste tilfellene der det ikke vil være nødvendig å tilrå at representantforslaget vedlegges protokollen, er dersom det gis tilråding om at hele representantforslaget avvises av formelle grunner eller at det oversendes regjeringen til utredning og uttalelse.

Arbeidsgruppen foreslår altså at det presiseres i nye § 30 annet ledd at komiteen ved behandling av representantforslag bare kan gi tilråding om de nevnte vedtaksformene, og i hvilke tilfeller de forskjellige tilrådingene er aktuelle. Arbeidsgruppen understreker at en slik regel om hvilke tilrådinger komiteen kan gi, ikke vil hindre Stortinget i å fatte de vedtak Stortinget vil, som konklusjon på eller i tilknytning til saken.

Arbeidsgruppen foreslår også enkelte andre justeringer av paragrafen.

I gjeldende § 29 første punktum er det fastsatt at komiteen skal gi innstilling til Stortinget om representantforslag som komiteen får til behandling. Komiteene vil imidlertid ha plikt til å gi innstilling til Stortinget om alle saker de får til behandling fra Stortinget. Arbeidsgruppen foreslår at dette fastsettes som en generell plikt, som tas inn i nye § 31 første ledd første punktum.

Etter gjeldende § 33 første ledd annet punktum kan presidentskapet beslutte at det i et stortingsmøte som varer utover kvelden skal være en pause mellom kl. 16.00 og kl. 18.00. Etter at denne regelen ble vedtatt 10. februar 2011 (jf. Innst. 199 S (2010–2011) fra Stortingets presidentskap), har det vært avholdt møtepauser under et svært lite antall møter. Arbeidsgruppen foreslår derfor å oppheve regelen om møtepauser mellom kl. 16.00 og 18.00 som en fast ordning, og i stedet ta inn en regel som gir presidentskapet en generell adgang til å beslutte at det skal holdes pause i et stortingsmøte. Dette kan være aktuelt også i andre tilfeller enn ved møtepause før et kveldsmøte.

I gjeldende § 37 femte ledd heter det at en sak som er endelig avgjort, ikke kan bringes frem igjen eller tas opp på nytt i samme stortingssesjon. Bestemmelsen gjelder for hele saker, og gir ikke adgang til å avvise enkeltforslag for eksempel i et representantforslag, selv om forslaget har blitt behandlet og avgjort tidligere i sesjonen.

Arbeidsgruppen mener at dette er lite hensiktsmessig, ettersom mange representantforslag inneholder en rekke enkeltforslag, og det relativt ofte hender at ett eller flere av disse forslagene er behandlet tidligere i sesjonen. Arbeidsgruppen foreslår derfor at avvisningsregelen i gjeldende § 37 femte ledd bør gjelde for forslag, og ikke bare for hele saker.

Et mindretall i arbeidsgruppen, medlemmet Kielland Asmyhr, stiller seg i hovedsak bak arbeidsgruppens forslag, men mener at forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet ikke bør være til hinder for at forslag om det samme tas opp til behandling senere i samme stortingssesjon.

Etter arbeidsgruppens mening bør det tas inn regler i forretningsordenen om behandlingen av forslag om utsettelse av en sak som er tatt opp til behandling i Stortinget. Det foreslås at regler om dette gis i en ny paragraf (nye § 41).

Det kan være aktuelt å fremme forslag om at behandlingen av saken utsettes til et senere stortingsmøte, eller forslag om at saken sendes tilbake til komiteen for videre forberedende behandling. Arbeidsgruppen foreslår en regel om at forslag om utsettelse av saken til et senere stortingsmøte må tas opp til behandling og votering straks. Det foreslås også at det fastsettes at Stortinget må ta den utsatte saken til behandling innen utgangen av samme stortingssesjon. Disse presiseringene er ikke nødvendige dersom saken sendes tilbake til en komité, ettersom det da vil være opp til komiteen å fremme ny innstilling om saken til Stortinget.

Ettersom det foreslås en ny paragraf (i tillegg til nye § 26, se punkt 2.2.6 ovenfor), blir nummereringen av alle etterfølgende paragrafer forskjøvet med to numre (§§ 40 følgende blir nye §§ 42 følgende).

I gjeldende § 41 fjerde ledd heter det at finanskomiteen «samtidig» med avgivelse av innstilling om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet (finansinnstillingen, Innst. 2 S), skal avgi «innstilling vedrørende skatter og avgifter og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner» (Innst. 3 S). I praksis har også Innst. 4 L om endringer i lovgivningen om skatter, avgifter og toll blitt avgitt samtidig med Innst. 2 S.

