Innledning

I stortingsmeldingen presenteres regjeringens politikk for å bedre kvaliteten og pasientsikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Regjeringens mål er et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud, økt satsing på systematisk kvalitetsforbedring, bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser.

For å nå de overordnede målene for kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet skal det gjennomføres tiltak på følgende områder:

• Mer aktiv pasient- og brukerrolle

• Strukturer som støtter kvalitetsarbeidet

• Kvalitetsforbedring i tjenestene

• Større åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet

• Mer systematisk utprøving av nye behandlingsmetoder

• Bedre kvalitet gjennom kunnskap og innovasjon

Status og utfordringer

I meldingen beskrives utviklingen i kvalitetsarbeidet de siste årene og hvilke utfordringer helse- og omsorgstjenesten står overfor i dag. Det framholdes at det har vært en utvikling i retning av økende oppmerksomheten på kvalitet og pasientsikkerhet som er reflektert i sentrale politiske dokumenter. Det vises til at regjeringen i Meld. St. 16 (2010–2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015) framholder at sentrale rammebetingelser langt på vei er på plass, men at det er et behov for en overordnet drøfting av hvordan virkemidlene innvirker på kvalitet og pasientsikkerhet.

Det har vært flere prosjekter rettet mot tjenesteutvikling og kvalitetsutvikling både i den kommunale helse- og omsorgssektoren og i spesialisthelsetjenesten. I de senere årene har kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet fått en sterkere organisatorisk forankring på nasjonalt nivå.

Til grunn for dagens arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet ligger veilederen Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten «Og bedre skal det bli!» fra 2005. Veilederen inneholder et overordnet rammeverk som skal støtte tjenesten i arbeidet med å utøve tjenester med god kvalitet.

Det redegjøres for utviklingen av kvalitetsindikatorer og registre.

Det vises til at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ble opprettet i 2004, og at det ble det etablert en nasjonal enhet for pasientsikkerhet ved Kunnskapssenteret i 2007. Samme år ble Gruppe for kvalitetsutvikling i sosial- og helsetjenesten innlemmet i Kunnskapssenteret. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering ble etablert i 2007 for å tydeliggjøre aktørenes roller og ansvar i kvalitets- og prioriteringsarbeidet, bedre samhandlingen mellom nivåene og skape mer helhet i og åpenhet om kvalitets- og prioriteringsarbeidet.

Det redegjøres for den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» som startet i 2011.

Videre blir det redegjort for arbeidet med uønskede hendelser, og det vises til at det i 2010 ble etablert en utrykningsgruppe i Helsetilsynet for å bedre oppfølgingen av særlig alvorlige hendelser.

I 2011 trådte et nytt styringssystem for organisering av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten i kraft.

Fra 2012 ble det etablert et nytt system for innføring av nye metoder og ny teknologi i spesialisthelsetjenesten.

Alle norske sykehus har i 2010 og 2011 kartlagt omfang av pasientskader. Kartleggingen viser at rundt 16 prosent av pasientoppholdene både i 2010 og 2011 var forbundet med minst én skade. I 9 prosent av pasientoppholdene oppsto det skade som førte til forlenget sykehusopphold eller alvorligere konsekvenser. Det presiseres at det ikke er grunnlag for å si at Norge verken har flere eller færre pasientskader enn andre land det er naturlig å sammenlikne med.

Det uttales at selv om norske helse- og omsorgstjenester er blant de beste i verden og sentrale rammebetingelser for å sikre systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid er på plass, er det fortsatt et betydelig rom for forbedringer. De viktigste utfordringene blir oppsummert i følgende punkter:

• Kartleggingene av omfang av pasientskader viser at det er utfordringer knyttet til pasientsikkerhet.

• Helsetjenesteassosierte infeksjoner og uheldig legemiddelbruk er de vanligste årsakene til pasientskader.

• De nasjonale pasientundersøkelsene viser at pasientene gir dårlig skår på områder som ventetider, informasjon og koordinering mellom tjenestene.

• Tilsyn tyder på at det er mangelfull kvalitetsstyring og kontroll og at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet er for dårlig forankret i ledelsen.

• Det er behov for å utvikle systemer og kulturer for å lære av feil.

• Det er til dels store variasjoner i tilbudet, i diagnostikk og behandlingen av like tilstander.

• Det er behov for mer kunnskap om kvalitet og sikkerhet i tjenesten.

Kvalitetsarbeid i andre land og internasjonale organisasjoner

Det redegjøres for kvalitetsarbeid i andre land (Danmark, Sverige, Skottland, England og Nederland) og i internasjonale organisasjoner (EU, Verdens helseorganisasjon, OECD og Nordisk ministerråd,), og dette omtales som en viktig kilde til kunnskap og informasjon for å videreutvikle arbeidet i Norge. Det framholdes at selv om utfordringene varierer og helsesystemene og prioriteringene er forskjellige, står landene overfor mange av de samme problemstillingene og kan ha nytte av å lære av hverandres erfaringer.