Dette innebærer at finanskomiteen på den korte tiden som er til rådighet må arbeide parallelt med flere omfattende innstillinger. Arbeidsgruppen mener at dette er lite hensiktsmessig, og foreslår at det åpnes for at Innst. 3 S kan avgis etter finansinnstillingen. Videre foreslår arbeidsgruppen at ordene «rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner» tas ut av bestemmelsen, ettersom det også foreslås at dette overføres til kommunal- og forvaltningskomiteens ansvarsområde i § 14 nr. 8 (se punkt 2.2.2 ovenfor). Dette kan medføre at Stortinget vil treffe det endelige vedtaket om rammetilskudd til kommunesektoren et par uker senere enn med dagens ordning, men etter arbeidsgruppens vurdering vil dette neppe få særlige konsekvenser for kommunenes og fylkeskommunenes budsjettarbeid.

Uten presiseringen av at innstillingen om skatter og avgifter skal avgis «samtidig» med finansinnstillingen, vil bestemmelsen i gjeldende § 41 fjerde ledd etter arbeidsgruppens vurdering bli overflødig, og det foreslås at dette leddet strykes (i nye § 43). Det foreslås også enkelte andre, mindre justeringer av paragrafen.

Arbeidsgruppen har vurdert flere tiltak for å sikre og styrke mulighetene for å ta opp dagsaktuelle tema til debatt i Stortinget.

Arbeidsgruppen foreslår at komiteene gis anledning til å ta opp enkelte saker eller tema til en bredere debatt i Stortinget, der lederne for partifraksjonene i komiteen får adgang til et ubegrenset antall innlegg. Dette vil kunne stimulere til en bred debatt om særlig viktige eller aktuelle tema. Forslaget går ut på at den enkelte komité skal kunne ta initiativ til et slikt debattopplegg inntil to ganger per stortingssesjon. Dette skal kunne gjøres ikke bare i saker som komiteen har fått til behandling, men komiteene skal også ellers kunne ta selvstendig initiativ til slike debatter om tema som faller innenfor komiteens ansvarsområde.

En regel om dette foreslås tatt inn i § 22 syvende ledd. Det foreslås også en særregel om taletiden i slike debatter i nye § 51 tredje ledd (gjeldende § 49 tredje ledd).

Etter gjeldende § 66 første ledd tredje punktum bør stortingspresidenten normalt avvise interpellasjoner om blant annet: «b) saker som er under behandling i komiteene, c) saker som det er gitt innstilling om, men som ennå ikke er behandlet av Stortinget». Noen saker, for eksempel representantforslag, kan inneholde en rekke enkeltforslag som dekker et bredt spekter av temaer. Arbeidsgruppen mener det er uheldig om slike «vidtfavnende» saker blir til hinder for senere interpellasjoner om ett av temaene som berøres i saken.

Arbeidsgruppens flertall, medlemmene Høybråten, Torve, Helleland, Hagen, Meltveit Kleppa, Syversen og Tenden, foreslår derfor at avvisningsgrunnene i gjeldende § 66 mykes opp, slik at stortingspresidenten ikke må avvise interpellasjoner som gjelder enkeltforslag som tidligere er tatt opp i en omfattende sak. Arbeidsgruppen foreslår at det tas inn en tilføyelse om dette etter punktoppstillingen i nye § 68 første ledd tredje punktum.

Et mindretall i gruppen, medlemmet Kielland Asmyhr, mener at det ikke bør være noen begrensninger i adgangen til å fremme interpellasjoner (bortsett fra at de ikke kan angå noe som faller utenfor regjeringens ansvarsområde). Etter dette medlemmets mening bør derfor avvisningsgrunnene i gjeldende § 66 første ledd annet punktum bokstav b, c og d oppheves.

Etter gjeldende § 68 tredje ledd kan det bare stilles til sammen to spørsmål til skriftlig besvarelse og spørsmål i spørretimen per kalenderuke. Etter arbeidsgruppens vurdering kan denne regelen ha ført til at det blir innlevert færre spørsmål til den ordinære spørretimen. Som et bidrag til å revitalisere spørretimen foreslår arbeidsgruppen derfor at representantene skal kunne stille to spørsmål til skriftlig besvarelse per uke selv om de også innleverer spørsmål til den ordinære spørretimen.

Etter gjeldende § 71 annet ledd må spørsmål til den ordinære spørretimen innleveres «senest kl. 14.00 siste torsdag før spørretimen», det vil si seks dager før spørretimen avholdes. Et mindretall i arbeidsgruppen, medlemmet Kielland Asmyhr, mener at en kortere frist vil gjøre det mulig å stille mer dagsaktuelle spørsmål enn i dag. Dette medlemmet foreslår derfor at fristen for innlevering av spørretimespørsmål settes til senest kl. 12.00 siste mandag før spørretimen.

Arbeidsgruppens flertall mener at den gjeldende fristen på seks dager før spørretimen avholdes er hensiktsmessig, særlig for at statsrådene skal ha mulighet til å forberede seg og kunne gi presise og utfyllende svar. Flertallet går derfor ikke inn for å forkorte denne fristen.