Regjeringen er opptatt av at Norge skal videreføre engasjementet i internasjonalt samarbeid om kvalitet og pasientsikkerhet. Det framholdes at norsk helse- og omsorgstjeneste skal bygge på nasjonal og internasjonal kunnskap, og at det skal legges vekt på internasjonale anbefalinger.

En mer aktiv pasient- og brukerrolle

Regjeringen har som mål å utvikle en mer brukerorientert helse- og omsorgstjeneste. Det betyr at behov og forventninger hos pasienter, brukere og pårørende skal være utgangspunkt for beslutninger og tiltak, og at pasient og bruker skal oppleve at de blir ivaretatt, sett og hørt. Begrepet «brukerorientering» innebærer også en mer likeverdig vekting av brukerkunnskap og erfaringer på den ene siden, og fagkunnskap på den andre.

Pasienter og brukere skal få informasjon og støtte slik at de kan delta aktivt i beslutninger som angår dem. De skal bli møtt med empati og bli behandlet med verdighet og respekt, og deres verdier og preferanser skal vektlegges i utforming av tilbudet. Pasienter og brukere skal få informasjon og støtte til egenomsorg og mestring.

Som de viktigste virkemidlene for å bidra til en mer aktiv pasient- og brukerrolle framholdes å utvikle selvbetjeningsløsninger, brukervennlig informasjon og beslutningsstøtteverktøy, å styrke pasienters og pårørendes rettsstilling i tilsynssaker og å oppheve skillet mellom rettighetspasienter og ikke-rettighetspasienter. Videre handler det om å styrke helsepersonellets kompetanse i kommunikasjon, opprette koordineringsfunksjoner til støtte for pasienter og brukere, samarbeide med pasient- og brukerorganisasjonene om å styrke pasient- og brukeropplæringstilbudene, og gjennomføre brukererfaringsundersøkelser som legges til grunn for videreutvikling av tjenestene.

Regjeringen vil

• videreutvikle nettstedet helsenorge.no slik at informasjon om forhold som påvirker helse og sykdom, tilgjengelige behandlings- og omsorgtilbud, kvalitet på tilbudene og pasient- og brukerrettigheter blir lettere tilgjengelig,

• utvikle selvbetjeningsløsninger i regi av helsenorge.no som gjør det enklere for pasienter og brukere å bestille eller endre timeavtaler, få tilgang til egne helseopplysninger og komme i kontakt med helsepersonell,

• legge fram et forslag om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven for å styrke pasientenes rettigheter,

• foreslå endringer i helselovgivningen for å styrke pasienters og pårørendes rettsstilling i tilsynssaker,

• sørge for at brukerperspektivet får en sentral plass i Helsedirektoratets arbeid med å utvikle faglige retningslinjer og veiledere,

• utvikle og implementere beslutningsstøtteverktøy for å hjelpe pasienter og brukere til aktiv medbestemmelse,

• videreutvikle og implementere tiltak for å bedre kommunikasjonen mellom pasienter og brukere og helse- og omsorgspersonell,

• videreutvikle brukererfaringsundersøkelsene og utvikle flere pasient- og brukerrapporterte effektmål,

• samarbeide med pasient- og brukerorganisasjonene for å styrke pasient- og brukeropplæringstilbudene,

• stimulere til økt brukermedvirkning i forskning og innovasjon.

Strukturer som støtter kvalitetsarbeidet

Regjeringen har som mål å etablere strukturer som støtter kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet. Det handler om hvordan organiseringen av kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet, gjeldende regelverk, finansieringen av helse- og omsorgstjenesten og andre tilgjengelige styringsvirkemidler i større grad kan bidra til kvalitet og pasientsikkerhet.

Helse- og omsorgsdepartementet vil utrede muligheten for ikke å gi DRG-poeng for skader sykehuset har påført pasienten.

Regjeringen vil vurdere om flere selvadministrerte legemiddelbehandlinger som styres av spesialisthelsetjenesten, men som i dag finansieres av folketrygden, bør overføres til helseforetaksfinansiering. Regjeringen vil også vurdere om det skal gjennomføres helseøkonomiske vurderinger for visse kostbare legemidler som finansieres av folketrygden etter ordningen med individuell refusjon.

Det redegjøres for ordninger med akkreditering og sertifisering i Norge og i andre land. Det uttales at det foreløpig ikke er aktuelt å stille et generelt krav om akkreditering og/eller sertifisering av virksomheter i helse- og omsorgstjenesten, men at virksomhetene står fritt til å velge akkreditering og/eller sertifisering som verktøy for systematisk kvalitetsforbedring dersom de anser dette som hensiktsmessig. På enkelte områder hvor det i dag er krav om offentlig godkjenning av virksomheter eller deler av virksomheter, kan det være aktuelt å vurdere om akkreditering kan være en hensiktsmessig løsning, og det kan være aktuelt å stille krav om personellsertifisering på områder som stiller særlige krav til kompetanse og ferdigheter.

Regjeringen vil

• systematisere og videreutvikle virkemidler og tiltak for å støtte kommunene i kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet,

• sette kvalitet og pasientsikkerhet på dagsordenen i styringsdialogen med de regionale helseforetakene,

• videreutvikle partnerskapet med KS gjennom kvalitetsavtalen og samhandlingsavtalen,

• sette i verk et nasjonalt forsøk med kvalitetsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten,

• sende på høring forslag om en felles forskrift for internkontroll, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet,

• vurdere endringer i tannhelseloven for å styrke kvalitet og pasientsikkerhet,

• endre utrykningsgruppen i Statens helsetilsyn til en undersøkelsessenhet for behandling av varsel om alvorlige hendelser,

• gjennomføre en bred utredning om hvordan samfunnet bør følge opp alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten,

• sende på høring forslag til endringer i helselovgivningen for å styrke pasienters og pårørendes rettsstilling i tilsynssaker.

Kvalitetsforbedring i tjenesten

Regjeringen har som mål at kvalitetsarbeidet i større grad enn i dag skal være integrert i ordinær virksomhet. Det handler om å utvikle kultur for kvalitetsforbedring og læring ved å styrke kompetanse hos ledere og ansatte, forbedre og iverksette rutiner for å forebygge og lære av feil, og systematisk ta i bruk ny kunnskap, faglige retningslinjer, og annen kompetansestøtte. Resultater på kvalitet skal måles og etterspørres av ledere på alle nivåer.

Regjeringen vil

• etablere et femårig nasjonalt program for pasientsikkerhet,

• forbedre systemet for utvikling og implementering av nasjonale faglige retningslinjer og veiledere,

• stimulere til utvikling av nettverk og arenaer for læring og kvalitetsforbedring,

• videreutvikle kompetansesentrene som kunnskapsstøtte for helse- og omsorgstjenesten i kommunene,

• videreutvikle lederopplæring i helse- og omsorgstjenesten i samarbeid med KS,

• implementere nasjonal lederplattform for helseforetakene og styrke arbeidet med nasjonalt lederutviklingsprogram,

• videreutvikle og forenkle meldeordningen for uønskede hendelser.

Større åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet

Regjeringen har som mål at det skal være større åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Det understrekes at åpenhet er viktig som grunnlag for pasienter og brukeres valg av tjenester og nødvendig for å gi befolkningen informasjon om hva helse- og omsorgstjenestene yter, og om det er samsvar mellom ressursinnsats og resultat. Det er nødvendig å skaffe data på områder hvor dette mangler, gjøre dataene tilgjengelig for alle som har interesser knyttet til dem, og sørge for at dataene tas i bruk i praktisk evaluerings- og forbedringsarbeid.

Det framholdes at for å nå målet om større åpenhet må det satses langt sterkere på utvikling av kvalitetsindikatorer i årene framover.

Regjeringen vil

• legge en plan for hvilke områder som skal prioriteres og legge føringer for framdriften i arbeidet med å utvikle nye kvalitetsindikatorer,

• forbedre og effektivisere prosessen med å utvikle nye indikatorer og se utviklingsarbeidet i sammenheng med nasjonale faglige retningslinjer,

• gjennomføre et prosjekt om måling og rapportering for å kartlegge hva som rapporteres i dag og vurdere forenkling og opprydding i rutinene,

• bruke kvalitetsindikatorer mer aktivt i styringsdialogen med regionale helseforetak,

• gjennom nasjonalt helseregisterprosjekt, sørge for at sentrale helse- og kvalitetsregistre utnyttes bedre som datakilde,

• utrede etablering av et sentralt helseregister med personentydige data fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten,

• bygge opp og samordne kompetansen på indikatorområdet,

• publisere flere resultatindikatorer for spesialisthelsetjenesten og oppfordre kommuner til å publisere kvalitetsinformasjon på nettsidene,

• videreutvikle pasient- og brukerundersøkelser og utvikle pasientrapporterte effektmål.

Mer systematisk utprøving og innføring av nye behandlingsmetoder

Regjeringen har som mål å legge til rette for utvikling av nye virkningsfulle og effektive behandlingsmetoder på en trygg måte for pasientene. Det skal legges klarere rammer for utprøving og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten for å sikre faglig forsvarlighet og riktig prioritering av ressursene.