Arbeidsgruppen foreslår også noen mindre justeringer av ord og begreper i forretningsordenen:

  • Ordet «referatsaker» i gjeldende § 32 annet ledd fjerde punktum endres til «saker som skal refereres» (i nye § 33).

  • Ordet «kart» i gjeldende § 38 annet ledd bokstav c erstattes med «dagsordenen» (i nye § 39).

  • Betegnelsen «Reglement om register for representantenes verv og økonomiske interesser» i gjeldende § 74 endres til «reglement om register for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser» (i nye § 76), som er den offisielle betegnelsen på reglementet.

Som nevnt har arbeidsgruppen drøftet en del øvrige mulige endringer av forretningsordenen, som en enstemmig arbeidsgruppe ikke har villet fremme forslag om, i rapporten kapittel 3.

I representantforslag 84 S (2011–2012) ble det foreslått å ta inn en regel i gjeldende § 70 første ledd nytt tredje punktum om at statsministeren, med mindre særlige hensyn tilsier noe annet, skal møte i den muntlige spørretimen minst én gang per måned. Representantforslaget ble behandlet av Stortingets presidentskap i forrige stortingssesjon, og det ble gitt innstilling om at det «vedlegges protokollen», jf. Innst. 288 S (2011–2012). Innstillingen ble enstemmig bifalt i Stortingets møte 22. mai 2012.

Det ble særskilt presisert i mandatet at arbeidsgruppen skulle vurdere det nevnte representantforslaget. I Dokument 14 (2012–2013) punkt 3.1 peker arbeidsgruppen på at det i dag er praksis for at statsministeren møter i spørretimen omtrent én gang i måneden, og at det synes å være unison enighet både fra regjeringen og Stortingets side, og fra posisjons- og opposisjonspartiene, om at dette er en god ordning. Etter arbeidsgruppens mening bør den likevel praktiseres med en viss grad av fleksibilitet, og arbeidsgruppen ser det derfor ikke som nødvendig å regulere dette i forretningsordenen.

Komiteenes adgang til å stille spørsmål til en statsråd for å belyse bestemte saker som komiteen har til behandling, er etablert gjennom langvarig praksis. Men denne ordningen har bare indirekte kommet til uttrykk i forretningsordenen § 24.

Arbeidsgruppen har vurdert om det bør tas inn en regel i forretningsordenen som utvetydig slår fast at komiteene kan stille spørsmål til statsrådene om saker som komiteen har til behandling. Dette ville gi et klarere rettslig grunnlag for denne spørsmålsordningen. Arbeidsgruppen har også drøftet enkelte problemstillinger i tilknytning til eventuell regulering av slike spørsmål i forretningsordenen.

Etter en samlet vurdering har arbeidsgruppen likevel kommet til at dagens praksis fungerer tilfredsstillende, og har derfor ikke fremmet forslag om en ny bestemmelse i forretningsordenen om skriftlige spørsmål fra komiteene.

Etter gjeldende praksis er det bare helt unntaksvis at en stortingsrepresentant vil være inhabil til å delta i behandlingen av en sak i Stortinget. Men også ut over slike tilfeller kan det tenkes at en representant vil be om å bli fritatt fra å delta i behandlingen av en sak fordi representanten har en særlig sterk personlig interesse i saken.

Arbeidsgruppen mener at det ikke er ønskelig å ta detaljerte inhabilitetsregler inn i forretningsordenen, men drøfter om det kan være grunn til å ta inn en regel om behandlingen av eventuelle spørsmål om en representants habilitet. Arbeidsgruppen har også laget utkast til en slik regel, men har som nevnt ikke fremmet forslag om at en slik regel bør vedtas.

Arbeidsgruppen har drøftet spørsmålet om det er behov for å ta inn regler i forretningsordenen om sanksjoner ved brudd på stortingsrepresentantenes plikter. Arbeidsgruppen har blant annet redegjort for regler om dette i andre parlamenters regelverk, og for en del prinsipielle juridiske problemstillinger når det gjelder slike sanksjonsregler.

Arbeidsgruppen har imidlertid ikke foreslått at det fastsettes slike regler i forretningsordenen. Det finnes allerede formelle sanksjoner for brudd på representantenes plikter, i form av riksrett og alminnelige strafferettslige reaksjoner. Det finnes også uformelle måter å påtale uønsket adferd på, for eksempel at presidentskapet eller stortingspresidenten henvender seg til den enkelte representant og påpeker at visse typer adferd bryter med skrevne eller uskrevne regler. Etter arbeidsgruppens mening er det derfor ikke behov for å fastsette ytterligere sanksjonsregler i forretningsordenen.

Forrige kapittelNeste kapittel