Regjeringen vil

• innføre og videreutvikle systemet for bruk av metodevurdering før nye metoder tas i bruk i spesialisthelsetjenesten,

• etablere retningslinjer for hurtig metodevurdering for ny teknologi i spesialisthelsetjenesten,

• gjennomføre hurtig metodevurdering for legemidler som finansieres av spesialisthelsetjenesten,

• endre prioriteringsforskriften for å få på plass en klarere begrepsbruk knyttet til utprøvende behandling,

• etablere nasjonale prinsipper for bruk av utprøvende behandling i spesialisthelsetjenesten,

• sørge for at prinsippene for utprøvende behandling formidles i styringsdialogen med de regionale helseforetakene og legges til grunn for arbeidet med nasjonale faglige retningslinjer og handlingsprogrammer,

• videreutvikle det nasjonale nettverket for klinisk forskning (NorCRIN) og etablere et nordisk samarbeid om kliniske multisenterstudier.

Bedre kvalitet gjennom kunnskap og innovasjon

Regjeringens mål er at forskning, innovasjon og utdanning i større grad enn i dag skal bidra til kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Det handler om å stimulere til forskning som er relevant for tjenesten, ta i bruk ny kunnskap, bruke forskning som redskap i planlegging og kvalitetssikring, og utnytte praksisnær forskning i kontinuerlig kvalitetsforbedring.

Det understrekes at godt samarbeid mellom universitets- og høyskolesektoren og helse- og omsorgssektoren er av stor betydning. Videre framholdes det at det er nødvendig med godt samarbeid mellom klinisk forskning, translasjonsforskning og grunnforskning for å utnytte forskningen effektivt. Innovasjon i helse- og omsorgstjenesten skal bidra til bedre kvalitet og pasientsikkerhet gjennom nye arbeidsrutiner og måter å levere tjenester på.

Tjenestenes behov for kompetanse skal være grunnlaget for innholdet i utdanningene. Målet er å utdanne kandidater som kan reflektere over egen yrkespraksis og bidra til systematisk kvalitetsutvikling innenfor eget fagområde. Kunnskaps- og kompetanseheving skal være en kontinuerlig prosess for å sikre forsvarlighet i pasientbehandlingen.

Regjeringen vil

• videreføre satsingen på helse- og omsorgstjenesteforskning og innovasjon og utvikle en overordnet strategi for helse- og omsorgstjenesteforskning,

• stille krav om mer systematisk bruk av kunnskapsoppsummeringer og data om forskning og kvalitet som grunnlag for å avdekke forskningsbehov og prioritere forskningsprosjekter,

• gjennomgå kompetansekravene i grunnutdanningene og vurdere kvaliteten på praksisutdanningene,

• bidra til at metoder for kvalitetsforbedringsarbeid inngår som en del av videre- og etterutdanninger for helse- og omsorgspersonell,

• vurdere nye krav til spesialistkompetanse som følge av medisinskfaglig utvikling og andre endringer i helsetjenesten,

• foreslå en ny autorisasjonsordning for helsepersonell som har utdanning fra land utenfor EØS-området.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det framholdes at i utgangspunktet skal arbeidet for å bedre kvalitet og pasientsikkerhet skje innenfor gjeldende økonomiske rammer og administrative systemer, men at det på enkelte områder kan være aktuelt å vurdere omdisponering av ressurser. Eventuelle nye tiltak for å styrke arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet vil bli fremmet i ordinære budsjettframlegg.

Arbeidet med å legge til rette for selvbetjeningsløsninger og videreutvikle nettsteder og informasjonstjenester vil kreve investeringer og midler til drift. Det samme gjelder utvikling av beslutningsstøtteverktøy for brukere og pasienter. Samtidig vil slike løsninger i noen tilfeller også kunne bidra til reduserte kostnader. Regjeringen har foreslått midler til videreutvikling av tjenestene i regi av helseportalen i statsbudsjettet for 2013.

Regjeringen foreslår å etablere en permanent enhet i Statens helsetilsyn for oppfølging av særlig alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten. I budsjettet for 2013 er det foreslått at Statens helsetilsyn skal styrkes med midler til etablering av enheten. Ut over dette inneholder ikke stortingsmeldingen forslag til organisatoriske endringer.

Arbeidet med å forbedre faglige retningslinjer og veiledere, videreutvikling og forenkling av meldesystemet for uønskede hendelser og videreutvikling av nettverk og arenaer for læring skal i utgangspunktet gjennomføres innenfor eksisterende administrative og økonomiske rammer.

I statsbudsjettet for 2013 er det bevilget midler til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Statens legemiddelverk til gjennomføring av metodevurderinger.